The Vampire Academy av Richelle Mead

Slik begynner historien:

I felt her fear before I heard her screams.

Omtale:
St. Vladimir’s Academy isn’t just any boarding school—it’s a hidden place where vampires are educated in the ways of magic and half-human teens train to protect them. Rose Hathaway is a Dhampir, a bodyguard for her best friend Lissa, a Moroi Vampire Princess. They’ve been on the run, but now they’re being dragged back to St. Vladimir’s—the very place where they’re most in danger. . . .

Rose and Lissa become enmeshed in forbidden romance, the Academy’s ruthless social scene, and unspeakable nighttime rituals. But they must be careful lest the Strigoi—the world’s fiercest and most dangerous vampires—make Lissa one of them forever.

Hva jeg syntes om boken:

Endelig fikk jeg somlet meg til å lese The Vampire Academy av Richelle Mead. Jeg har fått med meg at de fleste som har lest boken syntes den er utrolig bra, vel jeg har faktisk til gode å lese èn eneste negativ bokanmeldelse. Jeg hadde boken på iPoden min og jeg syntes som så mange andre at den var veldig underholdene. Boken blir lest av Stephanie Wolfe og til å begynne med var jeg litt usikker på om jeg likte oppleseren(viktig å ha god kjemi med oppleseren he he) men etter noen minutter så var jeg helt med på at hun var hovedpersonen i boken.

Boken tar oss med til de to rømlingene, Damphiren(forklaring kommer lenger ned i anmeldelsen) Rose og hennes bestevenninne, Moroi prinsessen, Vassilissa(kalles Lissa). Rose har gått på skolen for å lære seg hvordan hun skal beskytte en Moroi vampyr fra de onde Strigoi vampyrene, men hun rakk ikke å fullføre treningen på akademiet før de rømte der i fra.

De to jentene har levd skjult i to år men nå har noen funnet dem. Jentene hadde sine grunner til å rømme og velge å leve et liv i skjul, men du må nesten lese boken for å finne ut av hvorfor de rømte.

Heltinnen i denne boken er Rose, hun er ei hardbarka og likandes jente. Hun har temperament og kan til tider være frekk i kjeften(noe som ofte kan føre til problemer). Som mange tenåringsjenter har Rose et anstrengt forhold til moren sin(men det er vel ikke alle av oss som har hatt en berømt vampyrmorder til mor å leve opp til?). Rose er i tillegg veldig populær blant guttene på akademiet, selv om det selvsagt er hyggelig så blir det nesten mer en belastning enn noe annet.

Lissa er den siste vampyren igjen i den kongelige vampyrfamilien Dragomir. Alle hennes nærmeste slektninger døde i en stygg ulykke noen år tilbake. Lissa og Rose var med i ulykken men begge kom i fra den, på mirakuløst vis, med livet i behold. I alle fall en av dem skulle vært død. Det er vel egentlig unødvendig å påpeke at Lissa har gått igjennom en svært tøff tid, hun sliter med depresjoner, men det er ikke bare ulykken som er årsaken til depresjonene. Lissa kan som alle Moroi vampyrer bruke magi, men den magien Lissa kan utføre er av en type som andre bare kan drømme. Problemet er bare at magien sliter henne helt ut og når hun har brukt magien sin blir depresjonen enda sterkere. Den eneste måten hun kan flykte fra den psykiske smerten er ved å påføre seg selv fysiske smerter i steden for, Lissa kutter seg.

I tiden før Lissa og Rose rømte var det en lærinne(som alle egentlig gikk ut i fra at var halvgal) som stadig nevnte for Rose at hun måtte passe på så Lissa ikke brukte magien sin. Lærerinnen sa "de kan finne henne", jentene forstod ikke hvorfor det skulle være så farlig. Det kommer til å vise seg at denne lærerinnen kanskje ikke var så gal som alle trodde allikevel, men det finner de ut av  på den harde måten.

Det er forresten ikke bare jenter med i denne boken, og neida! Vi møter en mørk, mystisk, kjekk gutt, som muligens er litt ustabil, som heter Christian og han er en Moroi vampyr. Så har vi en Damphir som studerer for å kunne bli noens beskytter, en rødhåret, utadvent og trivelig fyr, som heter Mason. Til sist har vi en litt eldre fyr(27 år - hele ett år eldre enn meg, gamle mannen *ironi*), han har brunt hår, brune øyne og han er en heit russisk  Damphire som går under navnet Dimitri. Jeg kommer ikke til å si så mye mer om guttene, annet enn at Christian er min favoritt. Han får all min sympati, han føler seg utenfor(med god grunn), mye fordi foreldrene hans gjorde noen dårlige valg i tiden før de døde og alle forventer at Christian er laget av samme ulla som familien sin.

Jeg syntes det er interessant å se hvordan Richelle Mead har latt fantasien spinne og oppfunnet tre forskjellige typer vampyrer. Før jeg avslutter så skal jeg fortelle deg litt om de tre forskjellige typene:

Vi har Moroi vampyrer:
1. Født vampyrer.

2. De drikker blod, men de dreper ikke sine ofre
3. Alle Moroier spesialiserer seg på en type magi innen for et av elementene(vann, ild, jord eller luft).
4. De er ikke udødelige.

Så har vi Damphirene:
1. En kryssning mellom Dhampir og Moroi vampyr.

2. To Damphirer kan ikke få barn sammen, de kan bare reprodusere seg med en Moroi. Damphirenes videre eksistens er derfor avhenginge av at Moroi vampyrene ikke dør ut.

3. De fleste Damphires har som jobb å beskytte en gitt Moroi vampyr.

Tilslutt har vi de blodtørstige og onde Strigoi vampyrene:

1. En Strigoi kan tidligere ha vært en Moroi vampyr, en Damphire eller et menneske.

2. De dreper ofrene sine.

3. De er udødlige

4. De har ingen magiske krefter men de er utrolig sterke.

5. De har et ønske om å ta livet av alle Moroi vampyrene

My rating of this book:
4 av 5 stjerner. Anbefales til de som liker vampyrer, jeg tror forresten bøkene passer godt for jenter på 15-16 år og oppover.

Har du anmeldt boken så legg igjen adressen til blogginnlegget ditt her så legger jeg ved en link til ditt innlegg her.