Mine rablerier om: Nordnorsk julesalme av Hild Haaheim

Nordnorsk julesalme er en reise nordover i landet og bakover i slekten til forfatter Hild Haaheim.

Selvbiografiske romaner hvor hovedpersonen, eller forfatteren, reiser bakover i eget liv og/eller i slekta har vært og er fortsatt populært. Tenk for eksempel Edvard Hoem, Rolf Jacobsen og Knausgård i litteraturens verden og på tv har du for eksempel et program som er i samme gata, nemlig NRK-serien Hvem tror du at du er (anbefales). Nordnorsk julesalme føyer seg fint inn i denne tradisjonen trenden.

I romanen observeres fortiden av en forteller med et blikk som vet hvordan historien endte. Jeg tenker at denne romanen, og Leiligheten av Nora Szentiványis som jeg også nylig har lest, delvis kan sees på som en form for reaksjon på det som skjer i Europa i disse dager. Ikke spesielt rart, både fordi det er aktuelt og fordi fortid, nåtid og framtid henger uløselig sammen. En kald bølge skyller over vår verden, kanskje er det mange som har glemt at for 70 år siden følte mange her på lignende redsler og lidelser som de som nå flykter til Europa. En reise i vår hjemlige historie minner oss om dette.

Hild Haaheims Nordnorsk julesalme sammenlignet jeg stadig med Leiligheten (les min omtale fra forrige uke her), som jeg likte så inderlig godt. Begge romanene er skrevet av kvinner som går tilbake i familiens fotspor, det er krig, ufred og dårlige kår. rlige kår og.  Romanen begynner med Haaheims oldefar som reiste fra Vadsø til Kirkenes for å skape et bedre liv for seg og familien, mens forfatterens mormoren er fortellingens utløsende faktor. Romanen gir et interessant innblikk i hvordan livet nord var både før og etter krigen. Det er en viktig del av landets historie, hvordan livet ble levd i nord og kanskje spesielt de ufattelige ødeleggelsene under 2.verdenskrig.

En av de tingene jeg likte godt ved at Hilde Haaheim hadde en fantastisk evne til å oppsummere et helt liv bare ved hjelp av få setninger:

Boka er en reise i Sør-Varanger og Kirkenes fortid, det er natur, mennesker, sykdom, krig slit, sorg og glede. Det er en historie om sterke kvinner, hvor det er tydelige linjer som viser norske kvinners vei fram mot i dag. Et stykke norsk historie i romanformat, anbefales.

Bloggere om boka:

Karis bokprat

Solgunn sin (hun har også anmeldt boka for Altaposten)

Boka i tradisjonelle medier:

Her fant jeg dessverre ingen anmeldelser.