Mot stjernene er vi ingenting av Lars Mæhle

//Obligatorisk merking: REKLAME - boken er mottatt fra forlaget, uten noen annen form for godtgjørelse. Meningen er min egen og ikke påvirket av å ha mottatt et gratis leseeksemplar.

Oskars mor er syk, veldig syk. Morfaren som Oskar nesten ikke kjenner, og som har vært uvenner med moren hans i mange år, må komme for å ta seg av Oskar. Sammen får de utlevert en rekke gåter av moren til Oskar, gåter de må løse sammen for å komme frem til et løsningsord. Hva er det moren vil med disse gåtene og hvorfor må de absolutt handle om astronomi?

Lars Mæhle er en forfatter jeg har stiftet bekjentskap med tidligere. Mot stjernene er vi ingenting er den fjerde boken jeg leser av Mæhle og den andre ungdomsboken jeg leser av ham. Det var derfor med en viss forventning jeg begynte på denne boken. Forfatteren har en evne til å sette kroken i leseren og og dra deg inn i historiene sine.

Der stod morfar. I et rom stappfullt av bokhyller og bøker. Også på gulvet var det stabler med bøker.
Det måtte være tusenvis!

Mot stjernene er vi ingenting av Lars Mæhle, s.31.

Et interessant prosjekt

Mot stjernene er vi ingenting er en bok hvor hovedfortellingen handler om en gutt med en dødssyk mor, en bestefar og menneskets plass i universet. Gåtene moren serverer sønnen og sin egen far gir en fortelling i fortellingen, det blir en introduksjon i astronomi. Leseren blir servert mange interessante fakta og fine bilder av planetene i vårt solsystem. Gjennom bestefaren kommer vi også innom temaet miljø, ved hjelp av kunnskap om planeter, og litt politikk. Personlig tenker jeg at den politiske kommentaren fint kunne vært utbrodert litt mer, den blir bare hengende litt der i løse luften.

Atmosfæren får så og si alle meteoritter til å bremse og brenne opp innen de når helt ned til overflata. Men på Merkur er atmosfæren så tynn at kometene krasjer rett inn i planeten.

Mot stjernene er vi ingenting av Lars Mæhle, s.51.

Når fakta og fiksjon skal smelte sammen

Utfordringer kommer når de to nevnte fortellingene skal flettes sammen til en historie som beveger meg som leser, i tillegg til at jeg lærer noe nytt. For meg falt boken litt igjennom der. Det skal være vanskelig, de to hovedkarakterene kjenner knapt hverandre, men det er likevel noe her som ikke stemmer for denne leseren. Det var vanskelig for meg å føle noen tilknytning til karakterene. Det var som om jeg aldri fikk blitt skikkelig kjent hovedpersonene, men jeg ble langt klokere på vårt eget solsystem. Prosjektet er godt, og det er helt sikkert mange som vil sette pris på boken, men for meg kom den dessverre litt til kort i utførelsen. Den blir testet på tenåringen for en second opinion fra en i målgruppa.

Min personlige favoritt av Lars Mæhle, av det jeg har lest så langt, er nok Fuck off I love you.

Les gjerne hva andre mener om boken:
Barnebokkritikk
Bentebing's weblog
Ellikkens bokhylle

Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og har drevet Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"

En smakebit på søndag og Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad

Det er ikke mange norske debutanter som skriver ungdomsromaner med handling fra indianerreservat i USA, det har Kjartan Hjulstad gjort.

Brødrene Daniel og Moses vokser opp i et indianerreservat, og oppvekstmiljøet er preget av fattigdom, gjengkriminalitet, dop og vold i nære relasjoner. Fremtidsutsiktene er bleke, men begge guttene drømmer om et bedre liv. Daniel er konfliktsky, mens Moses er mer av en handlingens mann, på godt og vondt.

Minnesota og støvet ga meg som leser en fengende historie, men innholdet og språket var til tider preget av enkelte klisjeer, noe jeg kommer inn på senere i innlegget.

Det var forfriskende med et par gutter i hovedrollene i en ungdomsroman, mitt inntrykk er at vi er langt flinkere til å skrive om begge kjønn her i Norden enn hva man for eksempel er i USA, i hvert fall i enkelte sjangere. I den engelskspråklige ungdomslitteraturen er det ikke så uvanlig at jentene får hovedrollene, mens guttene er henvist til kjæresterollen. Det gjenspeiler seg kanskje i virkeligheten, at jenter leser mer enn gutter? Kan det ha en sammenheng med det kanskje?

Dramatisk

En bror ønsker å ta modige valg, men er for feig, den andre vil gjøre alt for å ta vare på familien sin, men han tar mange dårlige avgjørelser i håp om at summen av disse avgjørelsene skal løfte dem alle ut av elendigheten. Stedet som er valgt til romanens handling har gjort det mulig for forfatteren å skrive en historie med en stor dose dramatikk, uten at det går ut over troverdigheten(dog er det episoder i teksten som nok ikke er like troverdige med tanke på heltemot og dumdristighet).

Det er ingen hemmelighet at det står svært dårlig til i mange indianerreservat, det ingen tvil om at tema er veldig relevant til vår samtid. Fattigdom, overgrep og alkoholisme er for mange dessverre en del av hverdagen. Minnesota og støvet er i så måte en fin påminnelse om hvor privilegerte vi er her hjemme i Norge. Anbefaler alle interesserte å lese artikkelen til Washington Post som beskriver både hvordan native Americans har det i ungdomsfengsel og generelt i reservatene. Her er et lite utdrag fra artikkelen:

He considered suicide on two occasions. The only things stopping him were his younger siblings, whom he was mostly responsible for raising.

"I had a knife in my hand," he said, recalling one episode. "I was sitting in the dark outside and crying. I was going to either slit my wrists or go at my throat or my stomach."

Språket

Språket i første halvdelen av boken er litt preget av klisjeer, enkelte steder i teksten føltes det neste som om teksten hadde blitt skrevet på engelsk først, for å så bli oversatt tilbake til norsk. I bokens andre halvdel virker det mer som om forfatteren har funnet sin stemme.

Alt i alt en fin debut som jeg nok tror vil finne sine lesere, men noen favoritt hos meg blir det ikke. Kudos for å skrive om problemer som finnes blant unge i andre land, og en gruppe mennesker som har blitt segregert fra resten av samfunnet. I Norge har vi for eksempel vært svært ufine mot samene og omreisende, USA er dessverre ikke unikt i så måte i sin behandling av urfolket sitt. Det betyr på ingen måte at dette er ok, dette er alvorlige problemer flere steder i verden, og det må tas på alvor. Ingen gruppe mennesker er mindre verdt enn andre.

Hvilken bok var den siste du fullførte?

Hvorfor delta i "En smakebit på søndag"?
Gi flere muligheten til å oppdage din blogg. Du får en anledning til å oppdage nye bøker og bli kjent med spennende bokblogger/bokbloggere.


Hvordan delta på en "En smakebit på søndag"?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.

Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

An InLinkz Link-up

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Slipp hold av Heidi Sævareid

Ungdomsromanen Slipp hold av Heidi Sævareid er en sjeldent god leseropplevelse. Det er den første 2015 utgivelsen jeg ser på som en sterk kandidat til en nominasjon til neste års Bokbloggerpris. 

Boken jeg har lest er et anmeldereksemplar fra forlaget. Innlegget inneholder min ærlige mening om boken. Jeg har ingen avtale med dette forlaget, eller andre forlag, jeg har ikke gitt noen lovnad om anmeldelse, og jeg har ikke mottatt noen godtgjørelse for å skrive om boka.

Slipp hold er en intens og meget godt skrevet ungdomsroman. Forfatteren er dyktig på å skrive troverdige og helhetlige karakterer og skildrer på en veldig god måte forholdet mellom Mari og kjæresten Torger. Torger er en manipulerende fyr, Mari gir og gir, men får så uendelig lite tilbake. I forholdet fremstiller Torger seg som en som er meget dyktig, mens han gjør det han kan, på litt en diskret måte, for at Mari skal føle seg mindreverdig. En maktbalanse som dessverre kanskje ikke er så uvanlig. Det er en type forhold som er viktig å skildre, et uten fysisk vold, et forhold hvor det er vanskelig å oppdage at noe er galt, men det uten tvil en form for psykologisk nedbrytning som foregår her.

Det er ingenting ved ham som gjør meg nervøs, men jeg vet ikke hvordan det er å ikke gå på tå hele tiden. Jeg vet ikke hvordan det føles å være rolig.

Et kort eksempel, personen som omtales som ham i teksten er en venn, som i grunnen sier mer enn nok om hvordan forholdet til Torger har påvirket Mari.

Torger føler aldri at han har ansvaret for å si ting. Han blir bare sittende og se på folk og vente, som om han utfordrer dem. Han gjør det med meg også. Det ender ofte med at jeg sier noe som ikke er helt gjennomtenkt, bare for å si noe. Og ordene mine treffer en kald glassvegg i luften, de spretter tilbake på meg, og så sitter jeg der og prøver kanskje å le.

Miljøet som Mari gradvis oppdager er spennende, og lite kjent for de fleste, vil jeg tro. En søndag i måneden er det Suspension Sunday på Blitzhuset i Oslo, ikke bare i romanen, men i det virkelige liv. Suspension(les mer på Wikipedia) er veldig forenklet forklart et menneske som lar kroker bli festet i huden, for å så la seg heise opp i disse. Langt fra en hobby for massene, men det å vise frem miljøet på måten Sævareid gjør åpner opp og ufarliggjør, det er et godt bidrag til å få bukt med fordommene mot menneskene og miljøet. Som research til boken prøvde Heidi Sævareid selv suspension, noe hun også har fortsatt med i ettertid.  Se forfatteren selv i suspension her. Det er med på å tilføre romanens beskrivelser av hvordan suspension oppleves og selve miljøet det utføres i en unik autentisitet.

Plutselig bryter det ut applaus. Det er fordi Sol har forlatt bakken, uten fakter eller viderverdigheter. Nå henger hun rolig, som om hun var vektløs. Eller under vann. Hun ser ut som en som stiger oppover for å bryte solglitteret i overflaten.

Slipp hold er fri for stereotype beskrivelser, noe for eksempel dessverre homofile ofte er offer for i en del ungdomsromaner:

«Intenst å bo i kollektiv med tre jenter.»

Jeg blir sittende og hvile hendene på maskinen, jeg vet ikke hva jeg skal svare. (...)

«Jeg mener egentlig Evelyn og Mina,» innrømmer Oliver. «De er sånne som ville trodd at jeg var venninnen deres eller mote-ekspert, hvis de visste at jeg var homo. Mange jenter er sånn.
Fag hags.»

Sævareid imponerer med å aldri ta den opplagte veien, her er det ingen enkle grep som kunne gjort utslag på den dramaturgiske kurven. Mang en gang i løpet av lesingen satt jeg på nåler, livredd for at forfatteren skulle ta Hollywood inn i fortellingen, det skjedde takk og pris ikke en eneste gang. Det kommer selvsagt en ny fyr inn i Maris liv, men han er ingen Christian Grey eller Edward Cullen, takk høyere makter. Han er August, fine, gode August.

Han løfter på lokket til en annen gryte, rører, krydrer. Han snakker ikke til meg mens han gjør det, vi har vekslet ganske få ord siden jeg kom, tenk om han egentlig angrer på at han har invitert meg? Nei, han tok av meg jakken på den måten. Den måten som ga meg kriblinger og fikk meg til å føle at han kledde av meg alt.

Noen ganger her i livet faller man, men at man må reise seg og forsøke igjen, slik som Mari:

Jeg tråkker opp med venstrefoten, vakler og faller, tråkker opp igjen, vakler ikke så mye nå, men faller. Og sånn holder jeg på, helt til jeg begynner å kunne slippe armene hans i korte øyeblikk om gangen.

Boken anbefales for ungdom i alderen 15 + og voksne. Slipp hold er forøvrig den fjerde norsk ungdomsromanen jeg leser i år, og den skiller seg ut på en positiv måte. Den desidert mest gjennomførte og solide ungdomsromanen jeg har lest så langt denne våren.

Et eneste lite minus, leseren kommer inn i livet til Mari på et tidspunkt hvor det er litt vanskelig å forstå hvordan det i det hele tatt ble noe forhold med Torger. Dette har forfatteren forsøkt å gjøre noe med ved hjelp av små tilbakeblikk, men disse er ikke like troverdige som resten av fortellingen. Uansett en bunnsolid historie til tross for dette lille minuset. En andre bok forfatteren kan være stolt av. Heidi Sævareid fikk i 2013 Kulturdepartementets debutantpris for sin Spranget, boken var også nominert til Brageprisen.

De som besøkte bloggen i går fikk kanskje med seg at jeg akkurat har lest Ungen av Oscar Braaten? Det var Slipp hold som inspirerte meg til å lese Ungen. Et lite ord, og jeg måtte vite mer.

Andre anmeldelser av boken:
Barnebokkritikk

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Bokanmeldelse: Looking for Alibrandi av Melina Marchetta.

Den australske forfatteren Melina Marchetta troner, etter min mening, veldig høyt på listen blant forfattere som skriver troverdige bøker for unge voksne med handlingen satt til vår tid.

OBS. Denne boken ble utgitt på norsk av Damm i 1995 med tittelen "På sporet av Alibrandi" .

Humoristisk og alvorlig debut
I 1992 debuterte Melina Marchetta med Looking for Alibrandi, boken hadde hun arbeidet med sammen med sitt australske forlaget i tre år før den ble utgitt. Boken ble enormt populær i Australia og i år 2000 ble boken filmatisert. Marchetta har mottatt priser for både boken og filmmanuset(som de fleste da sikkert forstår skrev hun altså dette selv).

Veldig forenklet kan jeg si at historien handler om 17 år gamle Josephine Alibrandi. Josie kan beskrives som en intelligent, morsom, egoistisk og selvironisk jente med tæl i. Fortellingen utspiller seg gjennom et år i hovedpersonens liv og leseren ser hvordan hun sakte men sikkert naturlig utvikler seg fra å være en tenåring mot å bli en langt mer hensynsfull og bevisst ung dame.

Det australsk-italienske miljøet Josie vokser opp i byr på nok av utfordringer, den kanskje aller største utfordringen for henne og familien er at Josies mor er enslig(og har vært det siden Josie ble født). Hun opplever å bli dratt mellom gamle slektningers uskrevne regler(les: spesielt fra bestemoren) og tradisjoner på den ene siden og vennenes forventninger til et moderne ungdoms liv på den andre.

Josie aner ikke hvem faren sin er og det har hun helt forsont seg med, tror hun iallefall helt til den dagen Michael Andretti plutselig befinner seg i bestemorens stue. På toppen av alt dette, og kanskje mer som et lite sidespor har vi romantikken. Det er faktisk to gutter i historien, men jeg er usikker på om det kvalifiserer til et ekte trekantdrama, det er nemlig så godt skrevet at selv den argeste motstander av denne typen forhold i ungdomsromaner vil tilgi forfatteren. Det kan jeg garantere, men ikke med "money back gurantee" altså!

Smeltedigel
Jeg må gå litt mer innpå dette med det italienske miljøet som er så viktig for denne historien. Det er litt skamfullt å innrømme det, men jeg har faktisk ikke vært spesielt bevisst på i hvilken stor grad Australia faktisk er et multikulturelt samfunn. Det høres jo utrolig dumt ut, selvsagt kjenner jeg til deler av Australias historie(spesielt den britiske), men Australias nyere historie kan det se ut som om er et eneste sort hull hos meg. For meg har smeltedigelen liksom vært USA, men den tittelen må pent deles.


Etter 2.verdenskrig og frem til 1960-70-tallet var det veldig mange Europeere som immigrerte til Australia. Den dag er italienerne fortsatt godt representert i landet. I følge en undersøkelse, fra 2010, var godt over 200 000 av personene bosatt i Australia født i Italia. Vi kan jo anta at disse personene har et og annet barnebarn slik som Josie.

Som i så mange multikulturelle samfunn har det vært problemer med rasisme helt fra børjan. Marchetta setter fokus på problemet og vi ser hvordan dette påvirker hovedpersonen. Det betyr allikevel ikke at forfatteren forsøker å kommunisere en formel på hvordan man på magisk vis kan forhindre all rasisme. Hun gjør leseren bevisst på det og kanskje klarer hun å åpne et par øyne eller to ved å la folk se hvordan dette påvirker blant annet Josie.


Fangirl moment!
Historien er varm, humoristisk, trist, realistisk og rett og slett fordømt fin(dog selvsagt ikke helt på høyde med hennes Jellicoe Road, men almost). Melina Marchetta skriver på en måte som gir meg lyst til å grine, så god er hun til å beskrive det hverdagslige. Språket er ikke så poetisk at det bidrar til å røre meg på den måten, men Marchetta engasjerer med sin fortellerstemme. Det er en nerve der som rører ved et eller annet på innsiden av leseren.

Tror du meg ikke? Da bør du sjekke omtalen til April fra bloggen Good books and wine.

Forfatteren har selv italienske besteforeldre og er godt kjent med det å være en australsk italiener og de gleder og vansker det kan medføre å være tilknyttet to kulturer. Selv om enkelte ting i boken er hentet fra forfatterens liv er den langt fra basert på hennes liv, dette har hun presisert i intervjuer.

Melina Marchetta har skrevet totalt ti bøker, tror jeg hun er oppe i nå. Fire av disse er satt til vår samtid, en barnebok og snart fire fantasybøker for ungdom. Jeg har bare lest tre av bøkene hennes og har enda så mye mer å glede meg til. Som jeg har sagt så er hun dronningen av samtidsfortellingene, men hva har hun å diske opp med i min favorittsjanger, fantasy? Det er jeg veldig spent på, det er absolutt ingen automatikk i at en forfatter er god i flere sjangre.

***Min utgave av boken har jeg selv kjøpt fra The Book Depository.***

Filmen
Filmen skal ikke være på langt nær så god som boken, men jeg vil uansett se den og gjøre meg opp min egen mening om saken. Traileren har jeg lagt ved som en liten bonus på slutten av denne omtalen. Før du ser traileren vil jeg bare ha sagt:  ikke våg deg å døm boken ut i fra denne "jeg ble nesten lagd på 90-tallet" - traileren. Du skal lese boken først, liker du den kan du få lov til å se filmen.



Har du lest noe av Marchetta?
Hvis ikke, hva i alle dager venter du på?
Dette er gode bøker for både ung og "gammel".

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Bokanmeldelse: All I Ever Wanted av Vikki Wakefield

En velskrevet ungdomsroman om løsrivelse, dophandel og håp.
Regel #1 - Ingen dop. Regel #2 - Ingen sex. Regel #3 - Jeg skal aldri bli som moren min.
Hva skjer når reglene brytes?

Hvor kommer boken fra?
**Kjøpt selv**

Hva handler boken om?
Om ni dager fyller Mim 17 år, hennes høyeste ønske er å komme seg vekk fra strøket hun bor i og ikke ende opp som sin mor, eller som sine kriminelle storebrødre. Mim drømmer seg vekk fra dette hullet til et annet liv i haugen sin med godt brukte Lonely Plant-bøker. Drømmen skal hun nå ved å følge et sett med leveregler som hun selv har funnet på. Moren sender Mim ut en dag for å hente en "pakke" og like etterpå legger gutten hun har vært forelsket i gjennom mange år endelig merke til henne. To hendelser som sammen sørger for at Mim mister kontrollen hun har hatt over livet sitt frem til nå og bryter en rekke av sine egne regler.

Mine tanker om boken?
Det har vært vanskelig for meg å finne de rette ordene for å fortelle dere hvor godt jeg likte denne boken. Hele pakken er god; forfatteren skriver godt og persongalleriet er variert og veldig fascinerende. Jeg må nesten nevne noen av de herlige personene vi får møte i boken; Benny, en gammel fyllik, Lola, en ung jente som selger telefonsex, en sur nabokjerring, en voldelig familiefar og en fryktinngytende hund ved navnet Gargoyle.

Mest av alt elsket jeg hovedpersonen, Mim(Jemima), hun minte meg sånn om meg selv da jeg var rundt 16 år gammel og det likte jeg virkelig! Mim er tøff, men ikke for tøff til å være redd. Vi slår følge med Mim fra en begivenhet inntreffer i livet hennes, en begivenhet som utløser den reneste domino effekten i livet hennes. Dette er hendelser som er med på å forme Mim, kanskje for resten av livet og forfatteren har skrevet det på en måte som får meg til å føle at dette er ekte, troverdig. Wakefield beskriver de vanskelige mellommenneskelige forholdene på en god måte, det kommer spesielt godt frem, syntes jeg, i Mims forhold til bestevenninnen sin og i forholdt hun har til sin mor. Det er utrolig hva hun har fått klemt inn mellom "usle" 202 sider.


Liker du gode historier, samtidsromaner eller er du fan av Melina Marchetta? Ja, da bør du forsøke deg på All I Ever Wanted, det er en historie som vil få deg til å vende sider langt inn i de små nattetimer. All I Ever Wanted har fortjent en plass i bokhyllen som er reservert for bøker jeg ikke kan skille meg ad med. Der skal den få stå sammen med blant annet Jellicoe Road av Melina Marchetta, The Time Traveler's Wife av Audrey Niffenegger, Høsten av Jan Henrik Nielsen og Himmelfallen av Brian Selznick.

Utrolig deilig å lese en kort bok, god bok som står på egne ben uten en oppfølger(eller en drøss av dem)!

Omslaget:

Omslaget er ikke helt min stil men det passer godt til boken og etter å ha lest historien har jeg kommet frem til at jeg faktisk liker det veldig godt.

Vil du vite hva andre mener om boken?

Alpha Reader
In The Good Books
My Girl Friday

Vil du vite mer om forfatteren?
Besøk Vikkis hjemmeside.

Boken ble utgitt: Sommeren 2011 
Målgruppe: Ungdom
Kilde: Kjøpt.