Kort om: Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland

Nokre gongar blir ein hugteken, eg vart det i Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland. Eg var ikkje aleine om det, novellesamlinga vart nemlig nominerte til Bokbloggarprisen 2015.

Dette var verkeleg ei av dei kjekkaste bøkene eg las i 2015, og eg, som mange fleir, nominerte han til Bokbloggarprisen.

Eg står i fare for å gjenteke meg sjølv, men eg vart altså så inderleg glad i denne korte samlinga av historier, der Fotturar i Norge nærast kunne erstatte kva det måtte vere. Sjølv om tittelen mogleikens får deg til å tro at dette er ei historie om turar i skog og mark er det ikkje det. Dette er korte tekstar; rørande historier, dei gav ein noko å tenka på, det var dei såre, dei vare og det var mykje humor - kort sagt så rommar samlinga det meiste av det eg tenkjar er ein del av livet. Samlinga får ein rett og slett til å hugse på kor fint kvardagslivet er.

Eg sluttar ikkje å la meg imponere over dei som kan kunsten å fortelle ei historie som rommar så mye med bare få ord. Alice Munro er ei som er svært dyktig til det, jammen meg klarer Gaute M. Sortland det også, og det med endå færre ord.

Fotturar i Norge vil eg jammen meg at fleire enn meg skal få glede av. Med under 100 sider så bør det ikkje være noko å kvi seg for å forsøke seg på. Så, kva ventar du eigentleg på?

Eg lånte forresten bok på biblioteket.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Fuck verden av Monika Steinholm

Romantikk, familiehemmeligheter, en blogg, godt språk med fine betraktninger, levende karakterer og en fengende historie. Det er en uimotståelig kombinasjon som Monika Steinholm har lykkes med i sin debut, Fuck verden!

At boken er et leseeksemplar har ikke
hatt påvirkning på min vurdering av boken.

Gunn og moren har flyttet til Tromsø, til mormors hus. Før hverdagen starter med ny skole og nye folk setter Gunn seg på traktoren, på taket av biblioteket i Tromsø finner hun et lite stykke frihet. Det blir ikke helt slik som Gunn har tenkt seg, det ende med en vill flukt fra to voktere gjennom Tromsøs gater. Det er ikke akkurat den måten man ser for seg å skaffe seg nye venner på.

Hvis ikke ungdom lar seg begeistre av denne boken så skal jeg gratinere min imaginære hatt, og spise den som tilbehør til middag.

Selv om det for meg er noe nostalgi over lesingen, både musikalsk og teknologisk, bør historien treffe i året den er utgitt i, nemlig 2015. Hovedpersonen Gunn er en tøffing, hun våger å være seg selv, men hun gir det å være en annen et forsøk også, det er ikke fullt så vellykket. Det er utrolig godt å se at det skrives jentekarakterer som kanskje kan være en sunn inspirasjonskilde for jenter som lever i den virkelige verden.

Himmelen er lys og mørk på samme tid. Er hun klar for dette? Klar for å starte forfra? Gjennom kjøkkenvinduet ser hun ryggen til Chris. Hun skulle ønske at hun i alle fall hadde tatt seg fri i dag. At hun hadde ønsket henne lykke til og sagt at hun måtte spise frokost.

Gunn er ensom etter å ha flyttet til et nytt sted, moren Chris er det ikke mye trøst i. Chris bruker nemlig mesteparten av tiden sin i jobben som sextelefonvertinne. Litt uventet finner Gunn trøst i Måkemormor.

Måken løfter på det ene øyelokket og ser rett på henne. Det er noe med blikket. Måken ser på henne, som om den kjenner henne igjen. Den løfter hodet og rister på vingene før den sprer dem og hopper ned fra treet. Det er noe galt med den ene vingen, og fuglen bakser. Den faller sidelengs, men greier å rette seg opp igjen like før den treffer bakken.

Jeg beklager min mangel på fornuftige ytringer om boken, aller mest har jeg lyst til å la vær å skrive noe, og heller bruke tiden på å lese boken en gang til.

Litt på siden:

Fuck verden er faktisk den andre ungdomsromanen jeg leser hvor en av karakterene jobber som sextelefonvertinne, den første var for meg den australske ungdomsromanen All I ever Wanted av  Vikki Wakefield. 

Jeg har gått utenfor biblioteket i Tromsø en dag det snødde. Det var litt magisk, for det er virkelig flott å se på.

Og du? Kong Salkins blogg, som er med i boken, finnes faktisk! Check it out!

Andre bloggere om boken:
Beathes bokhjerte
Bøker & bokhyller
Les mye
Solgunn sitt
Tine sin blogg - kultur, litteratur og tur
Barnebokkritikk

Les ungdommenes egne anmeldelser av boka på Uprisens hjemmeside.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo har med Kjære søster skreve ei ungdomsroman som utelokkande består av Facebook-innlegg. Ikkje berre det, men innlegga er skrivne til ein person som ikkje kan svare. Eg vart grepen frå fyrste setning, det er ein sårheit i det å aldri igjen kunne kommunisere med dei daude på som eg trur dei fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Storesyster Eli Anne skriv til litlesøstera Amalie, Amalie er død.

Kor kjem mitt eksemplar av boka frå?
Den har eg lånt som ebok på biblioteket, gjennom eBib.

Walgermos roman er sjølvsagt trist, men lesaren blir aldri drukna i sorga. En ser korleis storesøster tvihalde på minar i et forsøk på å halde søstera i live, som i ei slags kunstig koma. Sorgens fem stader blir veldig tydelege når ein leser seg gjennom Eli Annes kvardag og hennar følelsar av skuld og minar.

Kva skjer med Facebook etter døden?

Har du nokon gong reflektert over kva som skjer med ein Facebook-profil etter at ein person har gått bort? Eg forstår at eg nok kan rekna meg som ein ancient, då Facebook ikkje eingong var påtenkt då eg var på alder med hovudpersonen i denne romanen, likevel kan eg relatere til at det å slette ein Facebook-profil må følas så utruleg endelig i vår tid. Då er personen borte, døden kan ikkje lenger fortrengast. Sjølv om eg, heldigvis, ikkje har opplevd å miste syster mi, så kjennar eg meg igjen i dette endelege med å slette ein person. Ein klassekamerat av meg døydde nokre år etter at vi hadde gått i klasse saman, eg hadde varsel på mobilen som sa ifrå når han hadde bursdag og eg hadde telefonnummeret hans lagra på min telefon. Eg klarte aldri å slette informasjonen, det ble naturleg borte etter tid og stundar då eg ein gong lenge etter bytta telefon. Det å slette noko følast so endelig, eg kan berre tenke meg kor hardt det må væra for dei som er i familie med den avdøde.

Eli Anne Storfjord -> Amalie Storfjord

9. oktober

Kjære søster.

Eg går rundt som eit tomt hylster. Det er som om nokon har opna kroppen min og røska ut innvolane. Alt i meg er eit stort søkk. Berre hjartet mitt er att der inne. Det pumpar
utan glede, åleine i det kalde holrommet. Eg kjenner det når eg ikkje får sove om nettene: hjartet som hutrar mellom dei nakne ribbeina. I mørket står ein knurrande sjakal som truar med å glefse i seg det bankande hjartekjøtet. Eg vrir hovudet mot senga di og kviskrar namnet ditt, men det er lenge sidan du slutta å svare.

Likar · Kommentér · Del

Flere utdrag frå romanen får du på txt-aksjonen si heimeside - LINK.

Musikk

Boka har noko tilfelles med hovudpersonen i Gråt, baby av Kari Saanum, dei er alle glad i musikk som ikkje høyrar si tid til og musikken spelar ei stor rolle i boka. Her er det Patti Smith og Bob Dylan, i Saanums roman var det Janis Joplin. Er det et resultat av forfattarar som forsøker å gi den yngre garde ei innføring i klassikarar frå eige tid? Er det ei trend? Eller er det genuine karakterar som står for eigen smak, dei finns, om nokre er for gamle til å hugse det. Sidan eg alt har nemnd Patti Smith kan eg jo tilføye at eg undrar meg på om boka ble skreve med utgangspunkt i Smiths tekstar eller om dei tilfeldigvis passa så godt til romanen at dei ble plukka inn i ettertid. Mest sannsynlig trur eg kanskje at dette ikkje ville vore ein roman utan Patti Smith.

Konlusjon

Ei var og tidvis poetisk roman om det å sakne nokon, det å sørge, være einsam og kanskje, berre kanskje, om det å komma heilskinna gjennom til den andre sida. Det einaste minuset eg kan trekke fram er at eg følar at hovudpersonen kanskje ikkje er heilt truverdig med tanke på alderen sin, ho verkar wise beyond her years. Det er ikkje ein enkel bragd å skrive truverdige ungdomskarakterar.

Eg må berre orsake meg, nynorsken min er ikkje heilt stødig, men eg elskar vårt vakre nynorsk og ei bok på nynorsk fortenar ein melding på nynorsk. Rop ut om du kan sjå noko eg kan bli betre på.

Har du lest boka? Kva meinar du om den? Skal du lese boka kanskje? Skrik ut i kommentarfeltet.

Edit: Eg må jo sjølvsagt få med nokre andre bloggarar som har skreve om boka:

Ann Helen

Elis lesebabbel

Gro

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.