RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

Hirka, halelaus og jordblind

Fremmedfrykt er et tema som er betent, og minst like aktuelt nå som da Odinsbarn ble utgitt i 2013.

hex hall

Ingen bestialsk krim

For oss mennesker er det valgene vi tar opp igjennom et levd liv som kan føre til ondskap

Søk

Viser innlegg med etiketten Lars Mæhle. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lars Mæhle. Vis alle innlegg

mandag 20. april 2020

Mot stjernene er vi ingenting av Lars Mæhle


//Obligatorisk merking: REKLAME - boken er mottatt fra forlaget, uten noen annen form for godtgjørelse. Meningen er min egen og ikke påvirket av å ha mottatt et gratis leseeksemplar.

Oskars mor er syk, veldig syk. Morfaren som Oskar nesten ikke kjenner, og som har vært uvenner med moren hans i mange år, må komme for å ta seg av Oskar. Sammen får de utlevert en rekke gåter av moren til Oskar, gåter de må løse sammen for å komme frem til et løsningsord. Hva er det moren vil med disse gåtene og hvorfor må de absolutt handle om astronomi?


Lars Mæhle er en forfatter jeg har stiftet bekjentskap med tidligere. Mot stjernene er vi ingenting er den fjerde boken jeg leser av Mæhle og den andre ungdomsboken jeg leser av ham. Det var derfor med en viss forventning jeg begynte på denne boken. Forfatteren har en evne til å sette kroken i leseren og og dra deg inn i historiene sine.

Der stod morfar. I et rom stappfullt av bokhyller og bøker. Også på gulvet var det stabler med bøker.
Det måtte være tusenvis!
Mot stjernene er vi ingenting av Lars Mæhle, s.31.

Et interessant prosjekt

Mot stjernene er vi ingenting er en bok hvor hovedfortellingen handler om en gutt med en dødssyk mor, en bestefar og menneskets plass i universet. Gåtene moren serverer sønnen og sin egen far gir en fortelling i fortellingen, det blir en introduksjon i astronomi. Leseren blir servert mange interessante fakta og fine bilder av planetene i vårt solsystem. Gjennom bestefaren kommer vi også innom temaet miljø, ved hjelp av kunnskap om planeter, og litt politikk. Personlig tenker jeg at den politiske kommentaren fint kunne vært utbrodert litt mer, den blir bare hengende litt der i løse luften.


Atmosfæren får så og si alle meteoritter til å bremse og brenne opp innen de når helt ned til overflata. Men på Merkur er atmosfæren så tynn at kometene krasjer rett inn i planeten.
Mot stjernene er vi ingenting av Lars Mæhle, s.51.

Når fakta og fiksjon skal smelte sammen

Utfordringer kommer når de to nevnte fortellingene skal flettes sammen til en historie som beveger meg som leser, i tillegg til at jeg lærer noe nytt. For meg falt boken litt igjennom der. Det skal være vanskelig, de to hovedkarakterene kjenner knapt hverandre, men det er likevel noe her som ikke stemmer for denne leseren. Det var vanskelig for meg å føle noen tilknytning til karakterene. Det var som om jeg aldri fikk blitt skikkelig kjent hovedpersonene, men jeg ble langt klokere på vårt eget solsystem. Prosjektet er godt, og det er helt sikkert mange som vil sette pris på boken, men for meg kom den dessverre litt til kort i utførelsen. Den blir testet på tenåringen for en second opinion fra en i målgruppa.

Min personlige favoritt av Lars Mæhle, av det jeg har lest så langt, er nok Fuck off I love you.

Les gjerne hva andre mener om boken:
Barnebokkritikk
Bentebing's weblog
Ellikkens bokhylle


Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og har drevet Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"

tirsdag 4. desember 2018

Leselyst funnet!

Det har lenge vært lesetørke for meg og jeg har helt ærlig manglet overskudd til både lesing og blogging. Men i vår kjente jeg at leselysten sakte kom snikende tilbake. Først med noe så sjarmerende som historier om en grisunge og en elefant.


Så leste jeg Lars Mæhles krimdebut, møtte trollprinsen til Bjørn Ousland og nikket meg dels forstående og dels beundrende gjennom Olaug Nilssens åpenhjertige beretning om kjæligheten til sin sønn, kampen mot et tungrodd system og familiens rettigheter OG jeg her lest en gammel perle av en barnebok for mine unge håpefulle, Mirisak av Kirsten Langbo. I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om noen av disse leseropplevelsene.


Mo Willems morsomme og lettleste serie om Grisungen og elefanten Gerhard er det ikke vanskelig å bli glad i. Jeg og 7-åringen har lest tre av bøkene i serien så langt, og vi koser oss begge stort med det. Selv har jeg stor glede av at serien gir datteren min leseglede, det er fristende for henne å lese selv, spesielt snakkeboblene. Som den unge leseren sier, "det er gøy og det er fint med stor skrift i leseboblene". Bøkene kan med andre ord benyttes på flere måter, som høytlesning, som samlesing hvor vi bytter på hvem som leser eller barnet kan rett og slett lese boken høyt selv. Mulighetene er med andre ord mange. Selv lager vi stemmer og må så klart rope høyt når elefanten gjør det! Selv liker jeg godt at radarparet er løsningsorienterte og viser barnet hvordan en litt negativ situasjon kan snus til noe positivt. Bøkene er godt oversatt av komiker Anders Bye.


Det skjedde noe underlig med meg i slutten av januar, en mørk følelse kom over meg :O Jeg ville lese krim! Et lite innlegg på Facebook og tipsene strømmet inn. Litt tilfelig plukket jeg med meg Den mørke porten, første bok Lars Mæhles krimserie om psykologen Ina Grieg, fra biblioteket. Like etterpå hadde Bokelskerinnen tippet meg om samme serie, det var et godt tegn. Boke ble utgitt i 2013, og i 2017 kom den tredje boken i serien ut på Samlaget.

Seriens hovedperson er psykologen Ina. Privat sliter hun med å knytte seg til andre, det gjelder også hennes aller nærmeste som samboeren og tvillingdøtrene. Læren som psykolog er ikke like lett å ta med seg hjem, da er det lettere å forholde seg til kickboksing og drapsgåter. En fem år gammel drapssak blir igjen aktuell når det viser seg å ha sammenheng med et nytt drap i Maridalen. Det gamle drapet er personlig knyttet til Ina, det var hennes kollega og elsker Karsten som den gangen ble drept. Er det en seriemorder løs i Norge? Sammen med den lensmannen får Ina være konsulent for politiet.

Boken kjører parallelle historier, med nåtid og fortid knyttet til tidligere drap. Inas gamle psykologiprofessor Winther har en rolle i historien, og han fremstår som en veldig intellektuell mann, som nok burde vært i politiet selv. Han forstår hele veien langt mer enn en "skarve" etterforsker. Det er en krimroman med godt driv fra første side, den passer for de av oss som helst leser krim uten lange utgreiinger om de mest groteske drapene og overgrepene. Jeg savnet det å komme enda tettere innpå hovedpersonen, men hun holdt meg som leser nesten like mye på avstand som hennes egen familie. Mot slutten av boken hadde jeg sånn halvveis taket på hvem morderen kunne være. Det vil si at  jeg hadde to mistenkte og en av de viste seg å være morderen. Språket flyter lett, enkelt å lese når jeg trengte noe for å stimulere leselysten.

Bokbloggere om boken:
Bjørn Veen
BokBloggBerit
Bokelskerinnen
Karis bokprat
Siljes skriblerier
Tine sin blogg - kultur, litteratur og tur

Tradisjonelle medier om boken:
Dagbladet
VG

Hvilke bøker har reddet deg ut av lesetørke?



Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

torsdag 1. august 2013

Uprisen: Fuck off I love you av Lars Mæhle

Har du guts til å stå i mot?
Fuck off I love you er en ungdomsbok som passer godt for både gutter og jenter. Det handler om det onde mennesker noen gang gjør, og det å ta ansvar for egne handlinger. Boken er  skrevet på nynorsk, og den er lettlest.


MItt eksemplar av boken? Den lånte jeg på mitt lokale bibliotek.
Vemund er en ganske alminnelig 16-åring med gode venner og en mor og bestemor ved sin side. I det øyeblikket moren til Vemund legges inn på psykiatrisk sykehus endrer ting seg. En av bygdas mest beryktede er tilbake igjen, Two-Face, og Vemund, med flere, dras inn i et nett det er vanskelig å vikle seg ut av igjen.

Hva skal man si?


Jeg er litt delt i min mening om denne boken, den var god på enkelte områder og mindre god på andre. Forfatteren var flink til å få frem hvor lett man kan havne på skråplanet om man ikke faktisk tar mot til seg og lytter til sin samvittighet og følger denne. Kanskje blir pekefingeren litt for stor, men målet helliger kanskje midlet?

Vemund er skrevet som en skikkelig slappfisk, han har så og si ingen egne meninger. Blir han spurt om noe svarer han som oftest "samme for meg". Frustrerende for meg som både var og er Vemunds rake motsetning. Da jeg var like gammel som Vemund var det nok enkelte som kunne finne meg litt irriterende nettopp av den årsaken. At jeg ikke bare kunne holde munn og let it all pass, as if det kom til å skje liksom! Vel, det finnes jo mange som Vemund, og kanskje er det måten Mæhle skriver på som gjør at jeg ikke helt klarer å forholde meg til Vemund eller kan det være fordi vi er så forskjellige? Er rollefiguren godt nok skrevet bruker jeg ikke vanligvis å ha problemer med å leve meg inn i sko som ikke er mine. Av denne grunnen slet jeg ihvertfall til tider med å sette meg inn i Vemunds utfordringer i forhold til å avverge en katastrofe.


Two-Face, ondskapens kilde i denne historien, er en skikkelig sympatisk type med humørsvingninger til tusen, en udiagnosert psykopat muligens? Jeg kjenner at jeg ikke helt tror på denne fyren, han er etter mitt skjønn ikke skrevet på en måte som gjør at jeg tror ham. Fremstillingen av Two-Face som en bad guy blir for enkel, for endimensional. 

Du skal tørre å ta ansvar

Fortellingen handler altså slik jeg ser det, om å tørre å si nei, stå på egne ben, eller la seg dra med av strømmen. Hva velger man når man står midt i en tøff situasjon? Er man den som går eller følger man bare etter som en av sauene i flokken? Boken ga meg forøvrig sterke assosiasjoner til dagen vi aldri glemmer, 22.juli 2011.

Allikevel er det en ganske spennende historie med en skikkelig tvist mot slutten av boken, den hadde jeg sansen for. Alt i alt en helt fin leseropplevelse, men den mangler noe får å kunne høste en toppkarakter fra meg. Det blir nok ikke min personlige Upris favoritt for 2013.


Andre omtaler:
Både Knirk og Pia var et par knekk mer begeistret enn meg i sine omtaler av boka. Silje har noen issues med boka, men hun syntes forfatteren skriver godt.

Forfatteren har forresten en hjemmeside som du kan kikke p
å.