My sister, the serial killer av Oyinkan Braithwite

Blod eller vann, hva er egentlig tykkest? Forholdet mellom to søstre blir virkelig satt på prøve i denne romanen når den yngste viser seg å være en seriemorder.

My sister, the serial killer, eller Min søster er seriemorder som er navnet på den norske oversettelsen, har blitt markedsført som en thriller. Og med den tittelen så får jo gjerne leseren visse forventninger også. Jeg må innrømme at den vrien var så original at jeg bare måtte lese boka. At den ble omtalt som en thriller skjønner jeg fint lite av, for her var det lite som jeg fant spennende. Selv om dette innlegget nå har ligget og god gjort seg snart ett år, så står jeg for tankene jeg skrev ned rett etter at jeg hadde lyttet til boken. Det jeg likte aller best var faktisk oppleseren, mens historien ikke festet seg nevneverdig godt. Da er det greit med gode notater for å friske opp hukommelsen.



Romanen My sister, the serial killer er skrevet av den nigerianske forfatteren Oyinkan Braithwaite. Handlingen foregår i Lagos, Nigeria, som er en av landets tettest befolkede byer og en av verdens raskest voksende. Historiens hovedperson, Korede, bor sammen med sin mor og sin lillesøster Ayola. Den lille familien har nylig mistet sitt overhode, en mann som terrorisert dem gjennom hele oppveksten. Storesøster Korede har alltid stilt opp for sin vakre og tilsynelatende litt naive lillesøster Ayola, selv når Ayola viser seg å være en seriemorder kan hun regne med hjelp fra storesøster. Ayola lever livet hun drømmer om, hun syr klær og nyter å ha oppmerksomheten til mange menn. Som hennes rake motsetning arbeider Korede samvittighetsfullt som sykepleier. På jobb har Korede funnet mannen hun vil tilbringe livet sitt med, men hun strever med å formidle følelsene sine til ham. Den eneste Korede har å tømme hjertet sitt til er en komapasient på sykehuset, kanskje litt uten å tenke over det knytter hun et sterkt bånd til ham.

Hele historien er veldig hverdagslig, med unntak av et og annet drap som vi får høre om, de fleste av dem har allerede blitt begått når bokens handling begynner. Historien fortelles i 1.person av storesøster og medskyldig, Korede. Korede blir stadig oppringt av lillesøsteren Ayola, og storesøster Korede stiller opp og skrubber blod som om hun ikke har gjort annet hele sitt liv.

Personlig følte jeg det ble vel mange stereotyper for å beskrive lillesøster/storesøster som karakterer, jeg kan nevne noen:

Korede:

Storesøster
Ikke så vakker som sin lillesøster
Omsorgsfull
Lojal
Flink til å lage mat
Sykepleier
Pliktoppfyllende
Har autoritet, men bare på jobb.

Ayola:

Ubekymret
Vakker
Dyktig syerske
Manipulerende
Bortskjemt

Romanen har fått strålende kritikker og var på langlista til Bookerprisen(og nominerte til en respektabel liste med priser), så det er helt tydeligvis meg det er noe galt med og ikke boka ;)

Her kan du lese hva andre bokbloggere mener om boka:
Astrid Terese
Beathes bibliotek
Bjørnebok
Marianne Augusta
My first, my last, my everything

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.