Gråt, baby av Kari Saanum

Det er tøft å bære på familiehemmeligheter, det så leseren Kaia gjøre i Kari Saanums første roman om Kaisa, Elefanten i rommet. Gråt, baby er en frittstående oppfølger, en oppfølger jeg personlig mener man får mest ut av om man har lest første bok.

Klikk her for min omtale av Elefanten i rommet

I Kaia bor det mange følelser, det er mye forvirring, sinne, skuffelse og redsel. Hvorfor skal livet hennes være så vanskelig? Hvorfor har de som hun trenger mest sviktet henne? Blant alle disse negative følelsene og tankene finnes det også mye kjærlighet, heldigvis.

Gråt, baby

Overskriften hinter til at det er en historie med mange følelser involvert, og den er en oversettelse av en låt med Janis Joplin; Cry, baby med (anbefaler alle å lytte til låta). Kaia har sannelig grunn til å gråte, hun har opplevd at stort sett alle voksenpersonene rundt henne har sviktet. Og den ene vennen som var der da livet var på sitt mest utfordrende er ikke lenger egentlig tilstede. Alt ble så rart.

Historien viser kjærligheten som barn ofte har til sine foreldre, selv til de foreldrene som svikter føler barna ansvar og er glad i dem. Kaia står ved sin fars side gjennom tykt og tynt, men har problemer med å forholde seg til moren, moren som voksen som aldri tok tak i problemet. En gutt kommer inn i bildet, det er godt, men samtidig er det vanskelig og forvirrende for Kaia, hun har så mange utfordringer i livet sitt nå. Det var godt for denne leseren å få møte Kaia igjen, enda føler jeg meg ikke helt ferdig med henne. Om det blir flere bøker eller om historien hennes bare

Dette er en historie det dessverre er behov for. I juli 2014 kunne man lese i Aftenposten at over 90 000 norske barn, det er åtte prosent av ALLE norske barn, lever med foreldre som misbruker alkohol. Uendelig trist, men sant. Som voksen, og som mamma selv, kjenner jeg det knuser hjertet mitt. Hvem er alle disse barna? Kjenner jeg noen av dem uten å vite det? Uten å registrere tegnene? Vi må huske å bry oss, spørre hvordan de rundt oss har det, ta oss tid til å samtale med barna i våre barns omgangskrets. Du som er ung selv, spør hvordan vennene dine har det? Lytt, vær en venn og gi din støtte om noen lever med en elefant i rommet.

Rustelefonen

Trenger du råd? Noen å snakke med helt anonymt? Rustelefonen er gratis, man kan være anonym. Hjelpetjenesten har også chat samt mulighet for å sende inn spørsmål helt anonymt. Besøk nettsiden eller ring 08588. Andre nyttige hjelpetelefoner og nødnumre for barn og unge finner du på denne nettsiden.

Historien er, som den forrige boken om Kaia, skrevet på vers. Teksten er enkel å lese for de aller fleste da også denne utgivelsen er støttet av den fine foreningen Leser søker bok.

Andre bloggere om boka:
Tine sin blogg - kultur, litteratur og tur

Beathes bokhjerte

Intervju med forfatteren:
Et stille opprør

BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Bokanmeldelse: Elefanten i rommet av Kari Saanum

Noen ting må man holde tett om, selv om skammen omtrent ikke er til å bære. For hva vil skje dersom familiens hemmelighet kommer ut?

Kaia er ensom, bestevenninnen har fått seg kjæreste og har ikke tid til andre mennesker i sitt liv akkurat nå. Heldigvis tramper Isabell inn i Kaias liv, Isabell er tilsynelatende ikke redd for noe, og hun vil gjerne være venn med Kaia. Problemet er den store, grå elefanten som så ofte kommer i veien for vennskapet deres.

Hvor kommer mitt eksemplar av boken fra?
Boken ble lånt på mitt lokale bibliotek på lørdag. Jeg tenkte jeg skulle raske med meg en, for meg, helt ukjent bok, og lese den. Valget falt på denne 96 sider lange korte romanen på vers av Saanum.

Lettlest bok, vanskelig tema

Kari Saanum har allerede med overskriften implisert at hovedpersonen Kaia er preget av noe som ikke skal snakkes om. Elefanten er et hinder i mange situasjoner, både i Kaias forhold til sine foreldre, og hennes nærmiljø. En må trå varsomt skal man klare å snike seg forbi den digre elefanten.

Temaet boken tar for seg er alkoholisme i hjemmet, det vonde og hemmelige som ties ihjel. Hva vil skje den dagen noen ikke lenger orker å bære på familiens hemmelighet? Som en motvekt til hovedpersonen Kaia, som er ensom, stille og usikker, introduseres leseren for Isabell. Isabell er uredd og sosial av seg, hun ser Kaia og bryr seg om henne. Saanum viser med Isabell hvor viktig det er å se andre mennesker. For å bli kjent med andre må man vie tid til dem, er det en som kanskje oppfører seg litt noe underlig kan det være at man med tid ser at det finnes en bakenforliggende årsak.

Budskapet om å gi andre tid og støtte slik at de kanskje åpner seg og forteller om sine problemer er godt og viktig. Saanum lykkes med å belyse hvordan et ungt menneske kan ha det i et alkoholisert hjem, og hvilke byrder personen bærer med seg, et ungt menneske med en gammel sjel.

Sammen, men intet samhold

Kaia vokser opp hos sine foreldre, men de voksne befinner seg på en annen planet. Den ene har tatt rollen som barn, den andre som beskytter. Det er vanskelig å ikke bli berørt av måten Kaia avvises på av hensyn til den i familien som til enhver pris må skånes for omgivelsene, som må beskyttes mot seg selv og andre. Her er en smakebit fra en episode hvor Kaia finner moren gråtende på kjøkkenet:

"Hvorfor gråter du da?" sier Kaia.
"Kan du ikke si det?"
"Det er ingenting," sier mamma igjen.
"Er det pappa?" spør Kaia.
"Ikke bry deg!" roper mamma.

Det er som om hun har kastet kaldt vann
i ansiktet på Kaia.
Alt inni Kaia fryser til is.
Hun føler ingenting.
Munnen er zippa.

Alkoholisme

Sykdommen blir aldri unnskyldt eller forklart med en episode i boken. Det kan være lett å falle for fristelsen for å gi leseren sympati for hvordan den syke har havnet i en ond sirkel. Man kan ane at det er noe som ulmer i fortiden, men det er bare som en antydning. Det er viktig at sykdommen står på egne ben, personen som er syk bør få hjelp, ikke syes puter under armene på fordi det er synd på vedkomne. Hjelp, og hjelp til selvinnsikt, er ikke å skåne den syke fra omverdenen eller å tie ihjel det som er skamfullt. Hovedfokus i fortellingen er på Kaias oppvekst, slik det bør være.

Korte vers

Som man kan se i sitatet er det korte avsnitt i denne boken, små vers og enkelt språk. Det enkle språket er kanskje ikke så spennende, men noen ganger kan faktisk tekster med enkelt språk slå kraftig fra seg. I bokens siste sider, hvor fortellingen har sin dramatiske topp, forsterker språket alvoret i situasjonen.

Slutten var ganske åpen. Kaia har vokst seg noe tryggere på sine omgivelser og man kan ane konturen av hvordan fremtiden kanskje kan fortone seg for henne. Allikevel jeg tok meg selv i å ønske at forfatteren skriver en bok til om Kaia og Isabell.

Anbefales til de som vil ha, eller kjenner noen som har behov for, en lettlest ungdomsroman med mening og til den som liker bøker som tar for seg ungdommer som har en vanskelig oppvekst. Man kan også håpe at boken finner frem til lesere som kan finne støtte i teksten.

Boken er forresten utgitt med støtte fra foreningen "Leser søker bok", en forening som arbeider for at alle skal ha tilgang på gode bøker.