Bor det en forfatter i deg? Her er min lille historie.

For en tid tilbake skrev posten "Why I'm not a writer" på den engelske bokbloggen min, der kan du forresten lese en av de første historiene jeg har skrevet. I ettertid har jeg tenkt litt og for moroskyld har jeg forsøkt å skrive litt. Har skriveferdighetene mine har utviklet seg siden den gangen da jeg var rundt tretten år?

Anna vrir om nøkkelen i døra. Hun rekker så vidt å sette høyre fot innenfor dørterskelen før en underlig lyd innenfra får alle sansene hennes til å gå i alarmberedskap. Med hjertet dundrende i halsen og svette håndflater lister Anna seg inn på kjøkkenet, i knivblokka griper hun etter den største og skarpeste kniven. Lyden hørtes ut som om den kom nede fra kjelleren. ”Jeg må gå ned for å undersøke hva det kan være. Om noen har fattet mistanke til hva det er som skjer i kjelleren vår vil vi bli tvunget til å flytte herfra”, tenker hun.

Kilde.

Trappen ned til kjelleren er både gammel og bratt, med andre ord ikke et ideelt sted for å overfalle noen med kniv. Anna håper hun kommer seg trygt ned trappen før det blir bruk for kniven. Hun forsøker så godt det lar seg gjøre å gå stille, men helt uten forvarsel gir treverket fra seg en jamrende knirkelyd. Hva det enn var som lagde lyden der nede så var det nå på vei opp, rett mot Anna. "Herregud", tenker Anna og strammer grepet rundt kniven, klar til dyst, "nå skjer det!".

Et lite vesen dukker opp på trinnet like nedenfor der Anna står, det freser illsint opp mot henne. Det tar et par sekunder før Anna bryter ut i en hysterisk latter. Det mystiske som var nede i kjelleren var den noe merkelige villkatten som har oppholdt seg i nabolaget de siste ukene. Den har fulgt etter Anna litt på avstand og mjauet alltid på et vis som var ganske ukarakteristisk for en katt. Kanskje hadde den sett seg ut Anna som en potensiell matmor? Nå hadde katten antakeligvis forvillet seg inn seg inn i huset før hun låste seg ut på morgenen. Det var ikke så mange andre mulige forklaringer på hvordan katten kunne ha kommet seg inn. Nå hadde katten tydeligvis blitt skremt av lyden av nøkkelen som ble vridd om i døra og bestemt seg for å satse både liv og lemmer for å komme seg ut i frihet. Anna følger etter katten opp trappa og slipper den ut i solskinnet. ”Det er vel på sin plass med en inspeksjon av kjelleren, katten har neppe gjort noe skade der nede men allikevel...”, tenker Anna.

Kilde.

Anna går ned igjen og beveger seg sakte innover i halvmørket, øynene anstrenger seg for å se. Plutselig kjenner hun en skarp smerte i foten, et glasskår på et par centimeter stikker ut av sokken hennes. ”Faaaen ta!”, Anna bøyer seg ned for og drar ut glasset. Hodet søker automatisk oppover mot taket, litt høyere på kjellerveggen pleide det å være et vindu. Nå er det bare noen få sylskarpe tårn av glass igjen i rammen. ”Kniven, hvordan kunne jeg være så dum at jeg la den fra meg på kjøkkenet? Dette må være gjort av noen andre enn katten", mer rekker ikke Anna å tenke før alt blir svart foran øynene hennes.

Som du ser er det nå mange veier historien kan ta videre. Kom gjerne med konstruktiv kritikk for jeg aner ikke hva jeg driver med. Jeg kan vel ikke si at jeg drømmer om å bli forfatter, det virker som utrolig krevende men dette var en morsom øvelse.

Edit: Etter at jeg skrev denne posten fant jeg igjen en Mari original fra jeg var 9-10 år gammel. Vi har, som de som følger bloggen fast sikkert har fått med seg, nylig flyttet og når man pakker opp og ned ting finner man som kjent ofte mye rart. Skal se om jeg ikke kan få scannet den og lagt den ut en dag. Det er så morsomt å se tilbake på ting man selv har skrevet som veldig ung. I tillegg til dette fant jeg en bunke med stiler fra den tiden jeg gikk på videregående(allmennfag). Jeg var aldri en person som likte å skrive stil og når jeg leser tilbakemeldingene fra læreren min så legger jeg godt merke til at han kunne vært flinkere til å oppmuntre elvene sine istedenfor å skrive ganske krasse og negative kommentarer. En god norsk lærer som er flink til å motivere elevene sine er viktig! Kritikk er flott om det gis på en riktig måte, en måte som gir elevene inspirasjon og lyst til å arbeide mot å skrive enda bedre stiler istedenfor å ta helt motet fra dem.

Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.