RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

Hirka, halelaus og jordblind

Fremmedfrykt er et tema som er betent, og minst like aktuelt nå som da Odinsbarn ble utgitt i 2013.

hex hall

Ingen bestialsk krim

For oss mennesker er det valgene vi tar opp igjennom et levd liv som kan føre til ondskap

Søk

torsdag 1. august 2013

Uprisen: Fuck off I love you av Lars Mæhle

Har du guts til å stå i mot?
Fuck off I love you er en ungdomsbok som passer godt for både gutter og jenter. Det handler om det onde mennesker noen gang gjør, og det å ta ansvar for egne handlinger. Boken er  skrevet på nynorsk, og den er lettlest.


MItt eksemplar av boken? Den lånte jeg på mitt lokale bibliotek.
Vemund er en ganske alminnelig 16-åring med gode venner og en mor og bestemor ved sin side. I det øyeblikket moren til Vemund legges inn på psykiatrisk sykehus endrer ting seg. En av bygdas mest beryktede er tilbake igjen, Two-Face, og Vemund, med flere, dras inn i et nett det er vanskelig å vikle seg ut av igjen.

Hva skal man si?


Jeg er litt delt i min mening om denne boken, den var god på enkelte områder og mindre god på andre. Forfatteren var flink til å få frem hvor lett man kan havne på skråplanet om man ikke faktisk tar mot til seg og lytter til sin samvittighet og følger denne. Kanskje blir pekefingeren litt for stor, men målet helliger kanskje midlet?

Vemund er skrevet som en skikkelig slappfisk, han har så og si ingen egne meninger. Blir han spurt om noe svarer han som oftest "samme for meg". Frustrerende for meg som både var og er Vemunds rake motsetning. Da jeg var like gammel som Vemund var det nok enkelte som kunne finne meg litt irriterende nettopp av den årsaken. At jeg ikke bare kunne holde munn og let it all pass, as if det kom til å skje liksom! Vel, det finnes jo mange som Vemund, og kanskje er det måten Mæhle skriver på som gjør at jeg ikke helt klarer å forholde meg til Vemund eller kan det være fordi vi er så forskjellige? Er rollefiguren godt nok skrevet bruker jeg ikke vanligvis å ha problemer med å leve meg inn i sko som ikke er mine. Av denne grunnen slet jeg ihvertfall til tider med å sette meg inn i Vemunds utfordringer i forhold til å avverge en katastrofe.


Two-Face, ondskapens kilde i denne historien, er en skikkelig sympatisk type med humørsvingninger til tusen, en udiagnosert psykopat muligens? Jeg kjenner at jeg ikke helt tror på denne fyren, han er etter mitt skjønn ikke skrevet på en måte som gjør at jeg tror ham. Fremstillingen av Two-Face som en bad guy blir for enkel, for endimensional. 

Du skal tørre å ta ansvar

Fortellingen handler altså slik jeg ser det, om å tørre å si nei, stå på egne ben, eller la seg dra med av strømmen. Hva velger man når man står midt i en tøff situasjon? Er man den som går eller følger man bare etter som en av sauene i flokken? Boken ga meg forøvrig sterke assosiasjoner til dagen vi aldri glemmer, 22.juli 2011.

Allikevel er det en ganske spennende historie med en skikkelig tvist mot slutten av boken, den hadde jeg sansen for. Alt i alt en helt fin leseropplevelse, men den mangler noe får å kunne høste en toppkarakter fra meg. Det blir nok ikke min personlige Upris favoritt for 2013.


Andre omtaler:
Både Knirk og Pia var et par knekk mer begeistret enn meg i sine omtaler av boka. Silje har noen issues med boka, men hun syntes forfatteren skriver godt.

Forfatteren har forresten en hjemmeside som du kan kikke p
å.







5 kommentarer:

  1. Dette var ikke min Upris-favoritt heller og jeg var egentlig godt fornøyd med å være enig med ungdommen og de to bøkene de valgte som vinnere;-) Hva var din favoritt? Jeg likte Lars Mæhle sin også, men er nok enig med deg på en del punkt her. Jeg ble derimot fristet til å lese noen av hans andre bøker for han skriver godt synes jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er treg av meg, så jeg er ikke ferdig med alle de nominerte enda. Så jeg må late som jeg blir overrasket over hvem vinnerne ble når jeg lukker siste bok. Enda er jeg ikke ferdig med "Nærmere høst", jeg måtte legge den litt bort etter at jeg leste om de bitene av boken som ser ut til å være, nærmest, kopiert fra "Det angår også deg" av Herman Sachnowitz. Den opplysningen vil sikkert prege min oppfatning av boken, men jeg skal forsøke og lese den både med og uten dette i bakhodet.

      Jeg legger inn linken til din omtale nu! Tror forresten ikke jeg har lest den, så det må jeg få gjort noe med.

      Slett
  2. Jeg har lest flere omtaler av denne boken og ingen av de har fristet meg til å lese boka. Men når jeg leser din omtale vil jeg lese boka:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er fint å se at alle slags omtaler kan få en lesere til å ville plukke opp en bok :) Jeg var jo ikke overstrømmende i min omtale, historien og forfatterens måte og skrive den på hadde både positive og negative sider ved seg.

      Slett
  3. Hehe, jeg er for så vidt enig i det du skriver her, spesielt i forhold til personene. Likefullt tror jeg at i forhold til en del ungdom vil denne svart/hvitt-karakteriseringen av personene gjøre det lettere å ta poengene. Merker også for egen del at det av og til er en fordel å lese noe jeg irriterer meg over (jmf Vemunds "samme-for-meg-greie"), for i større grad bli bevisst egen holdning. Men dette er jo også noe av utfordringen, synes jeg, som voksen å lese ungdomslitteratur: At jeg strever med å ta av meg voksenbrillene ...

    SvarSlett

Hyggelig at du tittet innom bloggen min. Jeg håper du fant noen bøker du fikk lyst til å lese.