Hvem, hva, hvor tror jeg er et konsept som er kjent i nesten hele Norden. For de som ikke vet hva det er så er det en type årsleksikon, med en oversikt over viktige begivenheter fra året som har gått. Det er altså den serien omslaget til Helene Uris Hvem sa hva? spiller på.
Og hvem sa egentlig hva? Jo, i de aller fleste tilfeller skal det vise seg at det var menn som sa noe, det var menn som fikk spalteplass, det var menns meninger om ting som var viktig. Det verste av alt er at vi nesten alle sammen er blinde for det, vi legger slett ikke merke til det i hverdagen og plages derfor ikke med det, noe vi alle egentlig burde tenkt litt over, uansett kjønn. Det burde være mulig å finne flere representanter til å uttale seg i mange sammenhenger, men ofte tys det til menn. Og attpåtil i de senere årene er det faktisk stadig flere som klager over at kvinner slipper til, enkelte føler seg truet og har vanskelig for å se at det helt fram til i nyere tid faktisk har vært menn som har styrt alt, med unntak av noen få ting, som for eksempel husstell og det å ta seg av barn. Dette er ting som opptar meg, og som jeg kjenner mye på av hensyn til mine barn. Jeg ønsker at de skal være likestilt der ute i verden, like trygge og like mye verdt for den de er og det de får til. Du har kanskje sett boken her før, det er rett og slett fordi jeg har lest lenge i den. Jeg leser noen avsnitt eller et kapittel og legger den fra meg. Det er en slik bok hvor jeg føler at det ikke gjør noen ting, det er mange ting som er verdt å la ligge litt i bakhodet. Her er en smakebit fra kapitlet jeg holder på med nå:
(...)Men nordmann er ikke nøytralt, og det faktum at vi sier "herr og fru Jensen" og ikke "fru og herr Jensen" er ikke tilfeldig. Ordene og uttrykkene vi bruker daglig, har dype spor etter årtusener med kjønnsubalanse. Språket fungerer som en fryseboks, der tidligere tiders syn på kjønn blir konservert og holder seg lenge etter best før-datoen.
Håper alle har en flott første søndag i august 2020! Tenk at vi alt er der, sensommeren er i gang. La oss håpe det er flere fine sommerdager i vente.
Neste uke er smakebitene hos Astrid Terese .
Hvordan delta med en smakebit?
1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.
2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.
Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.
Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"
Låter som en intressant bok, där man just som du säger får nya tankar när man läser. Tyvärr har jag en del erfarenhet av att man lyssnar mer på män än kvinnor, även när de säger samma sak.
SvarSlettLigger mycket sanning i den smakbiten! Något jag ofta tänkt på.
SvarSlettDen smakbiten säger en hel del om hur det kan vara. Låter som en väldigt intressant bok!
SvarSlettJeg har en svakhet for "rødstrømpelitteratur", så denne må jeg få inn i mitt bibliotek. Takk for atter et inspirerende lesetips Mari, og riktig god sommersøndag!
SvarSlettDet er noe jeg også har tenkt på i forhold til sønnen min Heldigvis er han blitt en mann med et godt forhold til likestilling. jeg har ikke lest den boken, men kunne godt tenke meg å gjøre det.
SvarSlettHa en riktig fin søndag!
Det fanns en svensk årsbok som hette När Var Hur. Den gavs ut 1944-2007. Jag har alla, fast den första är en faksimilutgåva. Jag tyckte det var hemskt tråkigt när de slutade ge ut den. Fick den alltid som julklapp av min mamma.
SvarSlettDet var en sanning det, att man alltid börjar med Herr! Idiotiskt av många anledningar, damerna ska ju t.ex gå före av artighetsskäl...Mycket finns som man inte reagerar på i vardagen, för det har "alltid varit så" Tack för smakbit
SvarSlett