Siste bok i serien - En smakebit på søndag

Jeg kan nesten ikke tro det, for andre gang avslutter jeg faktisk en bokserie. Jeg leste ut Harry Potter i år, og nå er jeg på siste bok i Graveyard Queen serien til Amanda Stevens. Det føles godt å fullføre noe, lukke et kapittel selv om jeg nok kommer til å savne karakterene føler jeg nok at serien har tapt seg litt.

Noen tenker kanskje at det er lett å rase gjennom en serie, men jeg har ofte en tendens til å finne serier som nylig er påbegynt også detter jeg av lasset før forfatteren er ferdig med å skrive alle bøkene. Da kan det gå år før jeg plukker opp neste bok, eller kanskje jeg rett og slett aldri leser neste bok i serien. Det er derfor litt godt når det er en serie som avsluttes etter et akkurat passe antall bøker, Graveyard Queen-serien er på seks bøker. Det er akkurat passe til å holde på min oppmerksomhet om dagen.

Siste bok heter The Awakening, og handler om seriens hovedperson Amelia Gray. Jeg har skrevet litt om bøkene her tidligere, men det er det sikkert ikke alle som har sett, så jeg drister meg til å gjenta meg litt. Serien er atmosfærisk, lettlest krimserie hvor spøkelser som regel er involvert i lovbruddene. Hovedpersonen jobber med å restaurere gamle kirkegårder, det perfekte stedet for å møte ånder med andre ord.

The grave was just as well hidden, secreted in the farthest corner of the cemetery and sheltered from the elements and the curious by the graceful arms of weeping willow trees. The graves of children always moved me, but this one affected me in a way I couldn’t explain. Perhaps it was the stone monument cast in the shape of an old-fashioned baby crib that so intrigued me, or the likeness of the child that peeped from underneath the hood. Or the unsettling epitaph, which read Shush…Lest She Awaken.

Denne gangen er det barn som ikke har fått fred som oppsøker Amelia, det er ekkelt og ubehagelig. Amelia forteller en god venn om hvordan oppdagelsen av denne graven går inn på henne. Da sier denne vennen noe interessant:

"(...)you know why it haunts you, don't you? It's our inherent fear of children.”
“What?”
“It's true. We all have it. We fear their vulnerability because it forces us to face the prospect of our own mortality. If a child can die, what's to bind the rest of us to this mortal coil?

Det er ikke til å komme bort i fra at det er en viss sannhet i det.

Dette er passende lesestoff nå som det nærmer seg Halloween, tenker jeg. Det er akkurat passe skummelt, men for de som leser mye skrekk kan det kanskje være litt for tamt? Jeg gjør ikke det, så jeg syns dette er akkurat passe.

Hvordan delta med en smakebit?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.

Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.