RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

Hirka, halelaus og jordblind

Fremmedfrykt er et tema som er betent, og minst like aktuelt nå som da Odinsbarn ble utgitt i 2013.

hex hall

Ingen bestialsk krim

For oss mennesker er det valgene vi tar opp igjennom et levd liv som kan føre til ondskap

Søk

Viser innlegg med etiketten Patrick Rothfuss. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Patrick Rothfuss. Vis alle innlegg

lørdag 9. mai 2020

43 timer på øret - En smakebit på søndag

Akkurat nå holder jeg på med andre gangs forsøk med den gedigne(pocketboka har nesten 1000 sider) fantasyromanen The Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss. Det er bok to i hans trilogi The Kingkiller Chronicle. Første gangen gikk det litt tregt, nå er jeg helt oppslukt.




Jeg er 19 timer inn i den nesten 43 timer lange lydboka. Her serveres det visdomsord og kloke betraktninger nærmest på løpende bånd. Rothfuss er en mesterlig historieforteller. Her er det en fortelling i fortellingen, og jammen meg er det enda noen fortellinger inni der igjen. Det høres kanskje komplisert ut, men alt er sydd sammen på en slik måte at det faller seg naturlig. Har du lest The Wise Man's Fear?

Her er noen smakebiter:

There are three things all wise men fear: the sea in storm, a night with no moon, and the anger of a gentle man.

I have an apple that thinks its a pear. And a bun that thinks it’s a cat. And a lettuce that thinks its a lettuce."
"It’s a clever lettuce, then."
"Hardly," she said with a delicate snort. "Why would anything clever think it’s a lettuce?"
"Even if it is a lettuce?" I asked.
"Especially then," she said. "Bad enough to be a lettuce. How awful to think you are a lettuce too.

Dagens linkefunksjon for smakebitene finner du lenger ned i dette blogginnlegget. Neste uke er det Astrid Terese som er vert for smakebitene.

Nå er jo april godt og vel over, hvis du leste flere bøker i april, hvilken ble stående igjen som din favoritt?


You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter





Hvordan delta med en smakebit?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.


Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"

tirsdag 18. desember 2012

Stakkars Patrick Rothfuss! Vindens navn/The Name of the Wind.

Hvordan kan det ha seg at jeg ikke har skrevet om en av mine favoritter fra leseåret 2010? Jeg skal forsøke å bøte på det her og nå ved å fortelle dere hvorfor jeg likte Vindens Navn(eng. The Name of the Wind) av Patrick Rothfuss.


En favoritt

Sannheten om Patrick Rothfuss er intet mindre enn at hans debut som forfatter er briljant. The Name of the Wind, utgitt på norsk med tittelen Vindens Navn i høst, er en fantasyroman som stiller i en klasse, nærmest i alle fall, for seg selv. Sidene renner over av en fortellerglede som er få forfattere forunt. Jeg for min del ble småforelsket i måten Rothfuss benytter seg av språket på, det er så flott, jeg vil nærmest si deilig(men det høres veldig kleint ut). At  Rothfuss er en mann som elsker språk bør være hevet over en hver tvil.

I’d come to appreciate how gorgeous the English language could be. But most fantasy novels didn’t seem to make the effort. 
PATRICK ROTHFUSS i et intervju hos LA Times.

Nå og da

For alle beboerne i landsbyen er Kote en en helt alminnelig krovert, ingen mistenker den rødhårede mannen de serveres mat og drikke av for å være den sagnomsuste Kvothe. Kvothe har trukket seg tilbake og lever helt anonymt og trives med det, men så en dag dukker det opp en krønikeskriver på kroen. Chronicler vet av en eller annen grunn hvem han har foran seg og han ønsker å forevige den virkelige historien om Kvothe. Dette gjøres i all hemmelighet og selvsagt utelukkende når dørene til bevertningsstedet er lukket for almenheten. For å få frem den fulle og hele historien vil Kvothe begynne sin fortelling fra den gangen han var barn.

Dette er en historie hvor forfatteren veksler mellom fortellingen om Kvothes barndom og oppvekst, og Kvothes nåværende livssituasjon(fortellingen må selvsagt avbrytes for søvn og for vanlige åpningstider på kroen). Leseren aner at fredens dager for denne mannen snart vil være over. Som du kanskje allerede aner eller allerede vet meget godt skriver Rothfuss fantasy, men her er det verken dverger, drager eller trollmenn. Mange av klisjeene man kanskje forventer fra fantasysjangeren mangler helt hos Rothfuss, og han gjør et godt stykke arbeid med vise frem at fantasy er, eller kan være, en langt bredere sjanger enn det inntrykket svært mange har sittet med av sjangeren frem til nå. Som forfatteren selv sier det så fint:

HC: : What do you have against dwarves with axes and elves with bows and evil wizards bent on destroying the world?

PR: Don’t get me wrong. I grew up with Tolkien. I read “The Lord of the Rings” once a year for most of my childhood. I loved those books. The problem is, so did everyone else. So people followed in Tolkien’s footsteps. Then other writers followed in those writer’s footsteps. Pretty soon all those shuffling feet wore a deep groove in the ground, and people started to think that dwarves and elves and magic rings were fantasy.  But they’re not. Those things are props. And putting those things in your book doesn’t make you Tolkien. No more than putting an emo prince, a ghost and a sword fight in your book makes you Shakespeare.
LA Times

Les også: Intervju med Patrick Rothfuss hos LA Times.

Kvothe er en likendes kar, han er smart på mange måter, men han er ikke perfekt. Dette er en historie hvor langt flere enn bare hovedpersonen er involvert og de fleste av disse er interessante, og jeg tok meg i å bli glad i flere av dem. De fleste kunne, etter min mening, passet like så godt inn i en samtidsroman som i en fantasy, noe jeg tror er et kjennetegn på et godt skrevet persongalleri. Utfordringene personene møter på er like reelle i den virkelige verden som i en fantasy.

Jeg har ikke røpet særlig mye om eventyrene Kvothe tar leseren med ut på, og jeg er redd jeg har fått det hele til å høres ganske tørt ut derfor må jeg få presisere at dette er på ingen måter en tørr fortelling. Dette er en liten murstein som det nesten er umulig å legge fra seg når man først har kommet inn i historien. Selv lyttet jeg til lydboken på engelsk som jeg kjøpte selv fra Audible.

Bokomslag er som de fleste har fått med seg viktige, selv om vi alle sammen sikkert er enige om at innholdet burde være det som teller mest, det er det vi først legger merke til når vi kikker på en bok i butikken. Derfor vil jeg vise frem mitt favoritt omslag på denne boken helt på tampen her, jeg tror det er det nederlandske omslaget:


Andre norske bloggere om boken:
Sammensurium
Jon Ewo(forfatter og blogger)
Leselyst


Har du lest boken(likte du den like godt som meg?)? Eller har du den på ønskelisten kanskje?










Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

søndag 15. januar 2012

En smakebit på søndag #3 - The Wise Man's Fear.


Lyst til å slenge deg med oss på denne ukentlige utfordringen? Se oppskrift lenger ned i innlegget.  
Riktig god søndag alle sammen! I går kveld(ja, det er ikke mange timer siden sendingen var over) har vi sittet klistret til skjermen for å se Spellemannsprisen og selvsagt pausen med Live og Ronny. Herlig med så mange dyktige norske artister samlet på en kveld! Var det flere som fulgte med kanskje? Synd at showet endte som det gjorde.


I dag er smakebiten min hentet fra The Wise Man's Fear av Patrick Rothfuss, bok #2 i The Kingkiller Chronicles. Den første boken, The Name of the Wind, var helt fantastisk dessverre føler jeg ikke helt at denne har samme nivå.. Den første boken kommer forresten straks ut på norsk fra Bazar forlag under tittelen Vindens navn. Min smakebit er hentet ut fra side 49 i boken(jeg lytter til lydboken og befinner meg et sted rundt side 760):


To forskjellige bokomslag, hvilket foretrekker du?
Min favoritt er omslaget til høyre.
I bowed to her again. It wasn't as polished as the bow I'd given her before, but it was more honest. "I am at your service, my lady."
Denna smiled warmly as she turned to go, her eyes laughing again. 

Bli med på denne ukentlige utfordringen du også(bloggen din behøver ikke å være en bokblogg).

Hvordan delta på en "En smakebit på søndag"?
  • Åpne boken du leser i nå.
  • Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din og del dem i en bloggpost, obs. ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken.
  • Husk å linke tilbake til dette innlegget på Flukten fra virkeligheten.
  • Legg igjen linken til din bloggpost i linkefunksjonen her, den finner du litt lenger ned på siden her. Funksjonen er oppe en ukes tid så om du ikke rekker å delta på en søndag kan du delta når som helst i løpet av den kommende uken.
  • Poenget med dette? Leserne våre kan enkelt hoppe fra blogg til blogg for å finne smakebiter fra forskjellige bøker. Kanskje oppdager de også en ny blogg eller to i samme slengen.
  • Har du ikke blogg? Del en smakebit fra boken du leser i kommentarfeltet under denne posten.
  • Det er hyggelig om du tar turen innom en eller flere av bloggerne som deler fra boken de leser denne søndagen. 
  • Utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.  
  • Twittrer du kan du gjerne bruke hastagen #smakebit
  • Du kan gjerne bruke logoen men last den ned på din maskin, ikke hotlink bildet direkte fra bloggen.



Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.

torsdag 4. august 2011

Boktema: Favoritter fra A-Å #M-R



Nå er det en stund siden jeg har hatt tid til å sette meg ned og delta på boktema hos Anette(Anettes bokboble), så i dag deler jeg mine favoritter på bokstavene M, N, O, P, Q, R og S.


Linkene fører til mine anmeldelser av bøkene som jeg har nevnt.

På M har jeg valgt meg en bok som heter Matilda's last waltz eller Siste dans for Matilda skrevet av den australske/engelske forfatteren Tamara McKinley. Boken har blitt kalt Australias svar på tatt av vinden, jeg kan ikke svare for den påstanden for jeg har ikke lest Margaraet Mitchells Tatt av vinden, men fin er den i hvert fall. Handlingen i boken foregår i Australia og du føler omtrent som du er "out in the Australian outback". Man kan nesten kjenne den intense varmen, se landskapet og smaket støvet fra rødgrusen i munnen. Her møter vi Jenny som nettopp har mistet mannen sin, når han dør etterlater han seg en farm ute i den Australske ødemarken. Farmen var en overraskelse han aldri rakk å gi fra seg. Stedet holder på hemmeligheten om Jennys virkelige familie.

På bokstaven N var det enkelt og greit en favoritt nemlig (The)Name of the wind av Patrick Rothfuss. Rothfuss har skrevet en utrolig god fantasy om vertshuseieren Kvothe, Kvothe skal angivelig ha vært en stor helt før han trakk seg stille tilbake for å leve et anonymt liv. Rothfuss er fantastisk flink til å skrive en god historie, jeg syntes han skriver en god historie på samme måte som Kate Morton gjør, to ganske forskjellige sjangre, men det er faktisk et eller annet med måten de to forteller på som allikevel får meg til å nevne begge forfatterne i samme setning.


Flere favoritter finner du under logoen. Klikk på bildet under for å bli med på Anettes boktema du også :)


På O så måtte Old Man's War av John Scalzi. Old Man's War var sammen med Ender's Game av Orson Scott Card(forøvrig min favoritt på bokstaven E) den første science fiction romanen jeg leste. De to kan minne litt om hverandre men i Old Man's War dreier det seg om pensjonister som verver seg til krig. Jeg falt pladask, ante ikke at jeg likte sci-fi men det gjør jeg visst :D Både denne og Ender's Game anbefales alle som har lyst til å dyppe tærne uti science-fiction dammen for å se om temperaturen passer. Hvem vet kanskje du finner ut av at du vil vasse lenger ut?

Bokstaven P var easy peasy, det måtte bare bli Perfekt Kjemi av Simone Elkeles. Den kan trygt anbefales til alle jenter(gutter også selvsagt men kanskje særlig jenter) mellom ca. 14 og 100 år som liker en god kjærlighetsroman og som ikke er redd for å tørke et par tårer underveis.

Q må jeg dessverre hoppe over.


Da har vi kommet oss helt til bokstaven R og der velger jeg meg Radleys, The eller Det ligger i blodet, som den heter på norsk, av Matt Haig.Det ligger i blodet var en liten skattekiste av en vampyrbok, litt anderledes fordi den ikke først og fremst handler om vampyrer egentlig men det å være en familie. Jeg koste meg stort da jeg leste denne boken, det var rett og slett noe avslappende ved skrivestilen til Haig.


På S må favoritten bli Saltwater Vampires av Kirsty Eagar, en vampyrthriller for ungdom som er basert på en sann hendelse og som utspiller seg i Australia. Her finnes ikke en eneste glitrende vampyr, dette er blodtørstige vesener, Eagar er kreativ, orginal og boken er et forfriskende tilskudd til vampyrsjangeren.