Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg

Forfatter Linn Strømsborg har skrevet en strålende roman om en kvinne som aldri vil ha barn. Valget oppleves som ganske kontroversielt for menneskene rundt henne, både de nærmeste og de mer perifere bekjentskapene føler de har en slags rett eller kanskje nærmest en plikt til å kommentere valget. Alle har argumenter som taler for at kvinnen bør få barn.

Romanen Aldri, aldri, aldri er en av tre romaner som er nominert i klassen skjønnlitteratur i Bokbloggerprisen 2019.

Aldri, aldri, aldri om en kvinnes rett til å velge bort å reprodusere seg

Bokens hovedperson reflekterer mye omkring det å få et barn, det er et valg hun har begrunnet godt for seg selv. I gjennom romanen får vi være med på kvinnens betraktninger av livet og barndommen til de hun står nær. Noen har hatt det godt, andre har blitt sviktet av sine nærmeste og tidligere generasjoner har kanskje lagt mer vekt på å gjøre det tiden har ventet av dem enn å ta valg på egne vegne. For romanens navnløse hovedperson er det ingenting som tilsier at hun må ha barn. Et valg som selvsagt kan skape sorg hos de nærmeste, en samboer som kanskje vil ha barn, foreldre som kanskje ønsker seg barnebarn. Likefullt er det et valg som må respekteres. Et menneske kan ikke få barn for å glede andre. Dette er også en historie om kjærlighet, kan et parforhold overleve dersom en vil ha barn og den andre ikke? Kanskje.

De ufyselige barna

Romanens persongalleri er troverdig, det er mange fine karakterer. Det er umulig å ikke bli litt glad i hver og en. Til og med karakterer som bare er med en side eller kanskje to. Strømsborg evner å skrive fram levende personer selv på få avsnitt. Det er en meget god egenskap for en forfatter, når jeg som leser bryr meg om og blir nysgjerrig på alle menneskene som dukker opp i en roman.

Fra Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg.

Selv om enkelte kanskje personer går litt langt inn i kvinnens valg, så mener de godt. Hun vet det, og går sjelden inn i konflikter med andre om temaet barn, men etter å ha fortalt om sitt valg flere ganger finnes det kanskje en tid hvor det er greit å slippe temaet. Hennes beste venner får et barn, et annet par har en små rolling, kvinner betrakter barna og er vennlig mot dem. Her får forfatteren gjennom disse barna vist at kvinnen ikke har noe i mot barn selv om hun ikke selv ønsker å bli mor. Det er kanskje et viktig poeng å få frem? Vi har kanskje en tendens til å tro at barnløse forakter barn? I litteraturen finnes det mange eksempler på barnløse kvinner som for alt i verden ikke kan fordra "ekle og ufyselige små barn". Jeg tror det er en slags myte det kan være fint å få avlivet.

Hvor skal vi alltid ha en mening om ting som ikke berører oss?

Dette har vært en leseropplevelse om har fremkalt mange følelser og refleksjoner. Hvorfor er det sånn at vi må mase, grave og komme med motargumenter til andre på så personlige tema? Stoler vi ikke på at personer helt fint klarer å ta valg på egne veier? At de har veid for og i mot også landet på det de tror er riktig for seg. Vi må være åpne for andre menneskers valg, noen ganger har de bestemt seg, andre ganger ombestemmer de seg. Det må være greit. Det finnes uendelig mange valg vi tar gjennom et liv som kan skape både anger og sorg, andre valg lever vi fint med resten av livet. På forhånd kan ingen fortelle oss hvilke valg som vi kommer til å grunne over når vi en gang blir gamle. Historiens hovedpersoner er kanskje satt litt på spissen, men der er en klok og god roman fylt med kjærlighet til mennesker. En historie som er i tiden med et tema vi kanskje trenger mer forståelse og åpenhet for. Anbefales!


Forfatteren har blogg. og mange blogglesere vil kanskje også kjenne navnet til Strømsborg fra bloggen bokmerker.org.

Boka har jeg lånt elektronisk på biblioteket.

Andre bloggere om boka:
Av en annen verden
Miriam og bok
My first, my last, my everything
Tine sin blogg

Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"

Ingen er ei øy - Et godt gjensyn med Kaia

Ingen er ei øy, nei, livet kan bli ganske tøft for den som isolerer seg fra omverdenen. Akkurat nå er Kaia en øy, hun holder alle på en armlengdes avstand, ingen kan forstå hvordan det er å vokse opp med en alkoholisert far. Ekstra sørgelig er det den dagen alle har med sine på skolen, siste dag i 10.klasse, mens begge Kaias foreldre er fraværende. Mamma kan ikke komme, hun koser seg med den nye kjæresten sin, men pappa, snill og full tropper opp, først blir Kaia stolt, blåser i alle andre og er bare glad for at pappa er der for henne, men så skjer det selvsagt noe som bare må ødelegge for Kaia.

Det VIKTIGSTE først:

116111.no - Er du mellom 7 - 18 år? Opplever du eller noen du kjenner noe som ikke er bra? Alarmtelefonen 116111 er gratis å ringe. Les mer om tjenesten i linken.

BARsnakk - gratis og anonym chattetjeneste for deg som har en mor, far eller andre i din nærhet som misbruker alkohol eller andre rusmidler.

Innledningen til historien gir meg vondt i magen, det minner meg om noe hvor jeg selv har stått på utsiden og sett noe lignende utspille seg. Det kommer jeg aldri til å glemme, det gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg fikk vite om ting år i ettertid.  Jeg som hadde vokst opp i trygge og gode omgivelser med foreldre som alltid var der for meg, så heldig jeg var, ikke alle har det sånn. Det er godt samfunnet er mer opplyst nå om problemer som kan være innad i familier. Det er noen år siden jeg var 16, må vel innse at det kanskje kan kalles lenge siden, i og med at jeg fylte 35 i år. Den gangen så jeg nok tegn som jeg aldri forstod, kanskje jeg ville gjort det om jeg vokste opp i dag? Ikke vet jeg, men jeg blir uendelig glad for at det finnes forfattere som belyser en av de alvorligste tingene barn og unge kan oppleve. Det er ikke tabu å snakke med noen, det er lov å spørre om hjelp, det er ikke din hemmelighet å bære på.

– Jeg kunne ha tenkt meg å møte Piken med svovelstikkene og invitere henne med meg hjem, slik at historien fikk en annen slutt.

Forfatter Kari Saanum til Bok365.

Frittstående fortsettelse

Ingen er ei øy skal være en frittstående oppfølgelse av Gråt, baby og siste bok i trilogien om Kaia. Dette er en lettlest trilogi som er skrevet med støtte fra Leser søker bok. Etter min mening vil leseren absolutt ha mest utbytte av å lese alle tre bøkene, det gir mer dybde til historien, på egne ben blir boken litt hul når leseren mangler større kjennskap til Kaia og hennes liv. I denne boken handler det mest om Kaia og vennene hennes. Alle skal feire at 10 skoleår er ved veis ende. Kaia er veldig usikker på hva hun skal gjøre? Hun har stadig dårlig sammvitighet for faren som må klare seg alene, da er det vanskelig å kose seg ute med venner. Hele historien utspiller seg i løpet av en dag. Det er flere dramatiske situasjoner i løpet av den korte historien, og som leser tar jeg meg i å ønske alt god for Kaia. Hun fortjener bedre enn årevis med elefanter i rommet og foreldre som ikke er foreldre. La henne nå en gang få lov til å ha det litt fint, og det er nok også det forfatteren ønsker med historien. Det er ingen endelig konklusjon, akkurat som i det virkelige liv så kan vi ikke stole helt på at alt går god i framtiden, men vi har et håp om at ting kan ordne seg.


Om Elefanten i rommet:

Omsorgssvikt

Jeg kjenner hele historien i sin helhet, da tar jeg med de foregående to bøkene, gir meg vondt i magen. Og årsaken til dette er faktisk ikke mest faren i historien, men det at Kaia har en mor som burde vært der for henne. Moren gjør meg så inn i hampen forbannet. Er det riktig at barn eller ungdom skal ha ansvaret for en alkoholisert forelder? De aller fleste av oss vil svare et rungende nei på det spørsmålet. I denne fortellingen har moren forsvunnet og har det godt med sin nye kjæreste. Forholdet til Kaia forsøkes å bøtes på med hyggelige sms og penger. Det er nesten fristende å si at moren er det største problemet her, hun er frisk og ser ikke datterens behov, faren er syk og klarer verken å se sitt eget problem eller andres. Faren forsøker å gjøre sitt beste, vinker til Kaia hver dag når hun går til skolen, passer på at hun spiser frokost, men det er ikke nok, Kaia fortjener å vite at hun har en voksenperson som er der utelukkende for henne, hun skal ikke bekymre seg for om de har penger til mat, hus og hjem. Ingen skal ha det sånn som ung, ingen barn skal ta vare på foreldre som er syke, disse voksne menneskene har behov for profesjonell hjelp. Det er hjelp det snille, gode barnet eller ungdommen aldri kan klare å gi uansett hvor høyt det elsker sin mor eller far.

Takk for nå, Kari og Kaia

Som du ser, så engasjerer denne trilogien meg som voksen leser. Dette er viktige bøker som kanskje kan treffe noen som virkelig trenger det, ekstra fint er det at historien er så tilgjengelig for alle med sitt lettlest oppsett.

Hva ungdom selv mener om boken kan du lese i anmeldelsene på hjemmesiden til Uprisen.

Les mine tanker om de to første bøkene i trilogien:

Elefanten i rommet

Gråt, baby

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. I tillegg til denne bloggen driver hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

Vinner av Nebulaprisen i klassen årets novelle: Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong

Siden 1965 har den amerikanske foreningen for forfattere som skriver fantasy og science fiction, SFWA, delt ut Nebulaprisen i flere klasser. Vinneren av klassen årets novelle 2015 var Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong, den har jeg lest.

Den sultne datteren fra tittelen er Meimei, historiens hovedperson og en kvinne med et kosthold som er alt annet enn vanlig. Hun tørster etter det grusomme i andre mennesker.

The leather seats smell buttery and sweet, and as I slide in and make myself comfortable, the rankness of his thoughts leaves a stain in the air.

Meimei er som du kanskje skjønner en av de vi vanligvis ville betraktet som en av de onde karakterene, men her formidles Meimei sin historie ved bruk av en førstepersonforteller, jeg-person. Dette virkemidlet lar meg som leser komme tett på hennes følelser og tanker. Hadde historien blitt fortalt fra en tredjeparts ståsted vil hun kanskje virke skremmende, grusom og kald, men slik historien står gir det leseren innsikt og forståelse for Meimeis valg.

Behind her kind eyes, a gnarled mess of ancient, ugly thoughts writhes like the tails of a rat king. I’ve never seen so many in one place. They crawl from her mouth and ears, creeping through the air on deep-scaled legs, their voices like the drone of descending locusts.

 Jeg sett at historien blir kategorisert som skrekk, men det forstår jeg ikke helt. Historien viser mørket som bor i enkelte mennesker, men jeg kan ikke si at frykten tok tak i meg under lesningen, noe som ligger i min forventning til merkelappen "skrekk". Uansett, det har vært interessant å stifte bekjentskap med en novelle fra en hittil ukjent forfatter for meg.

Hvorfor vant akkurat denne novellen Nebulaprisen?

Kanskje burde jeg ha lest de andre nominerte for å finne ut av det. Det finnes nemlig ingen jurybegrunnelse som kan gjøre meg klokere, vinneren blir kåret ved hjelp av stemmegivning blant SFWAs medlemmer. Du kan selv lese novellen gratis på nett, du finner den her.

Les mer om forfatteren:
Alyssa Wongs hjemmeside

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.