![]() |
| Om muser og menn av Marta Breen. Spartacus forlag, 2019. Omslagsdesign: Øystein Vidnes. |
Du ser hva jeg gjorde der? Noe så genialt som dagens overskrift har du vel aldri sett? Ha ha ;) Overskriften er til ære for boken jeg holder på med nå; Om muser og menn av Marta Breen. Jeg har bare lest et par kapitler, allerede føler meg mer opplyst enn før jeg slo opp boken.
Dagens linkefunksjon for smakebitene finner du lenger ned i dette blogginnlegget. Neste uke er det Astrid Terese som er vert for smakebitene.
I midten av februar bestilte jeg meg Breens nyeste bok, men jeg kom ikke så langt som å få kommet skikkelig i gang med å lese den. Nå er jeg i gang, takket være Malin fra readygoread(sjekk profilen hennes, du vil ikke angre) på Instagram, jeg vet jo at Breen er bra(Kvinner i kamp og 60 kvinner er jo råbra!), men det måtte et push til for at jeg skulle prioritere å lese boken akkurat nå. Jeg er så begeistret at jeg til og med har lest et lite utdrag høyt for søsteren min, som er tegner, om Theodor Kittelsen(han er blant annet kjent for sine fantastiske eventyrtegninger) og hvordan han lokket sin kone hjem når han mente hun hadde vært lenge nok borte fra heimen. Det har jeg tenkt til å dele med dere i dag:
(...)Inga styrte økonomi, eiendom og matauk, den stadig økende barneflokken – til slutt ni stykker – samt storfe, gris og høns i parets kunstnerhjem Lauvlia i Buskerud. Alt for at hennes humørsyke ektemann skulle få arbeidsro. Det var også Inga som holdt kontakten med gallerier og kunsthandlere i hovedstaden, som prutet på materialpriser og fikk solgt ektemannens bilder. Siden reisen inn til byen var strabasiøs, sørget hun gjerne for å time disse besøkene til sine egne barnefødsler. Theodor likte best å ha henne i umiddelbar nærhet, og hvis han mente at Inga hadde vært for lenge på kaffebesøk, kunne naboene høre panfløyten hans. Da sto han på tunet og spilte for å kalle henne hjem igjen.
Du kan forresten lese et utdrag fra begynnelsen på hjemmesiden til Spartacus Forlag.
I dette kapitlet har jeg blitt kjent med kulturmannen, et uttrykk jeg har hørt flere ganger, men som jeg ikke egentlig hadde satt meg inn i hva innebar. Det handler om kvinners ønske om å bli sett og annerkjent for det hun kan innenfor sitt yrke, og om mannen som leser bøker av andre menn, diskuterer og støtter opp om sine mannlige kolleger. Kvinnene er der mer som noe kulturmannen kan smykke seg med hvis han gidder. Kulturmannen er ikke en bestemt mann, det er et begrep som innebærer en innlært måte å opptre på innen et felt av samfunnet. En utdatert væremåte som vi kanskje skulle tro at opplyste og moderne folk forlengst hadde lagt bak seg.
Rett før helgen ble det kjent at Marta Breen, tror du meg ikke så sjekk Martas Instagram da vel, fikk toårig arbeidsstipend fra staten, noe som helt sikkert betyr flere bøker fra hennes penn(eller er det tastatur?) den nærmeste tiden. Det er bare å glede seg kjenner jeg!
Er det noen områder i livet du er overrasket over at ikke likestillingen har kommet lenger på? I vårt eget, private hverdagsliv er det kanskje fort gjort å tenkte at likestillingen har kommet langt og at det meste er fint og flott, men retter vi blikket utover og går mer inn i konkrete områder eller yrker så ser vi kanskje at denne tanken noen ganger kan være veldig feil.
Ha en flott søndag alle sammen!
Hvordan delta med en smakebit?
1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.
2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.
Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt og brenner for god litteratur for barn og unge.



