Nå skal jeg gjøre noe jeg gruer meg veldig til, lese en bok jeg tror er trist. Jeg gjør det av og til, det er sjeldent førstevalget mitt, men av og til er det viktig å lese noe som kanskje ikke er behagelig.
Silje fra bloggen Så rart har anbefalt meg denne, og Ina fra I bokhylla har skrevet en fin anmeldelse av boken tidligere.
Vel jeg har jo en lydbok om krigen på øret, og det er grusomt, men det er noe med historien som gjør at jeg opprettholder en viss distanse fra det vonde. Kanskje fordi jeg føler krigen har vært litt for mye i bakgrunn av historien så langt, jeg aner at det kanskje blir mer en kjærlighetshistorie. Hvor mye en påvirkes følelsesmessig av en historie avhenger også mye av skrivemåten til forfatteren, om man bare bruker det triste som et billig virkemiddel og kanskje ikke minst hvilken karakter som formidler historien og om den fortelles i 1. eller 3.persons perspektiv for eksempel.
Enkelte ganger tror jeg at jeg kanskje burde tøylet empatien min mer, men hvordan gjør man det da? Og empati er jo en god ting, men den får meg også til å føle meg veldig sårbar. Jeg vet, det er ikke flaut å gråte, men innimellom syns jeg det er litt flaut å gråte av ting som ikke har hendt meg, sorger jeg ikke eier(både i virkeligheten og når det gjelder fiksjon i bokformat eller film). Jeg sklir så inn i rollen til den jeg leser, ser eller hører om at jeg kan føle meg uvel. Grensene viskes ut, og jeg er i skoene til personen jeg leser om. Bare i løpet av en kveld med Stjernekamp på NRK har tårene trillet opp til flere ganger. Og det er bare et sangprogram for crying out loud. Da kan du tenke deg selv hvordan jeg er i befatning med noe som faktisk er tragisk, trist og vondt. Jeg skulle oppriktig ønske at alle kunne ha det godt, et naivt og flåsete ønske muligens, men forhåpentligvis er jeg ikke alene om den tanken. Nok om meg, over til boken:
Døra sto fortsatt på vidt gap bak meg. Jeg vet ikke hvem som hadde ringt ambulansen, men jeg hørte sirenene kom nærmere. Du var borte, mamma. Vi andre stod igjen i mørket. Du vet jo at jeg ikke liker mørket.
Man skjønner med en gang at dette ikke er en lystig historie, dette er mørkt og trist.
Hvorfor delta i "En smakebit på søndag"?Gi flere muligheten til å oppdage din blogg. Du får en anledning til å oppdage nye bøker og bli kjent med spennende bokblogger/bokbloggere.
Hvordan delta på en "En smakebit på søndag"?
1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.
2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.
Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.
Om bloggerenMari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger
Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.
Norske bøker er stort sett triste for tiden.. men de er ofte gode likevel.. Ha en fin søndag.:)
SvarSlettDet finns några riktigt starka böcker jag läst som samtidigt varit väldigt jobbiga att läsa.
SvarSlettJeg har nettopp lest Bare en time til og syntes den var god. Det er noe med det Anita sier, at det er mange triste bøker for tiden.
SvarSlett"Bare i løpet av en kveld med Stjernekamp på NRK har tårene trillet opp til flere ganger. Og det er bare et sangprogram for crying out loud." Kjenner meg veldig igjen her Mari! Jeg klarer ikke se programmer ala type Idol,Norske talenter når det er barn med for jeg får helt vondt inni meg på deres vegne om de ikke får det til og går videre, det er så gale at jeg må gå inn i et annet rom for å ikke få det med meg. Når det gjelder boken så har jeg ikke lest den men den går selvfølgelig rett inn på leselisten som er stappet av norske bøker fremover. Ha en fin søndag:-)
SvarSlettJeg har grått mang en gang over en bok, særlig der det handler om barn. Men det er vel bra at vi klarer å uttrykke følelser, verre hvis vi las slike bøker overflatisk, uten å ha medfølelse og empati. Boka fikk jeg lys til å lese. God søndag, Mari!
SvarSlettTror inte man ska vara ledsen för att man har empati, snarare tvärtom. Var glad för att du kan känna!
SvarSlettKanskje har ikke du for mye empati, men de andre som har for lite eller ikke tør å vise den fram. Det er sunt for sjela og for kroppen å la følelsene flomme. Og hvem har bestemt hva som er de riktige tingene å kjenne empati for? Gråt når du vil! Det er tøft!
SvarSlettGodt å høre at det er flere som har litt løse tårekanaler. Jeg griner hver gang LIverpool skal spille kamp, av den nydelige sangen deres, og jeg som ikke holder med dem en gang. Bøker som får meg til å grine stiller alltid sterkt når terningen skal trilles. Ha en super søndag Mari!
SvarSlettEn gång fick min man förklara för mina söner att jag det inte är något fel på riktigt, mamma gråter bara för att hon läser en sorglig bok..
SvarSlettJag har lätt för att gråta när jag läser, man lever sig in i boken.
SvarSlettDen verkar sorglig. :(
SvarSlettTack för smakbiten och ha en fin dag.
SvarSlettDen smakebiten inviterte virkelig til å lese vidare - boka er notert. Ønskjer deg ein strålande søndag :-)
SvarSlettBlir själv lätt rörd av böcker. En tår i ögat är långt ifrån ovanligt - oavsett om det är av glädje/lättnad, eller som här inför något sorgligt.
SvarSlettJag har väldigt lätt för att bli berörd av böcker, åt olika håll. Den här boken låter intressant och stark. Tack för smakbiten. Önskar dig en fin söndag!
SvarSlettIntressant smakbit. Ha en bra söndagskväll!
SvarSletthär är länken till mitt bidrag
SvarSletthttp://mrscalloway.blogspot.se/2014/10/en-smakebit-pa-sndag.html
Spent på hvordan du liker boka. Det er ingen lystig tema for å si det sånn. Men en god bok er det.
SvarSlett