Kort og godt: Tegneserieromaner(graphic novels).

I dagens utgave av "Kort og godt" serverer jeg korte anmeldelser av et lite knippe tegneserieromaner som jeg har lest. Leser du tegneserieromaner? Hvis ja, hva er det som appellerer til deg ved denne formen for roman? Hvis nei, hvorfor ikke?

For en tid tilbake laget jeg en videoblogg om mine favoritttegneserier(der kan dere se utdrag fra noen av bøkene jeg omtaler i dagens post, forresten). Det slår meg at ingen av bøkene jeg nevte har fått omtale her på bloggen, det fortjener de jo.

Med egne øyne av Arne Svingen

Dette er en utrolig flott, norsk tegneserieroman for ungdom, men voksne kan fint også nyte både historien og de flotte illustrasjonene. Jim er popstjerne og dumme ting skjer som gjør at han velger å trekke seg litt tilbake, langt ut på landet ved sjøen. På stranden møter Jim en jente, hun er blind og aner ikke hvem han er, men lærer å se ham på en helt annen måte enn hva de fleste andre gjør. Jeg lånte boken på biblioteket, men et eget eksemplar må inn i stuen fordi denne boken er virkelig verdt å ha i samlingen. En hel rekke bokbloggere har allerede lest boken i forbindelse med en bokbloggturné i 2010, klikk her for å lese deres omtaler.

Zita the Spacegirl av Ben Hatke
Dette er rett og slett et herlig eventyr som passer for både barn og voksne. Zita og hennes gode venn finner en mystisk greie ute i naturen. Nysgjerrigheten tar overhånd og det viser seg at det er en portal, Zita klarer ikke å motstå fristelsen og hun trykker på den. Vennen forsvinner inn i en annen dimensjon og Zita kaster seg etter for å redde ham. På sin ferd møter Zita mange merkelige skapninger, noen gode og noen onde. Med sitt vennlige vesen vinner Zita over nye venner, det kan minne litt om Askeladden og de gode hjelperne i en litt annen setting. Illustrasjonene er flotte og fargerike. Boken anbefales på det varmeste fra meg, både til barn og voksne. Ny bok om Zita kommer i september, Legends of Zita the Spacegirl, og jeg er så heldig å ha fått lest den og den er like fin som den første.

Anya’s Ghost av Vera Brosgol
Vera Brosgol har en veldig god strek og historien hennes om Anya er både spennende og viktig. Vi møter Anya som bor i USA, men er født i Russland. Anya ønsker et vanlig liv, med venner og kjæreste, mens hennes snille mor forsøker å presse henne til å være sammen med den eneste russiske gutten på skolen. En dag faller Anya ned i et hull i en park, der møter hun et spøkelse. Da Anya blir reddet opp av hullet følger spøkelsesjenta med, hun blir fort Anyas aller beste venn. Brosgol har skrevet en spennende historie, men den er mer enn ren underholdning. Anya sliter litt med å finne seg selv, hun har en slags identitetskrise. Anya tilhører to ganske forskjellige kulturer som hun blir litt midt i mellom. Det du ser på overflaten er ikke nødvendigvis mer enn et maskeradespill når du dykker under overflaten. Jeg vil lese mer av Vera Brosgols streker! Julie har skrevet en fin omtale av boken, les den gjerne.


Flight 1 og 2
Dette er bøker hvor det har blitt samlet en rekke korte historier fra forskjellige tegnere, kanskje er morgendagens store tegner blant tegnerne som har bidratt? Det er en ting som alle de små historiene har til felles, de handler alle om flyving på en eller annen måte. Bøkene har virkelig noe for enhver smak, og jeg vil faktisk si at er et en god erstatning for såkalte coffeetable books. Her er det noe for enhver smak og man vil få innblikk i en rekke forskjellige måter å tegne på. Jeg forelsket meg totalt i disse samlebøkene og skal kjøpe meg resten av serien. Bøkene var det Astrid Terese som tipset meg om, Julie har forresten omtalt den første boken så kikk innom der for en mer fyldig omtale.

Er det noen andre som har omtalt bøkene så si gjerne i fra så skal jeg legge inn en lenke til omtalen her.

Selv om det snart er helg så betyr ikke det at det er stille på denne bloggen, i morgen skal dere få bli bedre kjent med Balder fra Balders bokblogg og på søndag er det selvsagt tid for smakebiter igjen.

God helg, alle sammen! Trekningen av jubileumskonkurransen blir offentliggjort på mandag, forresten.

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.
Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning? Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggenSikring av barn i bil.
Til daglig er Mari småbarnsmor(kanskje kan hun kalles en mammablogger?) og ansatt på kontor i et elektrikerfirma.

Saffy's Angel av Hilary McKay

Saffy's Angel er den første boken av i alt fem bøker i serien om den fargerike Casson familien. I denne første boken møter vi 12 år gamle Saffy,eller Saffron som hun egentlig heter, og hennes foreldre og tre søsken. Moren, Eve, tilbringer dagene ute i familiens skjul, det fungerer som hennes atelier, mens faren, Bill, tilbringer mesteparten av sin tid i et atelier i London. Barna tar mer eller mindre vare på hverandre, Saffys lillebror Indigo har utnevnt seg selv til familiens kokk, fordi moren er helt håpløs når det kommer til matlaging. Det er ikke det at foreldrene deres ikke er glad i dem men det å være kunstnere krever mye av foreldrenes tid.

En dag funderer Saffron på hvorfor hun ikke kan finne navnet sitt på fargekartet, alle søsknene hennes har navnene sine der. Hvorfor er alle Saffys søsken oppkalt etter farger mens hun selv er oppkalt etter en type krydder? Saffys verden forandrer seg når hun får svaret på spørsmålet sitt.

I et frustert øyeblikk løper Saffy etter farens taxi og kaster matpakken hans etter ham, hun snur seg og kolliderer rett i nabojenta Sarahs rullestol. Sarah mer eller mindre tvinger Saffy til å bli vennen hennes og det tar ikke lange stunden før de to jentene er bestevenner.

Ikke lenge etter dette dør Casson barnas bestefar. Han etterlater en ting til hver av barna, mesteparten av tingene finnes ikke lenger men til Saffy har han testamentert en engel. Hvor er engelen som bestefaren testamenterte til Saffy? Hun har vage minner om en engel som står ute i en hage, den finnes et sted, det er Saffy sikker på. Hun MÅ finne engelen. Saffy finner et spor som tilsier at engelen befinner seg i Sienna i Italia. Hvordan i alle dager skal hun komme seg dit da? Bestevenninnen Sarah benytter seg av sin evne til å snurre foreldrene sine rundt lillefingeren og vips så smugles Saffy til Italia.

Saffys storesøster, Caddy, holder på med kjøreopplæring og hun er for å si det mildt ingen god sjåfør. Muligens har det sammenheng med at hun har forelsket seg i kjørelæreren sin, Michael, og kanskje har et håp om fortsette med disse timene til evig tid? Eller er hun rett og slett bare en så dårlig sjåfør? Underholdende er det i alle fall. En liten smakebit på hvordan kjøretimene med Caddy kan utspille seg:

"What do you notice about this street?" he asked conversationally.

"Lovely gardens," said Caddy, getting out her hamster.

"It's one-way! Turn right, I said, and instead you turned left up a one-way street! Then you parked in the fire station exit. And that mirror is for looking behind you, not admiring your lipstick in!"

Siden jeg først er i gang med sitater må jeg legge inn et lite avsnitt med beskrivelse av min yndlingskarakter i boken, nemlig Saffys lillebror, Indigo:

Indigo was a thin, dark-haired little boy with anxious indigo-colored eyes. He had a list in his head of things that did not matter (such as school), and another list of things that did. High on Indigo's list of things that mattered was his pack. That was how he thought of his sisters. His pack.

 

Dette er en lettlest, morsom og hyggelig historie. Passer nok best for jenter i alderen ca.10-16 år, men jeg må innrømme at selv om jeg er 26 år(og utenfor denne bokens målgruppe) så kommer jeg nok til å måtte lese resten av bøkene om denne sjarmerende familien


Hilary McKay vant Whitbread prisen for beste barnebok i 2002 med boken Saffy's Angel.