På teater: Bukkene Bruse på badeland

På søndag så vi teaterstykket Bukkene Bruse på Badeland, stykket er basert på Bjørn F. Rørviks populære barnebok med samme tittel.

Foto: L-P Lorentz

Aldri sur på teatertur

I går dro jeg sammen med to andre voksne og tre barn for å se Riksteaterets oppsetning av Bukkenebruse på Badeland. Alle hadde god kjennskap til Bjørn F. Rørviks fantasifulle vri på det kjente og kjære folkeeventyret, om de tre bukkene som skulle til seters for å gjøre seg fete. Det var derfor selvsagt med en viss forventning vi fant plassene våre i salen.

Da forestillingen var i gang var det litt som en bolle med smågodt, det å se de fargerike og herlige barneaktige illustrasjonene til Gry Moursund komme til live. Fengende musikk, morsomme effekter, kreative løsninger på kulissene, en ertestor dose med romantikk, dyktige dukkespillere og en altfor kort forestilling. En vellykket adapsjon fra bok til teater.


Musikken finner du forresten på diverse musikktjenester, slik som på Spotify. Det kommer til å glede små og store som har vært på forestillingen(og andre som har et forhold til historien). Muligheten til å lytte til musikken i etterkant gir publikum et lenger og noe mer varig forhold til stykket, og inspirerer til videre lek og latter med historien hjemme.

Bukkene Bruse, baby
Hasta la vista, baby!
Bukkene Bruse yeah

Foto: L-P Lorentz

5-åringens teatertur

Vel fremme til spillestedet oppdaget jeg at jeg hadde glemt min datters sko. Jada, jada - for en mor! Jeg husket både barn og billetter, så jeg fikk da med meg det viktigste, ikke verst! Skoutfordringen var det ikke så mye å gjøre med, heldigvis var det greit å veksle mellom pappas arm og mammas rygg frem til vi kunne gå inn i teatersalen.

Det var en oppspilt og glad jente som endelig var på plass i salen, selvsagt med det obligatoriske popcornbegeret i hånda. Iveren og gleden praktisk talt lyste ut av lillemor da forestillingen var i gang, gjentatte ganger kom spørsmålet om forestillingen var ferdig alt?! Heldigvis kunne mor berolige med svaret om at nei, trollet har jo ikke vært fremme enda, så her er det er mye igjen av historien.

Frøken harepus forklarte brødrene Bruse at de MÅTTE dusje før de skulle bade. Den tenkte frøkna litt på, så sa hun:

- Men mamma, jeg dusjer jo aldri før jeg bader!
- Nei, men man behøver ikke dusje før man skal bade hjemme i sitt eget badekar.

Far i huset var litt sliten, så noen minutter ut i stykket forsvant han inn i drømmeland. Skal si han våknet med et rykk da trollet ble skutt ut av den superkule Snurre Snabel sklia med et durabelig smell. Haha, der fikk jeg altså dobbelt så mye moro for penga! Ikke lenge etter var det ferdig, og snart femåringen ble sur og ville ikke ut av salen. Riksteaterets forestilling var med andre ord virkelig en innertier for henne som tihørte den største målgruppen til stykket.

Forestillingen var fin og kul.
Trollet var litt stygt og brunt.

Stykket skal spilles rundt om i landet frem til 6.april. Du finner en oversikt over steder og datoer her.

Dersom noen skulle lure, så nei, turen var ikke sponset.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Bokanmeldelse: Purriot og den usynlige mannen av Bjørn F. Rørvik og Ragnar Aalbu

Purriot og den usynlige mannen er Bjørn F. Rørviks første bok i en ny krimserie som gis ut av Cappelen Damm, serien er myntet på barn i aldergruppen ca.6-9 år. Med på laget har Rørvik med seg illustratør Ragnar Aalbu, de flotte illustrasjonene med morsomme detaljer løfter hele historien et hakk opp. Syntes du forresten navnet til Rørviks mesterdetektiv lyder kjent? Ja, du helt rett, dette er selvsagt en slags barnevennlig utgave av Agatha Christies detektiv Hercule Poirot.

Purriot og hans kone Paprika sitter hjemme ved kjøkkenbordet en grå og kjedelig dag. Mobilen til Purriot ringer; et mysterium i Hurlumheia, to personer slått ned av en ukjent gjerningsmann.

Purriot tar saken og de små grå får en virkelig utfordring. Politiet i Hurlumheia er også på saken, men inspektør Gurk er ikke den smarteste politimannen i verden, ei heller den mest sammarbeidsvillige...

Cappelen Damms bokbloggturné.

Mine tanker om boken:
Da boken om Purriot dumpet ned i postkassen måtte vi nesten ta fatt på den umiddelbart. Eldstemann på 6,5 var fryktelig nysgjerrig på hva denne boken kunne handle om. Dessverre må jeg si at mesterdetektiven feilet i å fange interessen hans, vi leste i boken to kvelder på rad men etter dette ville han heller lese Donald.

Jeg må si at jeg tror boken rett og slett ble litt for kjedelig for eldstemann, men vi skal forsøke oss igjen ved en senere anledning og oppdatere her på bloggen om han skulle endre mening. Om det er smaken eller alderen som gjør det vet jeg ikke, men sjangeren tror jeg fenger for vi har lest andre mysterier som Jo Nesbøs Doktor Proktor og Harry og Ivars detektivbyrå av Lars Mæhle for å nevne noen. Det har vært stor suksess.

For min del var det mye morsomt med historien, det er kanskje der en del av problemet ligger? En del av skildringene føltes mer som om de var myntet på voksne enn på barn, spesielt i begynnelsen da herr og fru Purriot sitter ved kjøkkenbordet og kjeder seg. Begynnelsen er så viktig for å fange en lesers interesse, det gjelder jo alle aldersgrupper men spesielt for barn vil jeg mene.

Nesten alle av historiens figurer er personifisert frukt og grønt(usikker på om dette vil få store konsekvenser for barns inntak av frukt og grønt ;)), med unntak av et par dyr. Da virker kanskje ikke kriminelle handlinger like skumle? Handlingen er oppbygd akkurat som Christies klassiske mysterier. En ugjerning har skjedd, vår mesterdetektiv drar ut til det lille stedet hvor handlingen skjedde, han intervjuer de fornærmede, foretar en åstedsgranskning og sjekker ut om de mistenkte i saken har alibi og tilslutt samler han alle de berørte i et rom for å avsløre hvem synderen var. Forfatteren bruker noe humor i boken og en annen ting som er artig er ordspillene(pudler som spiller puddelrock, Purriot - er en purre, Bestemor Blom - en blomkål og Per Sille - en persillekvast).

Ragnar Aalbus utrolige flotte, noe mørke illustrasjoner fortjener et avsnitt for seg selv. Der gjemmer det seg en god del detaljer som voksne vil fryde seg over. Jeg bet meg forøvrig merke i at Aalbu virker som om han er veldig glad i geometriske figurer.

Jeg må nok si at vi kommer til å holde oss til Rørviks bøker om Reven og grisungen, de er nemlig høyt elsket her i huset av både store og små.

Oppsummering:

/

Fin bok for de små leserne som ikke tidligere har lest om detektiver.

Titt gjerne innom de andre bloggerene som har omtalt boken tidligere i uken for å finne ut av hva de mener om boken:
Eirinsurr
Ellens oase
Regndrope
Gråbekka`s Bokblogg

I morgen avrunder Silje denne ukens turné med å fortelle oss hva hun mener om mesterdetektiven Purriot.

 Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.