Kort om: Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland

Nokre gongar blir ein hugteken, eg vart det i Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland. Eg var ikkje aleine om det, novellesamlinga vart nemlig nominerte til Bokbloggarprisen 2015.

Dette var verkeleg ei av dei kjekkaste bøkene eg las i 2015, og eg, som mange fleir, nominerte han til Bokbloggarprisen.

Eg står i fare for å gjenteke meg sjølv, men eg vart altså så inderleg glad i denne korte samlinga av historier, der Fotturar i Norge nærast kunne erstatte kva det måtte vere. Sjølv om tittelen mogleikens får deg til å tro at dette er ei historie om turar i skog og mark er det ikkje det. Dette er korte tekstar; rørande historier, dei gav ein noko å tenka på, det var dei såre, dei vare og det var mykje humor - kort sagt så rommar samlinga det meiste av det eg tenkjar er ein del av livet. Samlinga får ein rett og slett til å hugse på kor fint kvardagslivet er.

Eg sluttar ikkje å la meg imponere over dei som kan kunsten å fortelle ei historie som rommar så mye med bare få ord. Alice Munro er ei som er svært dyktig til det, jammen meg klarer Gaute M. Sortland det også, og det med endå færre ord.

Fotturar i Norge vil eg jammen meg at fleire enn meg skal få glede av. Med under 100 sider så bør det ikkje være noko å kvi seg for å forsøke seg på. Så, kva ventar du eigentleg på?

Eg lånte forresten bok på biblioteket.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Julenoveller: My True Love Gave to Me av diverse forfattere

Julen 2014 leste jeg den sjarmerende novellesamlingen My True Love Gave to Me, en samling noveller skrevet av amerikanske ungdomsbokforfattere. Novellene skal sette leseren i julestemning, og kanskje få en til å reflektere litt over meningen med høytiden.

Notatene til dette blogginnlegget har blitt liggende lenge i en skuff(les som en kladd i bloggen). Jeg har derfor rett og slett bestemt meg for å bare publisere det som det ligger. Så ser dere hvordan hjernen min virker, på to språk faktisk, mens jeg leser og noterer ;)

Rainbow Rowell: Bittersøt, ikke helt sikker på hvordan det hele vil ende selv om det i teorien er en julehistorie og de BØR jo være koselige ;) Skriver om å lengte etter noen på en måte som får leseren til å lengte med hvert fiber i kroppen på samme måte som hovedpersonen. Historien starter i nåtid, spinner seg så bakover slik at vi får se vennskapet utfolde seg mellom de to hovedpersonene.

Her er det jeg postet på Goodreads etter å ha lest ferdig Rowells novelle:

Rainbow Rowell, why haven't I read anything by her until now? LOVED her little Christmas story, cried. Feels like this might just be the perfect read for bringing forth the Christmas magic.

Kelly Link: svakeste historien. Et slags samtidseventyr som blir en slags barnslig kontrast til Rowells historie. Jeg tror forfatteren kunne vunnet på å videreutvikle historien til et større format, det var mye interessant i teksten som hun fint kunne utdypet i langt større grad. 

Michael: Klisjeen om the poor Mexican hot guy falling for the white rich already taken girl. Likevel en søt historie sånn helt midt på treet. Språket i begynnelsen av fortellingen var litt irriterende, men enten så ble jeg vant til det ellers så brukte ikke forfatteren det konsekvent gjennom hele historien.

Jenny Han: jenta adoptert av julenissen. Historien slutter når jeg som leser skriker om mer. Er det lov å ønske seg en hel juleroman fra Han i 2015?

Stephanie Perkins: Swoon, herlig og koselig historie om familie, svik, forpliktelser og kjærlighet. North & Marigold.

David Levithan: Santa for his boyfriends younger sister. Totally sweet and full of humor.

Holly Black: Julens budskap: Ta vare på de man er glad i.

En sjarmerende samling med noveller, noen bedre enn andre, slik det ofte er med disse novellesamlingene hvor flere forfattere bidrar.

Gledelig jul da, dere!