La jakten begynne: Sitatet over var en liten smakebit fra Fasandreperne, som jeg endelig har fått tid til å lese. Jeg skrøt jo veldig av Kvinnen i buret[min anmeldelse] i høst og skrev at Adler-Olsen hadde skaffet seg en ny leser. Vel, er jeg fortsatt fan av forfatteren? Ja, Adler-Olsen skuffer ikke, og han har også overbevist meg om at jeg skal ta en titt på noe av det han har skrevet tidligere. La merke til at biblioteket vårt har Adler-Olsens Alfabethuset i sine hyller, så om ikke alt for lenge så skal nok den få bli med meg hjem. Spent på å se hva han har å by på utover bøkene om avdeling Q.Enda et skudd smalt over tretoppene. Klappernes rop var nå blitt mye tydeligere. Dunkingen fra pulsslagene trykket nå mot trommehinnene, mens den fuktige luften ble presset så fort og hardt ned i lungene at det sved.
Før jeg forteller litt om Fasandreperne vil jeg komme med en liten "advarsel": ikke begynn med denne boken om du ikke har lest Kvinne i buret først. Man har behov for en del av opplysningene i den første boken for å virkelig forstå hovedpersonen, Carl Mørk.
Carl Mørk er fortsatt sjef for politiets spesialavdeling, avdeling Q, som har til oppgave å etterforske spesielt alvorlige saker som har blitt henlagt. I denne boken blir temaet forsterket med sekretæren Rose, Carl er selvsagt veldig negativ til denne utviklingen(som alt annet).
Denne gangen dukker det opp en sak fra 1987 på mystisk vis inne på Carls skrivebord. Et søskenpar ble funnet brutalt drept i familiens sommerhus, gjerningsmannen er allerede er dømt for ugjerningen. Hvorfor har saksmappen havnet nede i kjelleren hos avdeling Q? Hvem har lagt den der? Carl får beskjed av drapssjefen om å legge bort saken og konsentrere seg om en hvor det ikke er tatt noen gjerningsmenn. Sier man en ting til Carl så kan man banne seg på at han gjør det motsatte. Selvsagt titter han da nærmere på saken, Assad og Carl finner fort ut at saken er mye større enn de først skulle tro. Det dukker opp mange andre saker som muligens kan ha en forbindelse til forbrytelsen de nå etterforsker.
Allerede fra begynnelsen vet leseren hvem som er skyldige i ugjerningen fra 1987, spørsmålet blir hvordan får man etterforsket ressurssterke næringstopper som tar i bruk alle midler for å forhindre etterforskningen?
Adler-Olsen er en mester i å skape grusomme gjerningsmenn, han maler et troverdig bilde av hva noen få kan få seg til å gjøre når de vet de kan komme seg unna med alt.
Jeg har ikke så mye å utsette på boken, men jeg er ikke helt fornøyd med oversettelsen. Den ble til tider litt for dansk(men for all del det var ikke noe problem å lese), kunne ikke huske at jeg hadde samme inntrykk av språket da jeg leste Kvinnen i buret. Jeg måtte se etter hvem som hadde oversatt bøkene og det ble brukt en annen oversetter i denne boken.
Terningkast 5.
Nå skal jeg låne bort min kopi av boken til mamma, hun spurte meg om jeg hadde bok nummer to tilgjengelig allerede før hun hadde lest ferdig Kvinnen i buret.
Hva mener andre lesere om boken(link til anmeldelser skrevet av bloggere jeg følger)?
Vil du vite mer om boken eller forfatteren?
- Jussi Adler-Olsens hjemmeside
- Litteratursiden.dk - her har forfatteren selv skrevet mange interessante fakta om seg selv. Tror ikke jeg tar i om jeg sier at han har et veldig variert CV å vise til.
Tusen takk til Aschehoug som sendte meg en lesekopi av boken. Anmeldelsen er ikke påvirket av at jeg har fått tilsendt et eksemplar av boken.
Kunne du også tenke deg å blogge for Aschehoug kan du lese mer om det her.
