En bror for mye av Linde Hagerup - et troverdig barneperspektiv

Sara er 9 år da verden slik hun kjenner den går i oppløsning. Hun har fått en bror, en ekstra bror, en fem år gammel plagsom og ekkel bror.

Det er utfordrende for både liten og stor den dagen familien tar til seg Steinar, etter at moren hans døde. I familien er det allerede to barn, Emilie på 14 og Sara på 9 år. Som utenforstående forstår leseren at denne situasjonen kan by på problemer, spesielt siden vi får vite at Sara aldri har likt Steinar. Det er vanskelig og vondt for Sara. Heldigvis er hun oppfinnsom, hun finner en måte å takle den nye utfordringen på. Metoden er kanskje ikke helt slik resten av familien hadde håpet på.

Linde Hagerup skriver barneperspektivet med et utrolig godt øye for hvordan en dramatisk omveltning kan føles og oppfattes for barn. Alvorlige tema skrives om på en måte som er forståelig for en barneleser, som for eksempel sorg og sjalusi. Forfatteren får også fram på en god måte at vi voksne noen ganger kan ramle ned i fellen ved å si ting til barn som er vanskelig for dem å tolke (se eksempel lenger ned). Det kan være viktig med en påminnelse om det en gang i blant. Hagerup lar hovedpersonen eksperimentere med med identitet og kjønn på en fin måte, her minner faktisk boken meg om Maria Gripes Skyggen over steinbenken og karakteren Carolin som også gjør dette.

En bror for mye er skrevet med humor, men det er også en sår historie om følge seg invadert og oversett. Heldigvis er det mange gode klemmer å få, og mens hovedpersonen tar tiden til hjelp vokser hun med situasjonen familien har havnet i. Fine fargerike illustrasjoner er spredt boken igjennom. De viser situasjonene stort sett slik som beskrevet i teksten, og fungerer kanskje derfor best som en liten pustepause for yngre lesere. Boken anbefales, både for stor og liten. Har du noen du kan lese høyt med så tror jeg det yngre publikumet vil la seg begeistre av det, og det kan være fint å snakke sammen om det som skjer i fortellingen.

Her er en liten smakebit til deg:

Hvis du lurer, så ja, Linde Hagerup er i slekt med, de som fra 2016 er kjent som, Snøfall-Hagerupene ;) Hvis jeg ikke tar veldig feil så er Klaus Hagerup Lindes onkel.

Boken lånte jeg på eBokBib, hvor den ble ferdiglest på 1,2, 3. Hadde jeg rukket boken før 7.januar ville jeg nominert boken i åpen klasse til Bokbloggerprisen.

Om boken hos andre bokbloggere:

Beathes bokhjerte
Les mye

Solgunn sitt

Om boken i tradisjonelle medier/av kritikere/profesjonelle: 

Barnebokkritikk 

Bokanmeldelse: Vaffelhjarte av Maria Parr

En fornøyelig barnebok som passer både for store og små lesere. Forfatter Maria Parrs barnebøker fortjener å bli minst like populære som Astrid Lindgrens bøker har vært i lange tider. Bøkene gir den samme gode følelsen men er mer moderne.

Omslaget til venstre er det man finner på nyutgivelsen av boka, omslaget til høyre var på 1.utgaven.

Hva handler boken om?
Trille og Lena vokser opp på en liten øy de kaller Knert-Mathilde. De to finner på mye sprell sammen, Lena er hjernen bak det meste om skjer, hun er vågal og det ender ofte med knall og fall. De har det i det hele tatt helt topp ute på sin lille øy, helt til den dagen da Trille finner ut av at Lena plutselig skal flytte.

Mine tanker om boken?

Vaffelhjartet var virkelig en knakende god barnebok og en strålende debut av forfatter Maria Parr. Dette er en fortelling fylt av varme, mye humor og mange veldig morsomme situasjoner(jeg kan nevne at de to blant annet lager sin egen versjon av Noas ark, virkelig verdt å få med seg!). Alt ved personene i historien og situasjonene virker så ekte, både det komiske og det alvorlige. Sorg og vennskap er to viktige temaer Maria Parr tar opp i boken og det gjør hun på en måte som er forståelig for barn. Jeg leste boken høyt for sønnen i huset og likte den som du sikkert skjønner veldig godt. Jeg har ledd og tørket tårer sammen med både Lena og Trille.

Boken var veldig i vinden i fjor høst, og det med rette, i og med at NRKs tv-serie Vaffelhjartet er basert nettopp på denne boken. Vi lånte boken på biblioteket en god stund før tv-serien kom på skjermen, absolutt lesestoff som kan anbefales til høytlesning på sengekanten til barn fra 6-7 år og oppover. Yngre barn kan selvsagt også ha glede av boken, men det vil nok variere veldig fra barn til barn hvor lenge de klarer å konsentrere seg om en historie med veldig få illustrasjoner.

Har du barn selv, nieser og nevøer eller kanskje barnebarn? Hvis svaret på det spørsmålet er ja, vil jeg tro du blir populær om du setter deg ned med dem å lese Vaffelhjarte.


Les også:
Bokanmeldelse: Tonje Glimmerdal av Maria Parr
Forfatterintervju: Maria Parr

Omslaget:

Jeg liker det nye, lekne omslaget veldig godt!

Oppsummering:

En veldig god barnebok - les den for noen du er glad i.

Vil du vite hva andre mener om boken?Ta en titt på disse linkene:
Bokmerker
Les mye
Bookhouse girls
Pervoluto

Boken ble utgitt i: 2011(2005) 
Forlag: Samlaget
Kilde: Lånt på vårt lokale bibliotek.(I ettertid mottok jeg også et anmeldereksemplar av boken).