Forfatter Linn Strømsborg har skrevet en strålende roman om en kvinne som aldri vil ha barn. Valget oppleves som ganske kontroversielt for menneskene rundt henne, både de nærmeste og de mer perifere bekjentskapene føler de har en slags rett eller kanskje nærmest en plikt til å kommentere valget. Alle har argumenter som taler for at kvinnen bør få barn.
Romanen Aldri, aldri, aldri er en av tre romaner som er nominert i klassen skjønnlitteratur i Bokbloggerprisen 2019.
Aldri, aldri, aldri om en kvinnes rett til å velge bort å reprodusere seg
Bokens hovedperson reflekterer mye omkring det å få et barn, det er et valg hun har begrunnet godt for seg selv. I gjennom romanen får vi være med på kvinnens betraktninger av livet og barndommen til de hun står nær. Noen har hatt det godt, andre har blitt sviktet av sine nærmeste og tidligere generasjoner har kanskje lagt mer vekt på å gjøre det tiden har ventet av dem enn å ta valg på egne vegne. For romanens navnløse hovedperson er det ingenting som tilsier at hun må ha barn. Et valg som selvsagt kan skape sorg hos de nærmeste, en samboer som kanskje vil ha barn, foreldre som kanskje ønsker seg barnebarn. Likefullt er det et valg som må respekteres. Et menneske kan ikke få barn for å glede andre. Dette er også en historie om kjærlighet, kan et parforhold overleve dersom en vil ha barn og den andre ikke? Kanskje.
De ufyselige barna
Romanens persongalleri er troverdig, det er mange fine karakterer. Det er umulig å ikke bli litt glad i hver og en. Til og med karakterer som bare er med en side eller kanskje to. Strømsborg evner å skrive fram levende personer selv på få avsnitt. Det er en meget god egenskap for en forfatter, når jeg som leser bryr meg om og blir nysgjerrig på alle menneskene som dukker opp i en roman. |
| Fra Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg. |
Selv om enkelte kanskje personer går litt langt inn i kvinnens valg, så mener de godt. Hun vet det, og går sjelden inn i konflikter med andre om temaet barn, men etter å ha fortalt om sitt valg flere ganger finnes det kanskje en tid hvor det er greit å slippe temaet. Hennes beste venner får et barn, et annet par har en små rolling, kvinner betrakter barna og er vennlig mot dem. Her får forfatteren gjennom disse barna vist at kvinnen ikke har noe i mot barn selv om hun ikke selv ønsker å bli mor. Det er kanskje et viktig poeng å få frem? Vi har kanskje en tendens til å tro at barnløse forakter barn? I litteraturen finnes det mange eksempler på barnløse kvinner som for alt i verden ikke kan fordra "ekle og ufyselige små barn". Jeg tror det er en slags myte det kan være fint å få avlivet.
Hvor skal vi alltid ha en mening om ting som ikke berører oss?
Dette har vært en leseropplevelse om har fremkalt mange følelser og refleksjoner. Hvorfor er det sånn at vi må mase, grave og komme med motargumenter til andre på så personlige tema? Stoler vi ikke på at personer helt fint klarer å ta valg på egne veier? At de har veid for og i mot også landet på det de tror er riktig for seg. Vi må være åpne for andre menneskers valg, noen ganger har de bestemt seg, andre ganger ombestemmer de seg. Det må være greit. Det finnes uendelig mange valg vi tar gjennom et liv som kan skape både anger og sorg, andre valg lever vi fint med resten av livet. På forhånd kan ingen fortelle oss hvilke valg som vi kommer til å grunne over når vi en gang blir gamle. Historiens hovedpersoner er kanskje satt litt på spissen, men der er en klok og god roman fylt med kjærlighet til mennesker. En historie som er i tiden med et tema vi kanskje trenger mer forståelse og åpenhet for. Anbefales!
Forfatteren har blogg. og mange blogglesere vil kanskje også kjenne navnet til Strømsborg fra bloggen bokmerker.org.
Boka har jeg lånt elektronisk på biblioteket.
Andre bloggere om boka:
Av en annen verden
Miriam og bok
My first, my last, my everything
Tine sin blogg
Om bloggerenMitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"
Takk for link! Denne boka traff meg midt i hjerta, og eg er samd med deg at den myten om at barnløse ikkje liker barn må avlives.
SvarSlettEg ønsker ikkje barn, men er omgitt av barn kvar dag på jobb. Eg trur ikkje eg kunne hatt den jobben om eg ikkje likte barn.
Nei, hvis en person ikke liker bør man ikke ha den jobbe. Jeg kan godt forstå at det er mange som ikke vil ha barn, og mange som vil ha så klart. Din kropp, ditt liv, ditt valg :) Det burde være så enkelt som det.
SlettJeg er helt enig i dine refleksjoner på slutten av innlegget. For meg er det så enkelt at så avgjørende livsvalg må folk få bestemme selv og det må respekteres, uten alt maset, spørsmålene, forventingene.. Jeg leste ferdig ferdig denne boka forleden. Jeg synes den var godt skrevet og den er nok viktig som samtidslitteratur til debatt for den riktige målgruppa. Men ellers ble ikke jeg særlig engasjert, da dette er spørsmål jeg har veldig avklart.
SvarSlettSom mamma til to selv, så er ikke problemstillingen direkte aktuell for meg. Likevel tenker jeg det er en viktig bok, det er utrolig mange der ute som har barn selv og som nok tenker på samme måte som flere av personene hovedpersonen i denne romanen gjør.
SlettVi er nok helt enig om dette med å respektere andres valg. Jeg håper mine barn føler det sånn også når de selv kommer til ulike valg i livet. At vi ikke presser dem, men er der for dem uansett hva de velger.
Preaching to the choir.
SvarSlettHar en tendesn til å tenke at slikt er - stating the obvious - , men det er sikkert fordi jeg gikk for tradsisjonell føding, eller det ble bare slik. Tror ikke jeg på noe tidspunkt reflekterte over problemstilling. Det er litt som med komfirmasjon. Det er ofte de som sier nei som har de mest gjennomtenkte handlingene -)
Jeg er selv godt over førti, har ingen barn selv, men det var mer fordi jeg ikke traff noen som det klaffet med før det på en måte ble for sent. Allikevel traff boken meg. Kanskje fordi jeg blir mer bevisst på det å "mase" på hvorfor noen velger å være barnløse. Det er et valg som en gjør og det må respekteres.
SvarSlettI tillegg liker jeg skrivestilen til Linn Strømsborg, har lest en annen bok av henne også, og den likte jeg også.
:)