Ingen er ei øy - Et godt gjensyn med Kaia

Ingen er ei øy, nei, livet kan bli ganske tøft for den som isolerer seg fra omverdenen. Akkurat nå er Kaia en øy, hun holder alle på en armlengdes avstand, ingen kan forstå hvordan det er å vokse opp med en alkoholisert far. Ekstra sørgelig er det den dagen alle har med sine på skolen, siste dag i 10.klasse, mens begge Kaias foreldre er fraværende. Mamma kan ikke komme, hun koser seg med den nye kjæresten sin, men pappa, snill og full tropper opp, først blir Kaia stolt, blåser i alle andre og er bare glad for at pappa er der for henne, men så skjer det selvsagt noe som bare må ødelegge for Kaia.

Det VIKTIGSTE først:

116111.no - Er du mellom 7 - 18 år? Opplever du eller noen du kjenner noe som ikke er bra? Alarmtelefonen 116111 er gratis å ringe. Les mer om tjenesten i linken.

BARsnakk - gratis og anonym chattetjeneste for deg som har en mor, far eller andre i din nærhet som misbruker alkohol eller andre rusmidler.

Innledningen til historien gir meg vondt i magen, det minner meg om noe hvor jeg selv har stått på utsiden og sett noe lignende utspille seg. Det kommer jeg aldri til å glemme, det gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg fikk vite om ting år i ettertid.  Jeg som hadde vokst opp i trygge og gode omgivelser med foreldre som alltid var der for meg, så heldig jeg var, ikke alle har det sånn. Det er godt samfunnet er mer opplyst nå om problemer som kan være innad i familier. Det er noen år siden jeg var 16, må vel innse at det kanskje kan kalles lenge siden, i og med at jeg fylte 35 i år. Den gangen så jeg nok tegn som jeg aldri forstod, kanskje jeg ville gjort det om jeg vokste opp i dag? Ikke vet jeg, men jeg blir uendelig glad for at det finnes forfattere som belyser en av de alvorligste tingene barn og unge kan oppleve. Det er ikke tabu å snakke med noen, det er lov å spørre om hjelp, det er ikke din hemmelighet å bære på.

– Jeg kunne ha tenkt meg å møte Piken med svovelstikkene og invitere henne med meg hjem, slik at historien fikk en annen slutt.

Forfatter Kari Saanum til Bok365.

Frittstående fortsettelse

Ingen er ei øy skal være en frittstående oppfølgelse av Gråt, baby og siste bok i trilogien om Kaia. Dette er en lettlest trilogi som er skrevet med støtte fra Leser søker bok. Etter min mening vil leseren absolutt ha mest utbytte av å lese alle tre bøkene, det gir mer dybde til historien, på egne ben blir boken litt hul når leseren mangler større kjennskap til Kaia og hennes liv. I denne boken handler det mest om Kaia og vennene hennes. Alle skal feire at 10 skoleår er ved veis ende. Kaia er veldig usikker på hva hun skal gjøre? Hun har stadig dårlig sammvitighet for faren som må klare seg alene, da er det vanskelig å kose seg ute med venner. Hele historien utspiller seg i løpet av en dag. Det er flere dramatiske situasjoner i løpet av den korte historien, og som leser tar jeg meg i å ønske alt god for Kaia. Hun fortjener bedre enn årevis med elefanter i rommet og foreldre som ikke er foreldre. La henne nå en gang få lov til å ha det litt fint, og det er nok også det forfatteren ønsker med historien. Det er ingen endelig konklusjon, akkurat som i det virkelige liv så kan vi ikke stole helt på at alt går god i framtiden, men vi har et håp om at ting kan ordne seg.


Om Elefanten i rommet:

Omsorgssvikt

Jeg kjenner hele historien i sin helhet, da tar jeg med de foregående to bøkene, gir meg vondt i magen. Og årsaken til dette er faktisk ikke mest faren i historien, men det at Kaia har en mor som burde vært der for henne. Moren gjør meg så inn i hampen forbannet. Er det riktig at barn eller ungdom skal ha ansvaret for en alkoholisert forelder? De aller fleste av oss vil svare et rungende nei på det spørsmålet. I denne fortellingen har moren forsvunnet og har det godt med sin nye kjæreste. Forholdet til Kaia forsøkes å bøtes på med hyggelige sms og penger. Det er nesten fristende å si at moren er det største problemet her, hun er frisk og ser ikke datterens behov, faren er syk og klarer verken å se sitt eget problem eller andres. Faren forsøker å gjøre sitt beste, vinker til Kaia hver dag når hun går til skolen, passer på at hun spiser frokost, men det er ikke nok, Kaia fortjener å vite at hun har en voksenperson som er der utelukkende for henne, hun skal ikke bekymre seg for om de har penger til mat, hus og hjem. Ingen skal ha det sånn som ung, ingen barn skal ta vare på foreldre som er syke, disse voksne menneskene har behov for profesjonell hjelp. Det er hjelp det snille, gode barnet eller ungdommen aldri kan klare å gi uansett hvor høyt det elsker sin mor eller far.

Takk for nå, Kari og Kaia

Som du ser, så engasjerer denne trilogien meg som voksen leser. Dette er viktige bøker som kanskje kan treffe noen som virkelig trenger det, ekstra fint er det at historien er så tilgjengelig for alle med sitt lettlest oppsett.

Hva ungdom selv mener om boken kan du lese i anmeldelsene på hjemmesiden til Uprisen.

Les mine tanker om de to første bøkene i trilogien:

Elefanten i rommet

Gråt, baby

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. I tillegg til denne bloggen driver hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.