Nokre gongar blir ein hugteken, eg vart det i Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland. Eg var ikkje aleine om det, novellesamlinga vart nemlig nominerte til Bokbloggarprisen 2015.
Dette var verkeleg ei av dei kjekkaste bøkene eg las i 2015, og eg, som mange fleir, nominerte han til Bokbloggarprisen.
Eg står i fare for å gjenteke meg sjølv, men eg vart altså så inderleg glad i denne korte samlinga av historier, der Fotturar i Norge nærast kunne erstatte kva det måtte vere. Sjølv om tittelen mogleikens får deg til å tro at dette er ei historie om turar i skog og mark er det ikkje det. Dette er korte tekstar; rørande historier, dei gav ein noko å tenka på, det var dei såre, dei vare og det var mykje humor - kort sagt så rommar samlinga det meiste av det eg tenkjar er ein del av livet. Samlinga får ein rett og slett til å hugse på kor fint kvardagslivet er.
Eg sluttar ikkje å la meg imponere over dei som kan kunsten å fortelle ei historie som rommar så mye med bare få ord. Alice Munro er ei som er svært dyktig til det, jammen meg klarer Gaute M. Sortland det også, og det med endå færre ord.
Fotturar i Norge vil eg jammen meg at fleire enn meg skal få glede av. Med under 100 sider så bør det ikkje være noko å kvi seg for å forsøke seg på. Så, kva ventar du eigentleg på?
Eg lånte forresten bok på biblioteket.
Om bloggerenMari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.
Jeg skriver under på alt! -)
SvarSlettBra, jo flere signaturer, jo flere nye lesere :D
SlettDenne hadde jeg ikke lest, men fikk veldig lyst til å lese. Takk for inspirasjon. :)
SvarSlettBare hyggelig, jeg håper virkelig samlingen faller i smak :)
SlettHelt enig med deg, det er ingenting å vente på, for denne må leses. Takk for koselig kommentar hos meg i dag :)
SvarSlettJeg er veldig spent på hva slags mottakelse boken får hos de bokbloggerne som forhåpentligvis plukker den opp nå i februar :) Hos meg er det ingen tvil om at dette er en bok og en forfatter som fortjener mer oppmerksomhet.
SlettDenne må jeg sjekke ut, skjønner jeg. Er også veldig glad i Alice Munros noveller. :)
SvarSlettDe to forfatterne er ikke direkte sammenlingbare kanskje, men de vet begge hvordan de skal skrive god kortprosa. Det er det ingen tvil om. Det skal bli interessant å høre/lese hvordan du liker "Fotturar i Norge", Inger Johanne.
SlettEinig med deg.:)
SvarSlettOg så var det dette med smaken og baken.
SvarSlettHer kjem omsider ei anna meining - for eg er ikkje enig. Eg las og las og vart berre meir og meir irritert. Tekstane var for meg meiningslause og usamanhengande. Heldigvis er boka tynn, slik at eg ikkje kasta vekk altfor mykje tid..
For min del følte jeg tekstene var godt skrevet, de berørte noe i meg tiltross for sin knapphet med tanke på lengde :) Teksten var jo usammenhengende, jeg tolket det ikke som om de skulle knyttes sammen men leses hver for seg(selv om jeg føler at livet og det hverdagslige var en fellesnevner).
SlettOmsider har jeg også lest om disse fotturane. Gikk på med stor iver, fullt vitende om at det ikke handlet om fotturer, for så å lide meg gjennom de små 93 sidene. Helt klar til å skrive en slakt, for så å kjenne at ved å skrive om boka, så vokste den i meg ... Ikke helt overbevist enda, men kjenner begeistringen ligger på lur ...
SlettDet er ganske interessant å lese om hvordan boken endret seg for deg når den fikk ligge litt til "lagring", Pia. Selv kjenner jeg på lysten til å lese den igjen :)
Slett