Stakkars Patrick Rothfuss! Vindens navn/The Name of the Wind.

Hvordan kan det ha seg at jeg ikke har skrevet om en av mine favoritter fra leseåret 2010? Jeg skal forsøke å bøte på det her og nå ved å fortelle dere hvorfor jeg likte Vindens Navn(eng. The Name of the Wind) av Patrick Rothfuss.

En favoritt

Sannheten om Patrick Rothfuss er intet mindre enn at hans debut som forfatter er briljant. The Name of the Wind, utgitt på norsk med tittelen Vindens Navn i høst, er en fantasyroman som stiller i en klasse, nærmest i alle fall, for seg selv. Sidene renner over av en fortellerglede som er få forfattere forunt. Jeg for min del ble småforelsket i måten Rothfuss benytter seg av språket på, det er så flott, jeg vil nærmest si deilig(men det høres veldig kleint ut). At  Rothfuss er en mann som elsker språk bør være hevet over en hver tvil.

I’d come to appreciate how gorgeous the English language could be. But most fantasy novels didn’t seem to make the effort. 
PATRICK ROTHFUSS i et intervju hos LA Times.

Nå og da

For alle beboerne i landsbyen er Kote en en helt alminnelig krovert, ingen mistenker den rødhårede mannen de serveres mat og drikke av for å være den sagnomsuste Kvothe. Kvothe har trukket seg tilbake og lever helt anonymt og trives med det, men så en dag dukker det opp en krønikeskriver på kroen. Chronicler vet av en eller annen grunn hvem han har foran seg og han ønsker å forevige den virkelige historien om Kvothe. Dette gjøres i all hemmelighet og selvsagt utelukkende når dørene til bevertningsstedet er lukket for almenheten. For å få frem den fulle og hele historien vil Kvothe begynne sin fortelling fra den gangen han var barn.

Dette er en historie hvor forfatteren veksler mellom fortellingen om Kvothes barndom og oppvekst, og Kvothes nåværende livssituasjon(fortellingen må selvsagt avbrytes for søvn og for vanlige åpningstider på kroen). Leseren aner at fredens dager for denne mannen snart vil være over. Som du kanskje allerede aner eller allerede vet meget godt skriver Rothfuss fantasy, men her er det verken dverger, drager eller trollmenn. Mange av klisjeene man kanskje forventer fra fantasysjangeren mangler helt hos Rothfuss, og han gjør et godt stykke arbeid med vise frem at fantasy er, eller kan være, en langt bredere sjanger enn det inntrykket svært mange har sittet med av sjangeren frem til nå. Som forfatteren selv sier det så fint:

HC: : What do you have against dwarves with axes and elves with bows and evil wizards bent on destroying the world?

PR: Don’t get me wrong. I grew up with Tolkien. I read “The Lord of the Rings” once a year for most of my childhood. I loved those books. The problem is, so did everyone else. So people followed in Tolkien’s footsteps. Then other writers followed in those writer’s footsteps. Pretty soon all those shuffling feet wore a deep groove in the ground, and people started to think that dwarves and elves and magic rings were fantasy.  But they’re not. Those things are props. And putting those things in your book doesn’t make you Tolkien. No more than putting an emo prince, a ghost and a sword fight in your book makes you Shakespeare.
LA Times

Les også: Intervju med Patrick Rothfuss hos LA Times.

Kvothe er en likendes kar, han er smart på mange måter, men han er ikke perfekt. Dette er en historie hvor langt flere enn bare hovedpersonen er involvert og de fleste av disse er interessante, og jeg tok meg i å bli glad i flere av dem. De fleste kunne, etter min mening, passet like så godt inn i en samtidsroman som i en fantasy, noe jeg tror er et kjennetegn på et godt skrevet persongalleri. Utfordringene personene møter på er like reelle i den virkelige verden som i en fantasy.

Jeg har ikke røpet særlig mye om eventyrene Kvothe tar leseren med ut på, og jeg er redd jeg har fått det hele til å høres ganske tørt ut derfor må jeg få presisere at dette er på ingen måter en tørr fortelling. Dette er en liten murstein som det nesten er umulig å legge fra seg når man først har kommet inn i historien. Selv lyttet jeg til lydboken på engelsk som jeg kjøpte selv fra Audible.

Bokomslag er som de fleste har fått med seg viktige, selv om vi alle sammen sikkert er enige om at innholdet burde være det som teller mest, det er det vi først legger merke til når vi kikker på en bok i butikken. Derfor vil jeg vise frem mitt favoritt omslag på denne boken helt på tampen her, jeg tror det er det nederlandske omslaget:

Andre norske bloggere om boken:
Sammensurium
Jon Ewo(forfatter og blogger)
Leselyst


Har du lest boken(likte du den like godt som meg?)? Eller har du den på ønskelisten kanskje?

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.