Selvbiografiske romaner hvor hovedpersonen, eller forfatteren, reiser bakover i eget liv og/eller i slekta har vært og er fortsatt populært. Tenk for eksempel Edvard Hoem, Rolf Jacobsen og Knausgård i litteraturens verden og på tv har du for eksempel et program som er i samme gata, nemlig NRK-serien Hvem tror du at du er (anbefales). Nordnorsk julesalme føyer seg fint inn i denne
I romanen observeres fortiden av en forteller med et blikk som vet hvordan historien endte. Jeg tenker at denne romanen, og Leiligheten av Nora Szentiványis som jeg også nylig har lest, delvis kan sees på som en form for reaksjon på det som skjer i Europa i disse dager. Ikke spesielt rart, både fordi det er aktuelt og fordi fortid, nåtid og framtid henger uløselig sammen. En kald bølge skyller over vår verden, kanskje er det mange som har glemt at for 70 år siden følte mange her på lignende redsler og lidelser som de som nå flykter til Europa. En reise i vår hjemlige historie minner oss om dette.
Hild Haaheims Nordnorsk julesalme sammenlignet jeg stadig med Leiligheten (les min omtale fra forrige uke her), som jeg likte så inderlig godt. Begge romanene er skrevet av kvinner som går tilbake i familiens fotspor, det er krig, ufred og dårlige kår. rlige kår og. Romanen begynner med Haaheims oldefar som reiste fra Vadsø til Kirkenes for å skape et bedre liv for seg og familien, mens forfatterens mormoren er fortellingens utløsende faktor. Romanen gir et interessant innblikk i hvordan livet nord var både før og etter krigen. Det er en viktig del av landets historie, hvordan livet ble levd i nord og kanskje spesielt de ufattelige ødeleggelsene under 2.verdenskrig.
En av de tingene jeg likte godt ved at Hilde Haaheim hadde en fantastisk evne til å oppsummere et helt liv bare ved hjelp av få setninger:
Boka er en reise i Sør-Varanger og Kirkenes fortid, det er natur, mennesker, sykdom, krig slit, sorg og glede. Det er en historie om sterke kvinner, hvor det er tydelige linjer som viser norske kvinners vei fram mot i dag. Et stykke norsk historie i romanformat, anbefales.
Bloggere om boka:
Karis bokprat
Solgunn sin (hun har også anmeldt boka for Altaposten)
Boka i tradisjonelle medier:
Her fant jeg dessverre ingen anmeldelser.
Tack for dagens som jeg leser nå. Jacobsen og Knausgaard kjenner jeg igen og har lest de fem förste Knaugaards på norsk.Likte godt! Du skrev i en kommentar att du ville lese hva jeg leser. Jeg leser nå for tiden svärt lite då jeg har en del vansker med koncentrationen till fölge av utmatting. Men jeg lytter mye. Likevel har jeg stor glede av å lese her hos dig. De småstunder jeg leser gir også mye. Jeg savnet det å lese for jeg har nok värt en storleser siden jeg var barn. mMn så stunder er gull verdi det også!
SvarSlettSå leit at du blir fort utmattet, Tove. Jeg håper det blir bedre for deg ettersom tiden går. Lytting regner jeg også med som lesing. Selv lytter jeg til en svensk røverroman, Mördarens apa av Jakob Wegelius.
SlettDet er så hyggelig for meg å lese at du finner glede i å lese innleggene mine. Tusen takk for din hyggelige kommentar.
Denne hadde jeg nok ikke vurdert ut i fra tittelen, i alle fall ikke nå i januar. Men... når du sier den kan minne bittelitt om Leiligheten, skal jeg sannelig notere boken bark øret. Flott omtale Mari, som fristet veldig!
SvarSlettGjør det, Tine. Jeg leste Leiligheten først, rett etter på begynte jeg på Nordnorsk julesalme. Erfaringen min er at det er lurt å ikke lese disse to rett etter hverandre.
SlettDette er defintivt en bok jeg vil lese og har satt meg i kø på ebokbib. Nå leser jeg at du skriver til Tine at Leiligheten og denne ikke anbefales å lese etter hverandre. Nå låner jeg jo Leiligheten så jeg får uansett lest den først, men kanskje drøye litt med denne da? Siden diktsamlingen jeg leste nettopp har en del av samme handlingen, i hvert fall tid og sted-ish. Fin omtale, Mari!
SvarSlettJeg ville nok drøye det litt da, ja. Bruk litt tid på å fordøye Leiligheten før du leser denne, så får du kanskje enda mer glede av den enn hva jeg hadde.
SlettMormorbøkene, som jeg kaller den i mitt indre, i sterk motsetning til bestemorbøkene (katemorton ol). Måtte scrolle i evigheter for å finne innlegget, du har sannelig hatt en produktiv start på 2017.
SvarSlettFøler meg sterkt inspirert av nord-bloggerene (Solgunn/Monika), leser altså uproporsjonalt mange nordnorgebøker, i forhold til resten av landet/innbyggertall. (Leser nå Bøddel bare på trass.) Jeg likte Julesalmene godt, syntes den var litt kort og kjapp, og begynner å innse at jeg nok foretrekker i detaljerte nære historiene enn ordknappe overblikk. = hele boka kunne godt ha handlet om Sigrid, eller kun Ulriks drikking, feks. Litt overrasket over dette.
Har sagt til andre at den minner om de Usynlige, (som jeg ikke likte), men en bedre versjon.
Kanskje det er urettferdig, men jeg føler at den følelsen som vi alle får når vi minnes på mormødre, er så sterk at det er umulig å ikke identifisere seg, mislike ei bok som drives/startes av salmetårer. Jeg likte den da.
Jeg liker nok både mormor- og bestemorbøker (men ikke ukritisk bare fordi det er en besteforelderbok altså ;). Du har nok helt rett i at historie med utgangspunkt i en person som ofte står oss veldig nær og kjær er litt enklere å identifisere seg med enn mye annet.
SvarSlettJeg likte forresten "Ut i naturen"-romanen til Jacobsen jeg altså. Lurer forresten på hvordan den ble nominert til BBP, av alle BBP mysterier liksom må det være det største. Følte jeg var alene om å like den, og det var etter at den ble nominert.
Bøddel har jeg her! Liker du den? Bør den prioriteres? Jeg er livredd for at jeg ikke skal ha fått med meg de gode som potensielt kan falle ut av kortlista. Vi har jo tross alt en joker vi skal sende inn også.
Jeg har fått ånden over meg i 2017, men det syns også på kleshaugen i vaskerommet hah! :/