Captivate av Carrie Jones AKA hva som skjer hvis du venter for lenge med å lese en oppfølger

I 2009 lot jeg meg begeistre av boken Need av Carrie Jones. Nå har jeg endelig fått lest oppfølgeren, Captivate, men hva gjør så mange års pause fra en serie med en leser som meg?

 

Det beste med denne historien er nok kanskje bokomslaget.

Jeg vet at det er flere nye lesere her som sikkert ikke har fått med seg min omtale av første bok i serien, Need, som jeg leste i 2009. Her er et lite sitat fra min omtale:

Boken er lettlest, underholdende og en skikkelig bla-om-og-snu bok. Passet godt som underholdning i sommervarmen. Da jeg lukket den var jeg ganske så desperat etter å finne ut av om det fantes en oppfølger. Heldigvis har forfatteren, Carrie Jones, tenkt på sånne som meg, som kanskje blir liggende våken om natten og revet seg i håret i fordi de ikke har funnet ut av om denne spennende historien fortsetter.

 

Fortelleren legger begrensninger på historien

Captivate ble utgitt allerede i 2010, men det har seg nå slik at jeg ikke har plukket den opp før nå. I dag sliter jeg virkelig med å forstå hva det var jeg likte så godt med den første boken. Enten har jeg lest mye bedre i tiden som har gått siden jeg fullførte Need ellers så var den første boken i serien betraktelig bedre enn bok nr. to. Jeg mistenker vel kanskje at det er førstnevnte som er en stor del av årsaken, jeg har blitt en mer bevisst leser av å lese såpass mye som jeg gjør. Kanskje har jeg blitt litt mer kritisk til enkelte ting?

Historien blir fortalt av hovedpersonen, Zara, i jeg-form, dette mener jeg er et dårlig valg av forfatteren. Leseren kunne fått langt mer innsikt i handlingen og en mer spennende fortelling om vi fikk historien servert fra en allvitende forfatter. Vi vet ikke annet enn det jeg-personen forteller oss og det mener jeg er en svakhet her.

Hovedpersonen virker ikke lenger troverdig

Det jeg i første bok oppfattet som en veldig troverdig hovedperson har nå gått over til å føles som en lite troverdig og oppkonstruert person(ja,ja, dette er jo fiksjon, men dere forstår sikkert hva jeg mener). Zara er medlem av Amnesty og det skriver forfatteren en linje eller to om i løpet av boken, når hun ikke har annet å fylle arket med. Leseren skal liksom tro at  Zara er veldig engasjert, hun skriver protest brev og angivelig er dette noe som engasjerer henne veldig. I neste sekund må Zara la alle prinsipper falle for å drepe pixier, fordi en kjæreste har gone missing.

Kjærstepar i gamle dar' eller en ung fyr med meninger som hører hjemme på 50-tallet

Kjæresten er etter min mening en fyr Zara burde ha kvittet seg med for lenge siden, etter at den første forelskelsen falmet noe og hun, forhåpentligvis, innså at han var en kontrollerende dust. Kanskje bør hun la denne kjæresten være der han er og heller finne seg en hyggeligere fyr. Helst en som har hodet godt planet i vår tid og som vet at kvinner og menn stort sett er like og klarer de samme tingene.

Tilslutt er historien krydret med litt norrøn mytologi, Zara må selvsagt redde verden fra selveste Ragnarok.

Så, her ser du hva som skjer når du venter for lenge med å lese en oppfølger. Du forvandler deg til en bitter, gammel og kranglevoren kjærring. Terningkast 1/2 - ikke kast bort pengene dine på dette.

Så over til noe helt annet

I går var det deltakerrekord på "En smakebit på søndag" med hele 42 deltakende blogger/bloggere, det er helt fantastisk hyggelig at så mange ønsker å delta på utfordringen på søndagene. Tusen takk for det :)

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. . Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, hvor du kan finne en oversikt over de fleste norske bokblogger

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Need av Carrie Jones

Som regel samler jenter på alderen til Zara på leppestifter, Zara samler på fobier. Kanskje ikke så rart, for livet til Zara har vært ganske tøft så langt. Faren hennes dro fra dem, stefaren døde, moren har omtrent sjekket ut av virkeligheten. Zara bor nå hos bestemoren sin i den kalde og søvnige byen Maine. Her skal hun være "trygg". Zara tror ikke at hun er i noen fare, regner bare med at det er moren som er overbekymret for henne og ikke klarer å takle å ha henne hjemme alene.

Feil! Fyren Zara plutselig ser over alt, han som etterlater seg spor av gullstøv, er ikke et produkt av hennes aktive fantasi. Han er en pixie(en type fe) - ikke den søte, sjarmerende typen med vinger. Han er av det slaget med grusomme, ukontrollerbare behov. Og han følger etter Zara.

Sjekk ut boktraileren:

Slik begynner boken:

Everybody has fears, right?

Vi møter Zara når hun er på flyplassen, moren skal sende henne avgårde til bestemoren, Betty, i Maine. Moren til Zara håper at nye omgivelser kan hjelpe Zara ut av den depresjonen hun har havnet i etter at hennes elskede stefar døde. Hvor bra kan egentlig kalde og kjedelige Maine være for en deprimert jente? Klarer Zara å finne frem igjen til livsgnisten sin og jobbe seg gjennom den overveldende sorgen hun føler?

Det skjer merkelige ting i Maine. Betty forbyr Zara å være ute om kveldene, uken før Zara kom til Maine ble det nemlig meldt en gutt savnet. Ingen vet hvor han har blitt av eller hvem som kan ha tatt ham. Hverdagen begynner for Zara, det er ikke så lett å være den nye jenta i klassen, spesielt ikke når du begynner midt i terminen. Allikevel får faktisk Zara flere nye venner på sin første skoledag. En hyper og livsglad jente ved navnet Issie, skolens overdrevne flinkste gutt Ian, Devyn som for tiden sitter i rullestol etter en stygg ulykke og skolens badboy(i alle fall i følge Ian) Nick. I tillegg til alle disse nye vennene klarer Zara å skaffe seg en skikkelig uvenn, uten at hun helt forstår grunnen til det.

Min mening om boken:

Jones har laget et flott persongalleri i denne boken. Zara er en flott hovedperson som jeg liker umiddelbart. Jeg har absolutt ingen problemer med å tro på sorgen og reaksjonene som beskrives etter stefarens dødsfall. Det er ganske hjerteskjærende. Bestemor Betty er en morsom og knalltøff bestemor, hun er faktisk tøffere enn toget, man kan rett og slett ikke la være å falle for henne.

Som i så mange andre bøker er det et trekantdrama her. Jeg var ikke spesielt overrasket over utfallet av det lille dramaet men enkelte av karakterene overrasket meg allikevel.

Helt automatisk sammenlignet jeg denne boken med Melissa Marrs Wicked Lovely serie, fordi feer er temaet i begge bøkene. Når det er sagt så likte jeg Need mye bedre! Boken er lettlest, underholdende og en skikkelig bla-om-og-snu bok. Passet godt som underholdning i sommervarmen. Da jeg lukket den var jeg ganske så desperat etter å finne ut av om det fantes en oppfølger. Heldigvis har forfatteren, Carrie Jones, tenkt på sånne som meg, som kanskje blir liggende våken om natten og rive seg i håret i fordi de ikke har funnet ut av om denne spennende historien fortsetter. Jones skriver på nettsidene sine at oppfølgeren kommer i januar 2010! Jeg gleder meg!


For mer informasjon om forfatteren og hennes bøker:

• CarrieJonesbooks.com