Dødslekene av Suzanne Collins

Dødslekene (eller The Hunger Games om du vil) av Suzanne Collins er en fantastisk bok! Jeg kan nesten garantere at du er hektet fra første side!

 

Jeg skal innrømme at jeg var veldig skeptisk til denne boken. Hva kan være underholdene med noe så grotesk som 24 barn som må ta livet av hverandre for å kjempe om å bli den ene som overlever?

Kanskje kjente jeg litt ekstra på denne problemstillingen siden jeg selv er mamma? Men jeg håper jo egentlig at dette er noe de fleste reflekterer over. Barn som tvinges til å ta livet av andre barn, det er ingen spøk og et alvorlig tema. En grusom måte å holde innbyggerne i et land nede på, ved hjelp av frykt.

Normale foreldre ønsker å beskytte barna sine for alt som er vondt her i verden, men i denne boken kan de ikke annet enn å se på at barna deres blir valgt ut til å delta i en form for kollektiv avstraffelse.

Innbyggerne i Panem skal aldri få lov til å glemme hvem det er som bestemmer i landet. Den eneste grunnen til at jeg tok motet til meg for å lese boken var fordi en blogger hardnakket påstod at om man ikke leste denne boken så gikk man glipp av en veldig god bok. Det kunne jeg jo ikke risikere, kunne jeg vel?

Suzanne Collins har en måte å fortelle på som ikke er grotesk(det kunne jo vært rene skrekkromanen, men det er ikke det). Handlingen i boken er ikke bare elendighet og overlevelse, den handler også om familie, vennskap og kjærlighet.

Dødslekene er definitivt den beste boken jeg har lest sålangt i år, det er bok nummer en i en trilogi. Bok nummer to i serien blir gitt ut på engelsk i september, jeg kan nesten ikke vente!