The 57 Lives of Alex Wayfare av M.G. Buehrlen - En smakebit på søndag

Min smakebit i dag er en anmeldelse av boken The 57 Lives of Alex Wayfare av M.G. Buehrlen. Endelig har jeg lest ferdig boken, og siden den ble lest ut sent på lørdagskvelden passer det jo med en anmeldelse i dag.

*Boken er et anmeldereksemplar fra forlaget. Meningene som kommer til uttrykk i anmeldelsen er mine egne. 

Fra Alex var fire år gammel har hun av og til forsvunnet fra vår verden, hun har reist tilbake i tid. Nå er Alex 17 år, og hun har ikke blitt noe klokere. Hvordan kan dette skje? Og hva utløser disse tidsreisene? Vi kan sikkert alle forestille oss at å leve et så ustabilt liv hadde vært skremmende. Alex har derfor distansert seg fra de fleste, med unntak av sin nærmeste familie. En dag finner Alex en lapp ute på bakken, den er til henne. Det står noe slikt som "Møt meg på resturant X, så skal jeg gi deg svar."

Debutant

Buehrlen skriver godt, og hun vet hvordan man driver teksten, og med det leseren, framover. Det er dramatikk, spenning og en aldri så liten hjerteskjærende romanse. Noen ting er det helt klart å pirke på, men det er en fin debut. Dog er det ikke nok til at jeg vil rope høyt om at man bør løpe til butikken. Kommer du over den, eller kanskje den alt står i bokhylla, så les den, men det er ingen grunn til panikk fordi ikke nettbokhandelen sender ut bøker på en søndag.

Et stort pluss i boka skal forfatteren ha for å skrive en ungdomsroman(YA) hvor man faktisk kan kjenne varmen som kommer ut av hovedpersonens hjem og familie. Det er ofte vanskelige forhold mellom foreldre og unge i YA litteraturen, men heldigvis finnes det da mange unge som har et godt forhold til menneskene de bor sammen med. Da syntes jeg det er flott at vi innimellom får romaner hvor den virkeligheten får plass.

Når det gjelder selve tidsreisene og logikken rundt dette skal jeg ærlig innrømme at jeg til tider slet litt med å holde tunga rett i munnen. Jeg tror jeg klarte meg, men det kan bli litt forvirrende med logikken i forhold til hvilke konsekvenser slike reiser får for både fortid og framtid. Det var nok mest av alt kjærlighetshistorien som holdt meg bundet.

En av verdens største fontener, Clarence Buckingham Memorial Fountain i Chicago, laget i 1927. En mørk kveld står du sammen med en du er glad i og beunderer denne nye fontenen. Kanskje har du på deg en flott 1920-talls slip-on kjole? Det høres unektelig litt romantisk ut, ingen visste enda hvilke tid de hadde foran seg; stor økonomisk uro ventet jo som kjent "bak neste sving".
Foto: Clarence Buckingham Memorial Fountain by Boston Public Library/Flickr.

Når(legg merke til at jeg skriver som om det faktisk er mulig ;) ) man reiser i tid får man muligheten til å oppleve historiske hendelser, kulturer og miljø på nært hold. Det er en av de tingene som jeg liker veldig godt med tidsreiseromaner, man får litt informasjon fra forskjellige perioder. Da må jeg stadig ut på skattejakt(les: Google, og jeg lærer meg nye ting), fra denne romanen tar jeg med meg Starving Time, John Philip Sousa og Hoagy Carmichael(se lenger ned). Når det er sagt så er det enkelte av tingene jeg Googlet fra denne boken som viste seg å være ren fantasi, noen ganger er det en litt skuffende oppdagelse, selv om det er skjønnlitteratur.

På sin første tidsreise som snart voksen havnet Alex i Chicago i 1927. Under skal du få en liten smakebit fra hennes dag der.

"Perfect." I pressed one of the black keys. Then one of the white. "Did you write it?"
He laughed at me. "Yup. Just call me Hoagy Carmichael."
"Who?"
He squeezed my shoulders again. "Never mind. You just remember it's called Stardust. It'll be our song."
I tucked our song into my pocket. I buttoned it closed.

Tidsriktig musikk til epoken man reiser til er viktig. Denne innspillingen ser ut til å være fra 1942, men sangen ble først laget i 1927.

Skandinavia

Jeg får vel avrunde med et lite minus. En av bokens hovedpersoner møtte sin forretningspartner på skole i Danmark. Derfor er det stadig en og annen setning på dansk i boken. For meg som leser både engelsk og dansk ble dette mest frustrerende. I tillegg følte jeg at deler av dansken ikke var helt god, men kanskje er det bare meg som ikke er flink nok i dansk. Sier danskene "Travlt!", dersom de mener "skynd deg"(fort deg) for eksempel?

Dette er nok ikke en historie som får plass i verdensbiblioteket, men den har nok av det gode til at jeg velger å få med meg fortsettelsen. Forfatteren avsluttet med en slags cliffhanger, og om ikke annet så må jeg i det minste få vite om jeg har rett i min mistanke. 

An InLinkz Link-up

Hvorfor delta i "En smakebit på søndag"?
Gi flere muligheten til å oppdage din blogg. Du får en anledning til å oppdage nye bøker og bli kjent med spennende bokblogger/bokbloggere.


Hvordan delta på en "En smakebit på søndag"?

1.Delta når du selv føler for det, det viktigste er at dette skal være gøy og hyggelig.

2.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

3.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg her, og link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner ikke leserne bloggen din, eller de andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag med #smakebit da vel.

Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.