RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

Hirka, halelaus og jordblind

Fremmedfrykt er et tema som er betent, og minst like aktuelt nå som da Odinsbarn ble utgitt i 2013.

hex hall

Ingen bestialsk krim

For oss mennesker er det valgene vi tar opp igjennom et levd liv som kan føre til ondskap

Søk

Viser innlegg med etiketten urban fantasy. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten urban fantasy. Vis alle innlegg

fredag 20. januar 2017

Vinner av Nebulaprisen i klassen årets novelle: Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong


Siden 1965 har den amerikanske foreningen for forfattere som skriver fantasy og science fiction, SFWA, delt ut Nebulaprisen i flere klasser. Vinneren av klassen årets novelle 2015 var Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong, den har jeg lest.

Den sultne datteren fra tittelen er Meimei, historiens hovedperson og en kvinne med et kosthold som er alt annet enn vanlig. Hun tørster etter det grusomme i andre mennesker.


The leather seats smell buttery and sweet, and as I slide in and make myself comfortable, the rankness of his thoughts leaves a stain in the air.


Meimei er som du kanskje skjønner en av de vi vanligvis ville betraktet som en av de onde karakterene, men her formidles Meimei sin historie ved bruk av en førstepersonforteller, jeg-person. Dette virkemidlet lar meg som leser komme tett på hennes følelser og tanker. Hadde historien blitt fortalt fra en tredjeparts ståsted vil hun kanskje virke skremmende, grusom og kald, men slik historien står gir det leseren innsikt og forståelse for Meimeis valg.



Behind her kind eyes, a gnarled mess of ancient, ugly thoughts writhes like the tails of a rat king. I’ve never seen so many in one place. They crawl from her mouth and ears, creeping through the air on deep-scaled legs, their voices like the drone of descending locusts.
 Jeg sett at historien blir kategorisert som skrekk, men det forstår jeg ikke helt. Historien viser mørket som bor i enkelte mennesker, men jeg kan ikke si at frykten tok tak i meg under lesningen, noe som ligger i min forventning til merkelappen "skrekk". Uansett, det har vært interessant å stifte bekjentskap med en novelle fra en hittil ukjent forfatter for meg.

Hvorfor vant akkurat denne novellen Nebulaprisen?

Kanskje burde jeg ha lest de andre nominerte for å finne ut av det. Det finnes nemlig ingen jurybegrunnelse som kan gjøre meg klokere, vinneren blir kåret ved hjelp av stemmegivning blant SFWAs medlemmer. Du kan selv lese novellen gratis på nett, du finner den her.

Les mer om forfatteren:

Alyssa Wongs hjemmeside




Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

torsdag 26. mars 2015

Kort, men ikke så godt: Dinner with a Vampire av Abigail Gibbs

For et par år tilbake skrev jeg et lite innlegg om Dinner with a Vampire, en bok forlaget mente var den nye store vampyrromanen for ungdom. Boken leste jeg noen måneder etter at den ble utgitt, det er på høy tid at jeg skriver et par setninger om boka.



Var du en av de som så på Edward Cullen(Twilight) som en usunn forelskelse? Da bør du virkelig hilse på Kaspar, en av hovedpersonene i denne boka, eller kanskje ikke!. Det er virkelig ikke noe som er i nærheten av sexy med en gutt som prøver å dreåe deg, gi deg blåmerker og/eller forsøker å kvele deg. Dersom du etter alt dette fortsatt vurderer å bli kjæreste med gutten som har utsatt deg for alt dette bør du seriøst vurdere å oppsøke profesjonell hjelp(les: psykolog).

Problemet er ikke at Abigail Gibbs skriver så dårlig, men hun trenger et mer originalt plot å jobbe med. Gibbs gjorde det godt med boken som selvpublisert, men at et forlag kan trykke dette viser virkelig hvor mye bransjen av og til handler kun om penger(selvsagt skal man tjene penger, men ikke på hva som helst) og mindre om kvalitet og originalitet. Dette er en historie som er en del Twilight og liten del Fifty Shades of Grey, for unge voksne - grøss.










Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

torsdag 4. desember 2014

Scale bright av Benjanun Sriduangkaew

Kinesisk mytologi blandet med lengsel, selvransakelse og det det urbane liv i nåtidens Hongkong. Scale bright er den første novellen jeg har lest i sjangeren urban fantasy.



And so it begins:

Julienne bor i Hongkong sammen med to fjerne slektninger, de kaller seg hennes to tanter; bueskytteren som skjøt ned solene og kvinnen som lever på månen. De to er svært gamle i alder, om enn ikke i skinnet. Gjennom tantene har Julienne har fått vite at det finnes mer ved Hongkong enn hva man kan se ved første øyekast. Det er en by hvor demoner, guder og andre skapninger lever, ikke alle kan se dem, men det betyr ikke at de ikke finnes. Historien begynner en dag som starter på underlig vis; en mann på toget stiller Julienne følgende spørsmål:

What is it that you long for best, that clenches teeth and claws over the ventricles of your heart?
En bedre beskrivelse av lengsel enn setningen over skal man vel lete lenge etter?

Julienne, tantene og de andre karakterene i denne novellen er alle fascinerende. De er sammensatte og de fleste av dem er neither bad nor good. Forfatteren ser ut til å være opptatt av kjønn, eller det faktum at man ikke skal la seg begrense av sitt kjønn eller trykkes inn i en form som begrenser hva en kvinne eller mann kan eller ikke kan gjøre. En av tantene er i den opprinnelige myten en mann, her er hun kvinne, men noen ganger er det vanskelig å feste en kjønnsmerkelapp på henne. Det tror jeg kanskje er meningen fra forfatterens side, er kjønn virkelig så viktig?

Vår hovedperson er en voksen kvinne som har hatt en vanskelig start i livet, noe som gjør at hun ofte kjenner på følelsen av at angsten kommer snikende på henne. Igjennom reisen Julienne har i løpet av denne historien ser vi at selv om man er voksen så kan man fortsatt lære nye ting, både om seg selv og verden rundt seg.

Selv om Scale Bright er en novelle så var teksten ganske krevende for meg. Rent språklig var engelsken utfordrende for de små grå. Det var ikke helt Jane Austensk, men et rikt og til tider poetisk språk som krever sin leser(eventuelt en god ordbok). Jeg merket i tillegg at jeg nok ikke er så bevandret i det kinesisk mytologi eller navnskikker, så det var litt jobb å holde tungen rett i munnen for å holde styr på navn, selv om det ikke var så mange av dem.

Bli bedre kjent med den thailandske forfatteren Benjanun Sriduangkaew i dette flotte intervjuet hos A Fantastical Librarian.

Scale Bright er forfatterens første lengre novelle, den er løslig forbundet med historier hun tidligere har skrevet; "Woman of the Sun, Woman of the Moon", "The Crows Her Dragon's Gate" og "Chang'e Dashes from the Moon". Disse tre historiene er alle inkludert i ebok-versjonen av Scale-Bright, så det er neste utfordring på min leseliste.

Bokomslaget må jeg kommenteres før jeg runder av. Alt man kan se både av farger og gjenstander er relevant til selve historien - det er detaljer jeg setter pris på.










Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

mandag 11. februar 2013

Bokanmeldelse: Ild av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg

Ild skuffer ikke og er en verdig oppfølger til fenomenet Sirkelen(enda ikke plukket opp boken? Vel hva venter du på?!). En vanskelig rettssak og hjernevasking er bare noen av problemene jentegjengen støter på i den andre boken i den veldig spennende Engelsfors trilogien.



Den svenske jentegjengen(heksegjengen) kjemper fortsatt med tiden mot apokalypsen, som skal være rett rundt hjørnet. Men også denne gangen får de andre utfordringer de må ta løse på ferden frem mot endetiden. En sekt, Positiv Engelsfors, dukker opp fra tilsynelatende ingensteds og store deler av stedets befolkning har latt seg hjernevaske.

Be positive or die trying


Sektens filosofi er enkel(slik jeg antar den er i The Secret av Rhonda Byrne), tenk positivt og det vil gå deg godt, unngå folk som er negative, ja for du vet vel at alle som ikke har det så bra har seg selv å takke? Merkelige, og slettes ikke veldig positive, ting skjer rundt gruppen og hovedpersonene våre mistenker at det kan være noen med utenomjordiske krefer som står i kulissene og trekker i trådene.

Realisme

Det jeg likte særdeles godt med Sirkelen var den fine blandingen mellom fantasy og realisme, denne balansen oppretteholder forfatterne fint i Ild. Jeg syntes det er flott at Sara B. Elfgren og Mats Strandberg forteller en historie som kan få noen og enhver til å tenke. Kjenner du egentlig folk rundt deg så godt som du tror? Hva er det som får et menneske til å oppføre seg slik som det gjør? På godt og på vondt, vi påvirkes av våre nærmeste og vårt nærmiljø.

Savnet

I min omtale av Sirkelen nevnte jeg vel at jeg savnet mer tid med en av hovedpersonene i historien, nemlig Ida. Heldigvis fikk vi bli bedre kjent med henne i Ild. Ida er fortsatt like lite sympatisk som man kunne gjette seg til i Sirkelen, men tiltross for dette er det umulig å la være å bli fascinert(og ja, kanskje tilogmed bli glad i) av henne som person.

Slutten?
Jeg grein så snørr og tårer rant, jepp jeg er delikat som få! Nå er jeg DESPERAT etter den tredje og siste boken i trilogien. Jeg gruer meg faktisk litt til å lese den, for etter det er det faktisk slutt. No more Engelsfors *gråter litt igjen* ;)

Andre bloggere om boken:
Ikke bare ei bok, I Ninas Bokverden, Siljes skriblerier, Bøker og sånt
Har du omtalt Ild så legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet så skal jeg linke til din bokomtale også.

Boken?
Den leste jeg faktisk på svensk. Kjøpte den innbundne utgaven fra Adlibris straks boken hadde blitt sluppet i Sverige.










Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. . Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, hvor du kan finne en oversikt over de fleste norske bokblogger

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

mandag 7. januar 2013

Captivate av Carrie Jones AKA hva som skjer hvis du venter for lenge med å lese en oppfølger

I 2009 lot jeg meg begeistre av boken Need av Carrie Jones. Nå har jeg endelig fått lest oppfølgeren, Captivate, men hva gjør så mange års pause fra en serie med en leser som meg?

 

Det beste med denne historien er nok kanskje bokomslaget.

Jeg vet at det er flere nye lesere her som sikkert ikke har fått med seg min omtale av første bok i serien, Need, som jeg leste i 2009. Her er et lite sitat fra min omtale:
Boken er lettlest, underholdende og en skikkelig bla-om-og-snu bok. Passet godt som underholdning i sommervarmen. Da jeg lukket den var jeg ganske så desperat etter å finne ut av om det fantes en oppfølger. Heldigvis har forfatteren, Carrie Jones, tenkt på sånne som meg, som kanskje blir liggende våken om natten og revet seg i håret i fordi de ikke har funnet ut av om denne spennende historien fortsetter.

 

Fortelleren legger begrensninger på historien

Captivate ble utgitt allerede i 2010, men det har seg nå slik at jeg ikke har plukket den opp før nå. I dag sliter jeg virkelig med å forstå hva det var jeg likte så godt med den første boken. Enten har jeg lest mye bedre i tiden som har gått siden jeg fullførte Need ellers så var den første boken i serien betraktelig bedre enn bok nr. to. Jeg mistenker vel kanskje at det er førstnevnte som er en stor del av årsaken, jeg har blitt en mer bevisst leser av å lese såpass mye som jeg gjør. Kanskje har jeg blitt litt mer kritisk til enkelte ting?

Historien blir fortalt av hovedpersonen, Zara, i jeg-form, dette mener jeg er et dårlig valg av forfatteren. Leseren kunne fått langt mer innsikt i handlingen og en mer spennende fortelling om vi fikk historien servert fra en allvitende forfatter. Vi vet ikke annet enn det jeg-personen forteller oss og det mener jeg er en svakhet her.

Hovedpersonen virker ikke lenger troverdig


Det jeg i første bok oppfattet som en veldig troverdig hovedperson har nå gått over til å føles som en lite troverdig og oppkonstruert person(ja,ja, dette er jo fiksjon, men dere forstår sikkert hva jeg mener). Zara er medlem av Amnesty og det skriver forfatteren en linje eller to om i løpet av boken, når hun ikke har annet å fylle arket med. Leseren skal liksom tro at  Zara er veldig engasjert, hun skriver protest brev og angivelig er dette noe som engasjerer henne veldig. I neste sekund må Zara la alle prinsipper falle for å drepe pixier, fordi en kjæreste har gone missing.

Kjærstepar i gamle dar' eller en ung fyr med meninger som hører hjemme på 50-tallet

Kjæresten er etter min mening en fyr Zara burde ha kvittet seg med for lenge siden, etter at den første forelskelsen falmet noe og hun, forhåpentligvis, innså at han var en kontrollerende dust. Kanskje bør hun la denne kjæresten være der han er og heller finne seg en hyggeligere fyr. Helst en som har hodet godt planet i vår tid og som vet at kvinner og menn stort sett er like og klarer de samme tingene.

Tilslutt er historien krydret med litt norrøn mytologi, Zara må selvsagt redde verden fra selveste Ragnarok.

Så, her ser du hva som skjer når du venter for lenge med å lese en oppfølger. Du forvandler deg til en bitter, gammel og kranglevoren kjærring. Terningkast 1/2 - ikke kast bort pengene dine på dette.

Så over til noe helt annet

I går var det deltakerrekord på "En smakebit på søndag" med hele 42 deltakende blogger/bloggere, det er helt fantastisk hyggelig at så mange ønsker å delta på utfordringen på søndagene. Tusen takk for det :)










Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. . Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, hvor du kan finne en oversikt over de fleste norske bokblogger

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

fredag 13. januar 2012

Bokanmeldelse:
Fever-serien av Karen Marie Moning

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når jeg skal skrive en bokanmeldelse av Fever-serien, en fantastisk urban fantasy/paranormal romance serie. Jeg er akkurat ferdig med den siste boka – Shadowfever, og føler meg som en ballong som lufta har gått ut av. Hvorfor måtte det ende!! Rått og brutalt. Ett lys i mørket er at jeg har sjekket Karen Marie Monings-hjemmeside, og vet at det i fremtiden er planlagt to nye bøker i Fever-serien. Og i mellomtiden kan jeg kose meg med en triologi som tar utgangspunkt i livet til en av de andre store karakterene i serien. OOOOG DreamWorks Studios har tilsynelatende planer om å lage film av bøkene!! Jeg kjenner jeg dør litt innvendig bare av tanken. Juhuuuu!! All hope is not lost! Men for å inspirere dere til å begynne på serien, så skal starte fra begynnelsen (som seg hør og bør) og gi dere et lite resymé av hva det egentlig er jeg har blitt så begeistret for.



Hva handler serien om?
Eventyret starter i boka Darkfever, hvor vi møter den fargerike og livsglade sørstatsjenta MacKayla (Mac) Lane. Med sine 22-år på baken, bor hun fortsatt hjemme hos foreldrene i den lille byen Ashford, hvor hun jobber som bartender og ellers nyter livet med solslikking og moro med venner. Livet er til for å nytes, og det er noe denne jenta kan! Selvfølgelig kan ikke denne idyllen vare, og livet tar en drastisk vending etter hun hører en melding på telefonsvareren sin. Melding er fra storesøsteren Alina, som for en tid tilbake flyttet til Dublin for å gå på skole. I og med at Mac ikke hadde hatt mobil på noen dager (grunnet at den tok en ufrivillig dukkert i bassenget) får hun ikke beskjeden før 4 dager etter søsteren ringte. Og da er det for sent…Alina er død, og mye tyder på at hun ble drept. Mac er knust, og foreldrene er ikke stort bedre. Politiet i Dublin (Gardaen) har ingen spor å gå etter og ingen ressurser å bruke, og lukker saken. Mac blir rasende, trosser foreldrene og drar til Dublin for å undersøke mordet på søsteren. I Dublin blir Macs øyne åpnet for en helt ny verden, og så begynner snøballen å rulle. Gjennom fem heseblesende bøker får vi bestifte kjennskap med Seelie og Unseelie Fae, Sidhe-seers, Inspector Jayne, Hunters, Keltar Druids, Mallucé, The Sinsar Dubh, Dani ”Mega” O’Malley, Jericho Barrons og hans kompanjonger og mang, mange flere. Mer vil jeg ikke fortelle, for det er vanskelig å si mer uten å røpe for mye av hendelsene.






Min mening om serien:
Jeg stadig blir imponert av bøker, og nye favoritter dukker opp rett som det er, men til nå så er dette DEFINITIVT den beste serien om fe-verden jeg har lest! Og hurra hurra, kryss i taket og stjerner i boka, den oser av sex! Jeg kan nesten føle det bare boka ligger ved siden av meg, det er noe forførende som ligger der og lokker. Blir du ikke opphisset én eller flere ganger i løpet av de fem bøkene, så må jeg dessverre opplyse om at det feiler deg noe :) I tillegg så avslutter omtrent hvert kapittel med en cliff-hanger, noe som gjør det fysisk vondt å stoppe og lese. Unexpected turn of events satt meg helt ut innimellom, for som regel syns jeg at jeg kan gjette meg til hva som kommer til å skje. Men det virker som om forfatteren har kalkulert hva leseren kommer til å anta, for så å finne på noe helt annet. Og det virker så til de grader! ”Hvaaa? Jammen DET kan jo ikke skje! Og HAN/HUN kan jo ikke være/gjøre det?!” Sånn satt jeg og tenkte, mens jeg leste siden om igjen med store øyne. Jeg har kommet i halvkoma på jobb mer enn én gang mens jeg har holdt på med serien, så vanskelig er det å lukke bøkene! Ved siden av å være forelsket i bøkene, så har jeg også blitt forelsket i flere av karakterene. Da spesielt den ekstremt erotiske Seelie Prinsen V’lane (også omtalt som death-by sex Fae), og den gåtefulle og mystiske Jericho Barrons.

Det er så klart noen minus sider, men ingen så alvorlige at jeg ikke fortsatt er helt og holdent forelsket i de. Moning har en forkjærlighet for å forklare i det uendelige, og for å repetere gamle hendelser. Når jeg kommer til femte boka, så syns jeg det er unødvendig å informere meg som leser om ting som jeg vet utrolig godt etter de fire foregående. Også er det alle de irske eller gaeliske navnene på ting da. De fikk jeg aldri dreisen på, selv om det er ordliste bakerst med forklaring på hvordan de skal uttales. Jeg ga opp og leste de sånn som det falt meg best. Men dette er bare flisespikking, i mitt hode er serien fortsatt episk :)

I kronologisk rekkefølge kommer bøkene Darkfever, Bloodfever, Faefever, Dreamfever og Shadowfever.

Oppsummering:

 - Jeg gir den terningkast 1000! Muligens mer. Dette må du ikke gå glipp av!

For mer informasjon om bøkene: Se Karen Monings hjemmeside eller sjekk ut Karen Moning på facebook!



mandag 21. november 2011

Bokanmeldelse: Heaven av Christoph Marzi

En ungdomsroman med spennende handling og en original vri på myten rundt et kjært vesen innenfor fantasy sjangeren. 


Hva handler boken om?
Natten har senket seg over London. David har det travelt, han ute på et viktig ærend og da liker han best å ta snarveien over takene. På et tak snubler han over en forskremt jente, Heaven. Heaven insisterer på at en mann har tatt hjertet hennes, skåret det rett ut av brystet på henne. David kan ikke finne noe som tilsier at denne grusomme hendelsen har funnet sted. I det heletatt er det noe svært merkelig med Heaven, David lurer på om hun kan være sinnsforvirret. Å forlate en forjamset, ung og vakker kvinne alene der oppe på taket er ikke noe alternativ for David, så han tar med seg Heaven ned. Det er begynnelsen på et eventyr gjennom Londons gater.

Mine tanker om boken?
Da jeg begynte på Heaven visste jeg lite annet enn at det var en ungdomsroman i sjangeren urban fantasy. Det jeg fikk var en fengende historie skrevet av en forfatteren tidevis viser at han har det i seg å være litt poetisk. Handlingen er spennende og historien hadde en veldig original vri på en av fantasy sjangerens kanskje mest elskede vesener.  Selve handlingen foregår i London og byen er så godt beskrevet at den nærmest er en rollefigur i historien selv. Det er tydelig at forfatteren, Christoph Marzi, er veldig fascinert av byen. I et intervju på en tysk blogg forteller Marzi at han er veldig glad i engelsk litteratur, som ung leste han mye Dickens, Austen og Stevenson. Dette skinner igjennom i historien.

Det var altså mye positivt med Heaven men dessverre nådde den ikke helt opp hos meg. Blant tingene som trakk ned var litt for mange hull i en av hovedpersonenes bakgrunnshistorie.

Heaven er første bok i en trilogi. Den andre boken ble nylig sluppet på det tyske markedet. Det ser ut til at neste boken David og Heaven fra denne første boken, men har nye hovedpersoner.

Alt i alt en helt ok og lettlest bok. Passer best for eldre ungdom/voksne. Jeg vil anbefale Heaven til de som vil forsøke seg på fantasy og ellers de som syntes beskrivelsen av boken virker spennende.


Vil du vite hva andre mener om boken?

Boken ble utgitt: September 2011 
Målgruppe: Ungdom
Kilde: Anmelderkopi mottatt fra forlaget mot ærlig anmeldelse.


mandag 24. oktober 2011

Bokanmeldelse: Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor


Til venstre: Det engelske bokomslaget, til høyre: det amerikanske bokomslaget. Hvilke av de to foretrekker du?


Hva handler boken om?
17-år gamle Karou lever et nesten normalt liv, hun studerer i Praha og gjør sitt beste for å balansere dette livet med det å løpe farlige ærend for en wishmonger* ved navnet Brimstone. Sannheten er at Karou vokste opp i Brimestones forretning sammen med hans stab av chimera demoner. Karou elsker sin spesielle familie men allikevel har hun alltid følt et slags savn, et savn som ligger begravd dypt nede i sjelen hennes, uten at hun kan forklare hvorfor det er slik.

 Karou har hele tiden vært ærlig ovenfor sine venner om livet hun lever, det Karou opplever tegner hun i tegneboken sin. Det er bare det at tingene Karou tegner er så utrolige at vennene hennes bare tror Karou har veldig livlig fantasi.

Wishmongeren Brimstone benytter seg av tenner for å lage ønsker, men en dag er forrådet av tenner nesten tomt. Omtrent på samme tid dukker det svarte håndtrykk opp på hver eneste dørportal som fører til hans butikk... Noe er i gjære og noe godt kan det vel neppe være?!

*Usikker på hva jeg skal oversette dette det betyr noe slikt som en "en som handler med ønsker". Er det noen som har gode forslag til ord man kan bruke på norsk så tas det i mot med takk, her står det helt stille. 

Mine tanker om boken?
Hvis du har lyst til å lese tullete babling fra en jente som er overbegeistret over boken hun har lest så les videre nedover. Daughter of Smoke and Bone var en leseopplevelse av de sjeldne!

Jeg har vært veldig heldig dette året og har fått med meg flere bøker som har mottatt mange lovord rundt om i den internasjonale bokbloggsfæren. Dessverre har de fleste av disse bøkene kun vært middelmådige leseropplevelser for meg, men DOSAB vil jeg si fortjener all positive omtale den får og mer til.

Første inntrykket når man plukker opp boken gjør ingenting for å senke forventningene, der er nemlig selveste Patrick Rothfuss er sitert på omslaget(det står noe slikt som "skulle ønske jeg hadde skrevet denne fortellingen")!

Laini Taylor har skapt en unik fantasy, ulikt noe jeg har lest tidligere. Språket er vakkert, det er passasjer man vil lese om og om igjen fordi det er så godt skrevet. Boken har humor, varme, lidenskap og det lille ekstra som kan true med å knuse en liten flik av hjertet ditt. Laini har bygget opp en spennende verden innenfor to permer, den er innholdsrik og levende. Man kan ofte havne i en felle ved å fortelle enten for mye eller for lite om den verdenen man har skapt som forfatter, Laini går ikke i den fellen. Her var det ikke noe som var unødvendig, hver eneste setning hadde en betydning for historien, ikke noe som var lagt inn kun som fyllmasse. Forfatteren overrasket med stadig, man må ha en ekstra porsjon med fantasi for å skrive en bok som dette!

Personene/skapningene i boken er godt skrevet; for eksempel så er hovedpersonen, Karou, sterk, sårbar og ikke utelukkende god. Du er aldri helt sikker på hvem som er de virkelige onde i historien og sånt liker jeg.

Nå venter jeg tålmodig på oppfølgeren(vel.. på innsiden hungrer jeg etter den men jeg vil jo ikke stresse forfatteren ;)), heldigvis så slutter denne første boken uten en såkalt cliffhanger. Mens jeg venter har jeg tenkt til å lese Dreamdark bøkene hennes og Lips Touch: Three Times(her har hun samarbeidet med mannen sin, hun har skrevet og han har illustrert).

De norske rettighetene til boken er forresten solgt til Bazar forlag så det vil nok komme en norsk oversettelse om ikke så alt for lenge. En super nyhet for de som ikke leser bøker på engelsk.


Boktrailere:(må sees!):


Omslaget:
Jeg falt i utgangspunktet ikke helt for det engelske omslaget men jo mer jeg ser på det jo bedre liker jeg det. Liker spesialeffekten som får det til å glinse i fjerne når man tar det frem i lyset..

Vil du vite mer om forfatteren eller boken? 
Følg Laini på Twitter 

Andre anmeldelser:
I Eat Words
Presenting Lenore
Serendipity reviews

Boken ble utgitt: 29 september 2011
Målgruppe: Ungdom/voksen
Forlag: Hodder & Stoughton
Kilde: Anmelderkopi mottatt fra forlaget mot ærlig anmeldelse.




mandag 18. juli 2011

Bokanmeldelse: Anita Blake - Vampyrdreperen av Laurell K. Hamilton

Utgaven jeg har lest har et annet omslag enn det på bildet her.
Hva handler boken om?
Buffy er tilbake! Vel, ikke helt…heldigvis er denne vampyrdreperen/animatoren for lengst ute av high school! 24 år gamle Anita Blake jobber ved Animators Inc., hvor hennes hovedgeskjeft er å vekke til live de døde for kundene sine av forskjellige årsaker. Som bi-geskjeft hjelper hun politiets DRAPHs avdeling, ”Den Regionale Avdelingen for Paranormale Hendelser”, og på hobbybasis dreper hun vampyrer. Å leve blir fort litt i farligste laget, når vampyrdronningen i byen krever Anitas assistanse til å finne en brutal vampyrmorder. Plutselig blir hun nødt til å samarbeide med de skapningene hun hater mest, ikke av egen fri vilje, men fordi hun ikke har noe valg. Dessuten er ikke vampyrdronningen den eneste blodsugeren som lar seg fascinere av Anita. Nattklubbeier, kvinne-/mannebedårer, og den femte mest mektige vampyren i staten - Jean-Claude, viser også interesse for den begavede animatoren(eng. necromancer).

Mine tanker om boken?
Herlig spennende bok, med en forfriskende ny vinkling fra de ”vanlige” vampyrsjanger-bøkene jeg har lest. I tillegg blir man presentert for et nytt spekter av vesener, ikke bare varulver, vampyrer og zombier, men også kirkegårdsspøkelser og andre uhyggelige, paranormale skapninger. Det kan kanskje høres ut som om det er litt for mye av det gode, men det er det virkelig ikke! Anita er ikke vår standard heltinne, hun er verken slående vakker eller en skjør liten blomst, slik som jeg syns altfor mange kvinnelige hovedroller blir fremstilt som, og dette er bare to av grunnene til at jeg liker henne så godt. Jeg er veldig fan av Anita Blakes personlighet, attityde og fremtoning. Hun kan kanskje sammenlignes med en lavere, langhåret, og litt mildere versjon av Stieg Larssons Lisbeth Salander. Dette er god underholdning, og jeg har nå kastet meg over bok nummer to med liv og lyst! :) Det eneste jeg syns er kjipt, i mangel av et bedre ord, er at jeg leser bøkene på norsk. Selv om oversetter Maria Øygarden har gjort en god jobb, så blir språkflyten rett og slett bedre på engelsk! Allikevel så ser jeg fram til å lese de resterende 17 bøkene i serien, hvor det er lovnad om både detaljerte sexscener og kraftig språkbruk. Hurra!

Omslaget:
Kjedelig omslag på min paperback versjon. Regner med at det skal forestille Anita Blake. Det finnes jo mange scener i boka de kunne laget et stilig cover av! Skuffa over bruken av fantasi her.

Oppsummering:
4 stjerner av 5 mulige.

Vil du vite mer om forfatteren eller boken? Ta en titt på linkene under:
Besøk Laurell K. Hamiltons hjemmeside
Følg Laurell på Twitter
Bli fan av Laurell på Facebook

Vampyrdreperen av Laurell K. Hamilton
Boken ble utgitt i: 2010
Målgruppe: Voksne
Antall sider(paperback): 496
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202335557
Kilde: Lånt av Ladybug


Daydreamer

mandag 17. januar 2011

Bokanmeldelse: City of Bones av Cassandra Clare

Visste du at City of Bones snart kommer på kino? Dette er en omtale av første bok i Mortal Instruments serien av Cassandra Clare, bøkene er oversatt til norsk og serien har fått navnet Skyggejegerne og denne første boken i serien heter Demonenes by


Hva handler boken om?
New York City legger det perfekte bakgrunnsteppet for denne urbane fantasy-historien. Boken handler om den 15 år gamle Clarissa Fray (Clary), som plutselig får sin tilværelse snudd opp ned da hun blir vitne til et drap på et utested. Drapet, som bare Clary har sett, åpner øynene hennes for en helt ny verden og ikke minst; en helt ny menneskerase - Shadowhunters. Men hvorfor kan Clary se disse menneskene som ingen andre ser? Nesten før Clary rekker å stille seg selv dette spørsmålet, blir moren kidnappet og hun selv blir angrepet av en demon. Vi følger Clary i jakten på moren, sannheten og seg selv.

Mine tanker om boken?
Innledningsvis var jeg skeptisk til å lese boka i det hele tatt, på bakgrunn av hovedpersonens unge alder. Med Twilight-triologien, og da spesielt Bella, ganske friskt i minne gikk jeg noe fordomsfullt i gang med lesingen (ikke misforstå meg, jeg elsker Twilight-bøkene, men Stephanie Meyer gjorde Bella og gjengen litt for jomfruelige for min smak). Men forfatter Cassandra Clare har på ingen måte gjort Clary eller noen av de andre karakterene man møter, til keitete tenåringer. Selv om boka inneholder mer enn ett tilfelle av tenåring med identitetskrise blir det aldri barnslig og umodent.

Jeg opplever det ofte slik at man må lese opptil 50 - 100 sider av en bok før den VIRKELIG begynner å bli fascinerende. I denne boken er det derimot action fra side 1, og dette opprettholdes til siste slutt! Du vet aldri hva som skjer rundt neste sving, eller hvilken skapning som lurer i skyggen. Varulver, vampyrer, demoner, feer, engler, trollmenn, shadowhunters - take your pick! Alle tenkelige arter er representert, og blandingen er unektelig herlig!

Det kan hende tror du har lest denne boka før, men tro meg, det har du ikke. Clare skildrer miljø og mennesker (demoner) på en helt glimrende måte, og jeg finner ikke noe spesielt å sette fingeren på som trekker boka ned.

Omslaget:
Selv om jeg leste paperback utgivelsen, så foretrekker jeg omsalget på 1.gangsutgivelsen som var en hardcover. Personen på omslaget skal forestille Jace Wayland, som er en av hovedpersonene i boka. Jeg liker måten de har latt være å avsløre ansiktet hans, slik at han forblir den mystiske personen som han fremstilles som i boka.

Vil du vite mer om forfatteren eller boken? Ta en titt på linkene under:

Har du lyst til å lese andres meninger om boken? Ta en titt på linkene under:
Lesekaninen

City of Bones av Cassandra Clare
Boken ble utgitt i: 2007
Målgruppe: Ungdom
Antall sider(paperback): 448
Forlag: Simon and Schuster
ISBN 10: 1406307629 
Kilde: Fått i bursdagsgave av min søster(Ladybug).

tirsdag 11. august 2009

Need av Carrie Jones


Som regel samler jenter på alderen til Zara på leppestifter, Zara samler på fobier. Kanskje ikke så rart, for livet til Zara har vært ganske tøft så langt. Faren hennes dro fra dem, stefaren døde, moren har omtrent sjekket ut av virkeligheten. Zara bor nå hos bestemoren sin i den kalde og søvnige byen Maine. Her skal hun være "trygg". Zara tror ikke at hun er i noen fare, regner bare med at det er moren som er overbekymret for henne og ikke klarer å takle å ha henne hjemme alene.

Feil! Fyren Zara plutselig ser over alt, han som etterlater seg spor av gullstøv, er ikke et produkt av hennes aktive fantasi. Han er en pixie(en type fe) - ikke den søte, sjarmerende typen med vinger. Han er av det slaget med grusomme, ukontrollerbare behov. Og han følger etter Zara.

Sjekk ut boktraileren:


Slik begynner boken:

Everybody has fears, right?

Vi møter Zara når hun er på flyplassen, moren skal sende henne avgårde til bestemoren, Betty, i Maine. Moren til Zara håper at nye omgivelser kan hjelpe Zara ut av den depresjonen hun har havnet i etter at hennes elskede stefar døde. Hvor bra kan egentlig kalde og kjedelige Maine være for en deprimert jente? Klarer Zara å finne frem igjen til livsgnisten sin og jobbe seg gjennom den overveldende sorgen hun føler?

Det skjer merkelige ting i Maine. Betty forbyr Zara å være ute om kveldene, uken før Zara kom til Maine ble det nemlig meldt en gutt savnet. Ingen vet hvor han har blitt av eller hvem som kan ha tatt ham. Hverdagen begynner for Zara, det er ikke så lett å være den nye jenta i klassen, spesielt ikke når du begynner midt i terminen. Allikevel får faktisk Zara flere nye venner på sin første skoledag. En hyper og livsglad jente ved navnet Issie, skolens overdrevne flinkste gutt Ian, Devyn som for tiden sitter i rullestol etter en stygg ulykke og skolens badboy(i alle fall i følge Ian) Nick. I tillegg til alle disse nye vennene klarer Zara å skaffe seg en skikkelig uvenn, uten at hun helt forstår grunnen til det.

Min mening om boken:

Jones har laget et flott persongalleri i denne boken. Zara er en flott hovedperson som jeg liker umiddelbart. Jeg har absolutt ingen problemer med å tro på sorgen og reaksjonene som beskrives etter stefarens dødsfall. Det er ganske hjerteskjærende. Bestemor Betty er en morsom og knalltøff bestemor, hun er faktisk tøffere enn toget, man kan rett og slett ikke la være å falle for henne.

Som i så mange andre bøker er det et trekantdrama her. Jeg var ikke spesielt overrasket over utfallet av det lille dramaet men enkelte av karakterene overrasket meg allikevel.

Helt automatisk sammenlignet jeg denne boken med Melissa Marrs Wicked Lovely serie, fordi feer er temaet i begge bøkene. Når det er sagt så likte jeg Need mye bedre! Boken er lettlest, underholdende og en skikkelig bla-om-og-snu bok. Passet godt som underholdning i sommervarmen. Da jeg lukket den var jeg ganske så desperat etter å finne ut av om det fantes en oppfølger. Heldigvis har forfatteren, Carrie Jones, tenkt på sånne som meg, som kanskje blir liggende våken om natten og rive seg i håret i fordi de ikke har funnet ut av om denne spennende historien fortsetter. Jones skriver på nettsidene sine at oppfølgeren kommer i januar 2010! Jeg gleder meg!


For mer informasjon om forfatteren og hennes bøker:

mandag 10. august 2009

Fragile Eternity av Melissa Marr

Jeg vil begynne med å advare leserne: Hvis du ikke har lest Wicked Lovely(min anmeldelse) eller Ink Exchange(min anmeldelse) så ikke les denne anmeldelsen da det er veldig vanskelig å anmelde bok nummer tre i en serie uten å komme med noe som avslører handlingen i de foregående bøkene. Obs. Denne serien må leses i rekkefølge.

Ta en titt på boktraileren:



Slik begynner boken:


Seth knew the moment Aislinn slipped into the house; the slight rise in temperature would've told him even if he hadn't seen the glimmer of sunlight in the middle of the night.


Seth har aldri før vært opptatt av å slå seg til ro med en person, men det var før han traff Aislinn. Aislinn er drømmejenta og Seth vil være sammen med henne for alltid. Begrepet for alltid for en ny mening når kjærsten din er en udødelig fe-dronning.

Ikke i sin villeste fantasi kunne Aislinn ha sett for seg at hun skulle herske over de vesnene hun var så livredd for, men det var før hun traff Keenan. Han stjal Aislinns dødlighet for å gjøre henne til en monark, nå møter hun fristelser og utfordringer som hun aldri tidligere kunne ha forestilt seg.

Seth og Aislinn strever for å få forholdet seg i mellom til å fungere. Det er ikke lett når han er dødelig og hun ikke, i tillegg har Aislinn et veldig sterkt bånd med Keenan de kan aldri være lenge fra hverandre.

Min mening:

Den beste boken så langt i serien syntes jeg. Det er først nå jeg virkelig vil fortsette på neste bok, nå som det ikke er flere utgitt per dags dato, er det ikke typisk?!
Denne boken handler det mye om Seth og hva han er villig til å ofre for å få være sammen med Aislinn. En monark kunne gjort ham udødelig men ingen av hans venner, verken kongen og dronningen av sommer, vinterdronningen eller den mørke fyrsten, vil hjelpe ham. De vet at det ikke bare er enkelt å være blant feene. Seth oppfører seg som veldig mange unge forelskede mennesker gjør, han leter etter en løsning som gjør at han kan være sammen med Aislinn for alltid. Ikke for alt i verden vil han gi slipp på Aislinn og la henne falle rett i klørene på Keenan som bare venter på en sjanse til å gjøre henne sin(så langt er de kun partnere).
En av de sterkeste feene i det mørke hoffet, Bonanach, tørster etter krig blant feene. Hun gjør det hun kan for å lage spenning mellom hoffene.

Må Seth la Aislinn gå eller finner han en måte de kan være sammen på? Vil det bryte ut en krig? Det må du nesten lese boken for å få svar på.
Reblog this post [with Zemanta]

søndag 9. august 2009

Ink Exchange av Melissa Marr


Ink Exchange er tittelen på bok nummer to i Melissa Marrs Wicked Lovely serie.

Melissa Marr om Ink Exchange:


Hva handler boken om?

Menneskene er uvitende, men i farenes og skyggens verden foregår det en kamp. Det har vært fred blant de forskjellige feene i mange år, men balansen har endret seg. Irial, de mørke feenes konge, strever med å holde sine feer i sjakk. Hvis han feiler vil det bryte ut en blodig krig blant feene.

17 år gamle Leslie har bestemt seg for å ta en tattovering. Den skal symbolisere at hun er i besittelse av sin egen kropp, sin egen herre. Valget faller på en tattovering av et par øyne og vinger.

Med tattoveringen kommer det forandringer, ikke helt av det slaget Leslie hadde sett for seg. Leslie er bundet til kongen av de mørke feene, Irial.

Hva syntes jeg om boken?
I denne boken møter vi igjen Ash og alle de andre fra den første boken. I denne boken er det derimot ikke Ash, Keenan og Seth som er hovedpersonene, denne gangen er det Ashs venninne, Leslie, kongen over de mørke feene, Irial og Keenans trofaste rådgiver, Niall.

Leslie prøver så godt hun kan å overleve, hun har en far som drikker og i perioder forsvinner og en bror som ruser seg. Hun prøver så godt hun kan å være sin egen lykkessmed, bare et lite år igjen på skolen før hun kan flytte hjemmefra for godt. Leslie bestemmer seg for å ta en tattovering som skal symbolisere forandringene i henne, det skal vise seg at tattoveringen er langt mer enn et symbol. Tattoveringen fungerer som en slags kanal mellom henne og kongen over de mørke feene, Irial. Feene trenger næring(og det i form av frykt, lidenskap og andre sterke følelser) og det skal tattoveringen til Leslie sørge for.
Ink Exchange er en mye mørkere bok enn første bok, Wicked Lovely, og en mye mer realistisk bok syntes jeg. Om man kan kalle en verden full av feer for realistisk? Grunnen til dette er nok det at Leslies opplevelser virker så troverdige og realistiske, hun har opplevd ting som dessverre også skjer utenfor litteraturens verden.

I begynnelsen av boken følte jeg at den var mye bedre enn første bok i serien, men da lydboken var over endte jeg opp med å føle det samme som etter første bok. For meg mangler serien et eller annet, jeg føler ikke at jeg blir helt oppslukt i verdenen til Melissa Marr slik som Stephanie Meyer klarte med sin Twilight-saga. Jeg tror det er at plotet utfolder seg litt for sakte for min smak, jeg vil ha mer action. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg skriver dette, forfatteren har lagt mye av seg selv og sjelen sin i denne boken(slik er det jo ofte/alltid) men jeg føler det litt ekstra spesielt når man deler av sine egne vonde opplevelser. Uansett, jeg må være ærlig, det nytter ikke å si at jeg elsket boken når jeg ikke gjorde det. Hadde det ikke vært for at jeg allerede hadde neste bok i serien, Fragile Eternity, liggende hadde jeg nok ikke løpt til butikken for å kjøpe den.


Har du anmeldt denne boken? Si i fra så legger jeg inn linken din her.

Lyst til å lese andres mening om denne boken? Ta en titt på disse anmeldelsene:

lørdag 8. august 2009

Wicked Lovely av Melissa Marr


Wicked Lovely serien til Melissa Marr handler om en verden hvor feer og mennesker lever side om side. Skjønt helt side om side er det ikke, menneskene kan ikke se feene. Jeg har lest de tre første bøkene i serien i løpet av sommeren, her er anmeldelsen av første bok, Wicked Lovely.

Boktraileren til første bok, Wicked Lovely:



Hva handler boken om?


17 år gamle Aislinn kan se feer, ikke den søte typen ala Tingeling fra Peter Pan. Dette er den ondskapsfulle typen feer. Synet har gått i arv, dessverre er moren til Aislinn død men bestemoren hennes har lært henne reglene man må følge hvis man vil leve et normalt liv, utenfor fare. Feer liker ikke tanken på at mennesker kan se dem, de har tidligere funnet folk med synet og disse har endt opp døde. Aislinn har klart å følge reglene helt frem til nå, de siste ukene har hun blitt forfulgt av en skremmende, pen, mannlig fee, en snøhvit,ung jente og en ulv. Den mannlige feen velger å gjøre seg synlig for Aislinn(han vet jo ikke at hun allerede ser ham) og prøver å be henne ut. Aislinn nærmest rømmer fra ham, men feen er fast bestemt på å bli kjent med henne. Plutselig en dag dukker han opp som elev på skolen hennes.

Aislinn tilbringer det meste av sin tid uten for skolen hos sin gode venn Seth, som hun tilfeldigvis også føler seg tiltrukket av. Seth bor i en togvogn, vognen er laget av jern, som feer er allergisk mot. Med tid og stunder må feen fortelle Aislinn hva han vil med henne. Han introduserer seg som Keenan, kongen over sommerfeene. Keenan må ha Aislinn til å bli sin dronning for å få tilbake styrken som hans mor, dronningen til vinterfeene, tapper ham for. Det er ikke bare bare å prøve seg som dronning for sommerfeene, hvis ikke Aislinn er Den Rette er hun dømt til et liv i evig kulde. Hva skal hun velge? Sitt eget liv eller skal hun prøve å redde sommerfeene? Parallelt med alt dette begynner ting å skje mellom Aislinn og Seth, noe som gjør et allerede vanskelig valg umulig.

Hva syntes jeg om Wicked Lovely?
Boken var underholdene og Melissa Marr leverer en god debutroman. Allikevel kjedet jeg meg en gang i blant undervegs, men man må vel ha litt tålmodighet når man leser første bok i begynnelsen av en serie. Forfatteren trenger gjerne litt tid på å etablerer verdenen sin og å introdusere leseren for de forskjellige karakterene.

Karakteren i bokene synes jeg er troverdige og jeg liker den måten Melissa Marr lar de utvikle seg i løpet av historien. Hovedpersonen Aislinn vokser en del gjennom boken og hun er en mye tøffere hovedpersonen enn hva f.eks. Bella i Twilight er.


Har du anmeldt denne boken? Si i fra så legger jeg inn linken din her.

Lyst til å lese andres mening om denne boken? Ta en titt på disse anmeldelsene:

mandag 8. juni 2009

The Summoning av Kelley Armstrong


I boken møter vi 15 år gamle Chloe Saunders. Chloe lever et normalt tenåringsliv, hun ønsker å bli akseptert som hun er og kanskje få litt oppmerksomhet fra en gutt. Det skulle vel ikke være for mye å be om? Chloe studerer ved en kunstskole og drømmer om å skrive filmmanuskript og bli regissør. En dag blir plutselig livet til Chloe som en scene i en grøsser, hun blir jaget gjennom skolen av en vaktmester med et stygt forbrent ansikt. Chloe prøver desperat å rømme fra ham, men ender opp med å bli fanget av noen av skolens lærer. Hun skriker til dem; kan dere ikke se ham? Chloe blir båret ut fra skolen på båre fra denne dagen av blir livet hennes aldri det samme, hun så en død mann. Fra å se døde mennesker er ikke veien lang til en enveis billett til et hjem, Lyle House, for tenåringer med psykiske problemer. På Lyle House gir de Chloe diagnosen Schizofreni, men Chloe klarer ikke å slå seg til ro med denne forklaringen. Hvorfor har hun blitt sendt på et hjem for psykisksyke ungdommer og blitt diagnosert med Schizofreni etter en uheldig episode? Er det vanlig? Chloe begynner å lure på hva hun er og hvem hun er, men hvordan skal hun finne ut av det når de ansatt på Lyle House medisinerer bort problemene hennes?

Ta en titt på boktraileren:



På Lyle House blir Chloe kjent med fem andre ungdommer og sammen finner de ut av at Chloe ikke er den eneste av pasientene som har overnaturlige egenskaper. Alle har de fått en eller annen merkelapp på seg, en diagnose. Hvorfor er de alle sammen pasienter i Lyle House, det kan da ikke være tilfeldig eller?

Chloe er ikke en dum heltinne slik som man ser på film, kanskje nettopp fordi film er hennes store lidenskap? Det er morsomt å lese hvordan Chloe gjør situasjonene om til en scene fra en film. Hun er klar over alle de fellene heltinner vanligvis går i og prøver så langt det lar seg gjøre å de samme feilene. Vi har vel alle en eller annen gang irritert oss over helter/heltinner som tar valg som åpenbart setter dem i fare?



Karakterene i boken er troverdige. De er vanlige tenåringer med de samme problemene mange av oss har opplevd som tenåringer. Min favoritt karakter i boken er en 16 år gammel gutt som heter Derek. Derek blir beskrevet som stor og sterk, lite pen, kvisete tenåring, som mangler noen sosiale antenner. Allikevel er det mye mer ved Derek enn det vi skulle tro ut i fra første inntrykket. Derek har en fosterbror, Simon, som er hans rake motsetning. Disse brødrene er uadskillige og begge har de fått det for seg at de må passe på Chloe. Vi får ikke vite så mye om historien til Derek og Simon før de kom til Lyle House i boken men forfatteren, Kelley Armstrong, publiserer et kapittel i brøderenes historie hver 1. og 15. i månden på Chloe Saunders blogg(sjekk arkivet for å finne alle innleggene).

Boken bygges opp sakte men sikkert, spenningen er alltid der men vi raser ikke av sted i en vill fart. Det er noen uventede vendinger i boken og det liker jeg!

Boken har en utrolig spennende slutt, så hvis du bestemmer deg for å kjøpe denne boken bør du absolutt kjøpe bok nummer to i denne trilogien; The Awakening(den var faktisk bedre enn The Summoning!). Jeg leste ut både denne boken og oppfølgeren i løpet av helgen som var, jeg behøver kanskje ikke å fortelle at bøkene var så spennende?! Jeg gir The Summoning 4 poeng av 5 mulige.

The Summoning er Kelley Armstrongs første bok i hennes Darkest Power trilogi. Den andre boken i trilogien heter The Awakening og ble gitt ut i april i år, den tredje og siste boken, The Reckoning, kommer ikke ut før i mai 2010.Darkest Power er en trilogi for ungdom i sjangeren urban fantasy men jeg vil også anbefale den til voksne som liker den sjangeren. De som likte Twilight sagaen vil nok mest sannsynligvis også like denne trilogien.

Jeg kan dessverre ikke se at denne boken er oversatt på norsk, men den er å få tak i her i Norge. SkyWize, bloggeren bak Books for Keep, har tipset meg om nettbokhandelen Capris, der kan man kjøpe denne boken ganske rimelig. Jeg håper denne serien blir oversatt til norsk, det er jo ikke alle som er like glad i å lese bøker på engelsk.

Har du anmeldt denne boken? Gi meg beskjed så legger jeg inn linken til anmeldelsen din på listen under.

Andre bloggeres mening om boken:
Mer informasjon om forfatteren Kelley Armstrong og hennes bøker finner du på her.