Virginia Woolf av Hilde Hagerup

Hilde Hagerup har skrevet en biografi hvor hun øser av sitt brennende engasjement for forfatteren Virginia Woolf og hennes bøker. Slik blir det bra ungdomslitteratur av!

Hundre år er lenge, hundre år føles som en evighet. Men når jeg ser på Virginia Woolf som smiler til kameraet, tenker jeg at hundre år kanskje ikke er så lang tid, tross alt.

Som en del av studiet jeg tar hos Norsk Barnebokinstitutt har jeg vært gjennom en modul som tok for seg sakprosa for barn og ungdom. En av tekstene jeg virkelig falt for var Hilde Hagerups biografi om den britiske forfatteren Virginia Woolf. Da jeg begynte på boken var Woolf intet mer enn et kjent navn for meg. Da boken var lukket fremstod fremstod Woolf som et fargerikt og levende menneske, dette til tross for at hun døde i 1941.

Fakta eller fiksjon?

På baksiden av boken presiserer forlaget at Hilde Hagerup forteller «(…) sin historie om(…) forfatteren. Jeg undrer meg da på hvor mye fakta det er jeg får levert i teksten? Heldigvis er det slik at alt av kunnskapsformidling i boken er enkel å etterprøve, og det er ingen dikting i detaljene.

Hilde Hagerup skriver om det som kan ha formet Woolf som menneske og forfatter; samfunnet hun var en del av, galskap, manglende omsorg, utdanning(eller mangel på), kvinnekamp, kunstnerisk frihet og økonomi for å nevne noe. I tillegg til fakta har forfatteren lagt inn rom i teksten for egne betraktninger omkring Woolfs liv, hvor hun skyter inn noen egne tanker og stemninger.

Rommene i 22 Hyde Park Gate var mørke og overlesset med gamle møbler og familieportretter. Utenfor vinduene grodde planter som gjorde at lite dagslys slapp inn, og husene i Hyde Park Gate stod tett. Av og til kunne barna se på mens nabokona vasket halsen sin. Jeg tenker meg at det i tillegg til dårlig lys, sannsynligvis var dårlig luft i huset. Svettelukt, tunge parfymer når det kom gjester på besøk, matos som aldri slapp skikkelig ut.

Biografier

Tidligere har det ofte vært slik at biografier ble skrevet om personer som ungdommer skulle kunne se opp til. Nina Goga skriver i en artikkel i «Årboka. Litteratur for barn & unge. 2010» at en typisk norsk biografi for barn og unge er skrevet «om en mann født før 1900». Woolf er riktignok "født før 1900", men hun er en kvinne, en sterk kvinne, kan vi lese ut av hennes livshistorie. Virginia Woolf kan neppe karakteriseres som et eksempel til etterfølgelse. Livet hennes var hardt, lesere vil nok ikke ønske seg et liv i damens sko. I lengre perioder var hun dypt preget av depresjon, og sist endte hun sitt liv ved selvmord. Det er altså flere årsaker til at Hagerups bok skiller seg ut fra den typiske biografen. Når det gjelder selve forfatterskapet til Virginia oppfattes det gjerne som komplisert og noe utilgjengelig. Med andre ord kanskje ikke en forfatter som vil oppfattes som egnet til å portrettere for målgruppen.  Dette med forfatterskapet påpeker også Hilde Hagerup selv:

Jeg satt igjen med en følelse av mørke, men også en følelse av frihet i forhold til hva som var mulig å gjøre med språket. Noen ganger var de lange setningene tunge. Virginia Woolf er ingen enkel forfatter, men å lese henne gir en likevel en følelse av at språket, som jo er forfatterens verktøy, er fleksibelt i seg selv.

Jeg tror boken kan inspirere og vise ungdom at det ikke bare er de menneskene som har oppnådd heltestatus som kan skape noe godt og varig.

Virginia Woolfs samtid

Tidsbildet som males av Woolfs samtidige England er troverdig, og Hagerup er dyktig på å trekke fram de viktige tingene:

En ny tid. Før første verdenskrig skulle kvinnene være sarte og forsiktige. Men victoriatiden var på alle måter forbi. Tomheten, meningsløsheten var temaer som preget ikke bare Virgina Woolfs forfatterskap, men mye av kunsten og litteraturen i mellomkrigstiden. Sånn måtte det kanskje bli, etter den forferdelige katastrofen verden hadde gått igjennom.

Hagerup har bodd i London, akkurat som Virginia Woolf. De to har sett mange av de samme byggene, stedene og minnesmerkene, med omtrentlig hundre års mellomrom. Dette er personlige opplevelser Hilde Hagerup drar med seg inn i biografien, det bidrar til å gi teksten et preg av reiseskildringer. Det gjør også noe med leserens inntrykk av Woolfs eksistens, den virkeliggjøres og kan knyttes sammen med steder og bygninger vi selv kan reise og se på i dag. Det er som om forfatteren kan ha levd bare få øyeblikk siden.

Da jeg bodde i området, hadde vennene mine og jeg en stamkafé som serverte italiensk espresso. Kanskje Virginia og søsteren hennes også hadde en kafé de syntes lagde den beste kaffen? Kanskje de gikk ute når sola skinte, fant en benk på Russel Square og ble sittende og se på hundene som løp mellom buskene? Det skal ikke så mye til for å se dem for seg.

I tillegg til reiseaspektet finnes det mange kjennetegn på essayet sjangeren i denne biografien. Leseren inviteres til refleksjon gjennom spørsmål i teksten, noen retoriske, men mange åpne. Særlig har denne fortellingen om Woolfs liv lagt vekt på forholdene til kvinnene i Woolfs samtid, det er en tekst skrevet med et feministisk blikk(og det likte jeg godt):

Når Virginia valgte å skrive og realisere sine egne ambisjoner, satte hun samtidig spørsmålstegn ved den måten moren hadde levd på. Moren var superkvinnen, full av omsorg for alle, pen og feminin. Var det noe maskulint bare over det at man i det hele tatt hadde mål og ambisjoner?

Hilde Hagerup er først og fremst kjent for sine mange skjønnlitterære ungdomsromaner. At hun er vant til å skrive skjønnlitteratur skinner gjennom i teksten, det er noe poetisk over det innimellom. Det er kanskje ikke typisk for biografisjangeren?

Hun var i livet, men likevel ikke helt, likevel litt på siden av det, et annet sted, i noe annet.

Hilde Hagerup har skrevet en biografi som nok ikke kan kalles typisk for sin sjanger, den er så mye mer enn bare kronologiske fakta om Virginia Woolfs liv. Boken fortjener flere lesere, ungdommer som voksne. Kanskje kan boken fungere som et lokkemiddel og en døråpner inn i Virginia Woolfs forfatterskap.

Helt til slutt, en oppdagelse jeg gjorde på YouTube. En rask innføring i essayet A Room of One's Own av Virginia Woolf :

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.