Seriene – en trussel for moderne barnelitteratur?

I 2014 ble det utgitt 1232 barne- og ungdomsbøker, serielitteraturen stod da for 75 % av utgivelsene. Siste halvår i 2015 var 94 av bibliotekenes 100 mest utlånte titler for barn og ungdom serielitteratur. Behovet for gode litteraturformidlere øker i takt med dalende mangfold blant utgivelsene i barne- og ungdomslitteraturen.

*** Dette innlegget har tidligere vært publisert på studentbloggen til Norsk barnebokinstitutt. Det er den første oppgaven jeg skrev på studiet(som jeg forhåpentligvis har fullført i midten av desember).

Profitt over mangfold

Serienes sterke posisjon i dagens barnebokmarked gjenspeiler bransjens økende krav om profitt. De norske forlagene konkurrerer ikke lenger bare mot hverandre, de konkurrerer mot store utenlandske forlag og markedsføringsbudsjetter fra giganter som for eksempel Disney og de konkurrerer mot en bred kommersialisert barnekultur. Den masseproduserte litteraturen følger ofte godt innarbeidede konvensjoner, den blir bevisst skapt med salg og appell til en bred leserskare i tankene. Utgivelsene det satses på lanseres gjerne ved eksponering i ulike massemedier. En slik massiv eksponering av enkelte serier eller titler kan undergrave ukjente forfatterstemmer, barnelitteratur som kunstuttrykk og mangfoldet av historier.

Funksjon på bekostning av kvalitet

En økning av antallet lettlest-serier kan være en av flere årsaker til serialiseringen i Norge. Lesestart-serier utarbeidet etter en streng mal med indre kriterier for tekstene, krav om god lesbarhet og illustrasjoner. Skoleverket benytter seg mye av lettlestkonseptet, seriene utfyller en klar funksjon; mengdetrening skal gi bedre leseflyt hos den enkelte og på den måte gjøre elevene til dyktige lesere. Seriens funksjon går foran innhold. Ideen bak lettlestkonseptet er god, bøkene av god kvalitet har en viktig funksjon både når det gjelder læring og stimulering til videre lesing. Dessverre er manglende kvalitet i lettlest-seriene av og til et problem. En årsak kan være at få lettlesttitler meldes opp til Kulturrådets innkjøpsordning. Innkjøpsordningen stiller strenge krav for å sikre bredde og kvalitet i den norske litteraturen, dette er viktig for at smalere litteratur skal kunne utgis i et kommersielt marked. Bøker som ikke vurderes av Kulturrådet vil heller ikke måtte etterleve kvalitetskravene til innkjøpsordningen. Lettlestbøkene kan derfor være et tveegget sverd.

Oppskrift på suksess

I tillegg til lettlest-seriene finnes det i dag serier rettet mot de fleste målgrupper, også bildebok-serier for de aller minste. For barn i skolealder har humoristiske seriebøker lenge vært i vinden. I 2014 kunne VG melde om at det i Norge alene hadde blitt solgt over 600 000 eksemplarer av bøkene i Jeff Kinneys humorserie En pingles dagbok. I kjølevannet av pingelens suksess har det utkommet mange lignende serier, alle har de nytt stor popularitet hos sin målgruppe. Barn søker gjerne det som er kjent, og En pingles dagbok-serien ga mersmak, dette vet forlagene å utnytte seg av. Humor kan være et godt virkemiddel i litteraturen; humor kan lette tilgjengeligheten til vanskelige tematikk, den kan erstatte direkte kritikk og virke avvæpnende når man gjør narr eller den kan rett og slett bare underholde. Likevel er det vanskelig å komme bort fra at i et markedet bestående av en rekke titler skapt over samme lest, så vil det være titler som holder høyere kvalitet enn andre.

Medienes ansvar som kulturformidlere

De tradisjonelle mediene må ta en del av ansvaret for utviklingen i barnelitteraturen, særlig er NRK en stor kulturformidler som bør ta større ansvar for formidling av barne- og ungdomslitteratur. Det kuttes ned på kritikken i avisene, og for barne- og ungdomslitteraturen, som lenge vært forsømt, tilsier det at det blir enda vanskelig for forbrukerne å finne fram til de gode bøkene. Tilgangen på litteraturkritikk med faglig tyngde er knapp. Det å manøvrere seg fram til de gode utgivelsene i dagens bokmarked kan være en krevende øvelse. I en hverdag hvor alt skal skje i et høyt tempo kan det være fristende å stole på bestselgerlistene hos bokhandlerne. De store forlagene eier 45 % av bokhandlermarkedet, hvordan kan da forbrukerne føle seg trygge på uhildet veiledning i dagens kommersielle barnebokmarked?

Veien videre

Litteraturformidlere bør ha god kunnskap til hvordan bokbransjen og dens mekanismer fungerer. Ikke minst bør vi ha et innblikk i hvor sammensatt den moderne barnekulturen er.

Formidlere kan, og bør, arbeide aktivt for å løfte de gode enkeltstående bøkene ut av serialiseringens skygge. Serier, verken lettleste eller andre, må ikke ignoreres eller sees på som noe trivielt som det ikke er ønskelig å bruke tid på. Utgivelsene fortjener å vurderes innenfor sin sjanger. Serielitteraturen som er godt skrevet, som engasjerer, utfordrer og tar barna på alvor fortjener å formidles til sin målgruppe, til foresatte og til andre som arbeider med barn. Mot skoleverket bør vi kommunisere viktigheten av god samtidslitteratur, litteratur fra en verden som er gjenkjennelig for barnet.

Gjennom tidene har trender kommet og gått, men den gode litteraturen blir stående igjen, slik ønsker vi det skal være også for framtiden.

Omslagsbilder i teksten
Omslagsbildene i dette innlegget er kun ment for å vise noen av de mange seriene som finnes på det norske markedet.


Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.


Litteraturliste:
Statistikk: Utlånstall er hentet fra Bibliofil sin offentlige utlånsstatistikk.
Hentet 25.februar 2016, fra http://bibliofil.no/produkter/bibliofil/statistikk.php#weballe

Norsk barnebokinstitutt. (2016). ‘Statistikk over bokutgivelser for barn og unge i Norge 2014’
Hentet 2.februar 2016, fra http://barnebokinstituttet.no/statistikk-forskning-50-2/statistikk-over-bokutgivelser-for-barn-og-unge-i-norge-2014/

Kiil, Hanne og Mørk, Kjersti L. (2012). Bok og bibliotek. ‘”Boka er lettlest og humoristisk. Vi kunne ikke legge den fra oss. Noe som dessverre gikk utover vår tv-tid.” Om ungdom og humor, serielitteratur og formidling.’

Nysether, Martine Haug. (2014). ‘Den største barneboksuksessen siden Harry Potter.’
Hentet 10.februar 2016, fra http://www.vg.no/rampelys/bok/foreldre-og-barn/den-stoerste-barneboksuksessen-siden-harry-potter/a/23305045/

Skjønnsberg-dagene, Kari. (2009). ‘Tar seriene rotta på barnelitteraturen?’
Hentet 10.februar 2016, fra http://www.bu.norskbibliotekforening.no/tar-seriene-rotta-pa-barnelitteraturen/
Teigland, Anne-Stefi. 2002. ‘Lettlestbøker – for hvem.’ I Norsklæreren 1/2002.

Østenstad, Inger. (2006). ‘Lettlesbøker til besvær.’
Hentet 10.februar 2016, fra http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=News&file=article&sid=30

Ørjasæter, Kristin. (2011). ‘Norsk barnelitteratur – et verbalt nasjonalt spørsmål?’
Bok og bibliotek. Nr.4 – 2011. Hentet 22.januar 2016, fra http://www.bokogbibliotek.no/norsk-barnelitteratur-et-verbalt-nasjonalt-sporsmal

Ørjasæter, Kristin. (2011). ‘Hva er god barne- og ungdomslitteratur i dag?‘.
Bok og bibliotek. Nr.6 – 2011. Hentet 22.januar 2016, fra http://www.bokogbibliotek.no/hva-er-god-barne-og-ungdomslitteratur-i-dag

Ørjasæter, Kristin. (2013). ‘Guttene taper på seriesuksess’.
Hentet 9.februar 2016, fra http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Guttene-taper-pa-seriesuksess-7093045.html

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Den beste norske boktraileren?

I USA har det i mange år nå blitt produsert boktrailere, spesielt for markedsføring og formidling av ungdomsbøker. Her i Norge henger vi litt etter, det har ikke blitt produsert mange forseggjorte boktrailere.

Jeg må innrømme at jeg nesten hadde gitt opp drømmen om gode norske boktrailere, men jammen meg skulle ikke Norsk Barnebokinstitutt vise meg at jeg tok feil. Ungdomsbokforfatter og journalist(med mer) Mahmona Kahn har selv sørget for at det ble produsert en boktrailer av høy kvalitet for hennes utgivelse Når du minst venter det. Boken er den tredje av i det som skal bli/er en spenningsserie på fire bøker om en venninnegjeng fra Groruddalen. Se her:


Mahmona Kahn debuterte i 2011 med Skitten snø hvor handlingen er lagt til det norsk-pakistanske miljøet i Oslo, deretter fulgte hun opp med Fra Oslo til Lahore og i fjor kom altså Når du minst venter det.

Boktrailere er en viktig del av det å formidle litteratur til ungdom. Kanskje fenger det så mye at de som ikke vanligvis frekventerer biblioteket blir så nysgjerrig at de bare MÅ plukke med seg boken. Dersom historien ikke er filmatisert i sin helhet, er det å les boka den eneste muligheten man har til å få med seg historien.

Har du forresten lyst til å lage din egen boktrailer? Ubok har laget et flott kurs som viser deg hvordan. Alt er tilgjengelig på YouTube, bare klikk deg videre her.

Noen bedre eller like gode, norsk produserte boktrailere der ute? Jeg vil gjerne ha tips i kommentarfeltet :)

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Nasjonalbiblioteket, tingenes tilstand og verdens klokeste lemen

Nasjonalbibliotekets digitale samling skal innen 2017 inneholde ca. 250 000 bøker, fra hele 1900-tallet til og med år 2000. Et stort antall titler er allerede digitalisert. Det er med andre ord ingen overhengende fare for at det blir kjedelig om du avlegger en visitt hos vår felles digitale bokhylle.

Elektriske eventyr - redigert av Bing & Bringsværd. Utgitt i 1971.

Digitaliseringen er nok ikke ment å skulle være et kvalitetsstempel, så jeg forsøker ikke å si at det utelukkende ligger gull i den digitale samlingen, men det er helt klart mye spennende litteratur som er gjort tilgjengelig. Det har jeg stadig erfart, forrige gang jeg gledet meg over tilbudet var da jeg leste Ungen av Oscar Braaten.

Lemenet som observatør av menneskerasen

Som litteraturstudent skal jeg lese litt om barnelitteraturens historie her i Norge. Kapitlet som nå skal leses har delvis hentet sin overskrift fra antologien Elektriske eventyr. Samlingen er redigert av Bing & Bringsvær, og den består av to deler. I del l finner vi oversatte noveller, i del II er det noveller skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd selv. Innledningsvis starter samlingen med novellen Samtale med et lemen av skrevet av James Thurber i 1967. En vitenskapsmann er ute på ekskursjon, han har nok gått en stund, så han trenger en liten pust i bakken. Da han skal til å sette seg ned på en stein, ender han nesten opp med å sette seg på et lemen. De to ender opp i en samtale, og den vil jeg dele litt fra:

"Dere er kanskje de mest mystiske av alle skapninger".
"Hvis vi først skal velte oss i adjektiver som begynner på 'm'", sa lemenet spisst, "så la meg få bruke noen om din rase - morderisk, misunnelig, misforøyd og momsete."

(...)

"Dere dreper, dere plyndrer, dere torturerer, dere sperrer inne, dere sulter hverandre. Dere dekker fruktbar jord med sement.(...)

Den lille tekstens sluttpoenget sitter som et skudd, men det kan jeg selvsagt ikke avsløre her. Historien er bare på to korte sider, jeg vil anslå at den kun tar et minutt eller to av ditt liv. Det er den faktisk verdt.

Tingenes tilstand

Sitatene over er dessverre gjenkjennelig, det kunne like gjerne vært en betraktning gjort av dagenes mennesker. Eller er jeg kanskje litt urettferdig i min konklusjon der? 1960-tallet var tiåret som så blant annet hadde Cubakrisen, Vietnamkrigen fortsatte, den kalde krigen pågikk fortsatt, og en rekke kjente(og helt sikkert mange ukjente) mennesker som kjempet for en bedre hverdag for sine egne ble drept.

For det skal faktisk sies at verden har blitt et bedre sted siden 1960-tallet, selv om det av og til kan være vanskelig å tro. Kanskje har det en sammenheng med at enkelte konflikter, nødssituasjoner og terrorhandlinger fører til at vi, i større grad, føler mer nærhet til urolighetene?

Mange ynder å snakke om hvor mye bedre ting var før, min oppfatning av den påstanden er at en del av de som benytter seg av argumentet om tidligere tiders fortreffelighet ikke har tatt seg bryet med å sjekke fakta. Det er ikke så ofte dette argumentet har statistikken i sin favør. I dag lever færre mennesker i ekstrem fattigdom, barne- og mødredødeligheten er sterkt redusert og kanskje viktigst av alt er det at flere mennesker får utdanning. Det skjer mye tragisk, men vi skal ikke glemme alt det positive som skjer, det er det som gir oss håp og mot til å fortsette kampen mot den urettferdigheten som finnes.

Er det ikke fantastisk med litteratur som får tankene til å spinne?!

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.