I dag har vi vært på en årlig festdag i bygda, og på slutten av dagen tok vi i mot broren min som hadde syklet et 12-timers ritt. Ikke mye lesetid med andre ord, men en veldig hyggelig dag
Lesetid er det ikke så mye av om dagen, så jeg holder fortsatt på med Råta av Siri Pettersen. Derfor skal dere få en ny smakebit fra den i dag:
Jeg tar sommerferie fra smakebitene nå fram til 14.august. Kos dere i sommer, les og nyt sollyset :-)
2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.
Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.
Fra en fortelling som foregikk i noe som minnet om middelalderen befinner vi oss plutselig i det som jeg så langt tror er vår tid. Her er en smakebit fra prologen:
Vi får se hvor mye det blir tid til å lese. Her går mye av dagen med på fotballcup. Jeg ønsker dere alle en nydelig sommersøndag!
2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.
Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.
Odinsbarn av Siri Pettersen erhistorien om ei jente som føler seg på utsiden av samfunnet og en befolkning ført bak lyset av sine ledere.
Informasjon:
Boka kjøpte jeg selv for noen år tilbake, men den ble først lest i år som pensumlitteratur. Siri Pettersen har nylig blitt min Facebook-venn og hun var gjesteforeleser på studiet jeg tar(videoforelesning, enveiskommunikasjon), men vi har aldri møttes i det virkelige liv. Dette har ikke påvirket mitt innlegg om boken. Innlegget er en bearbeidet utgave av en oppgave jeg skrev på litteraturstudiet jeg tar.
Litt om boken
Odinsbarn er første bok i en trilogi som har vært, og fortsatt er, veldig populær her hjemme. Det er boka Siri Pettersen debuterte som forfatter med. Ikke nok med det, serien er solgt til åtte land, og høsten 2015 ble filmopsjonen solgt til Maipo film. Visste du forresten at Siri Pettersen har designet bokomslaget på Odinsbarn selv? Ikke noe av dette er hverdagskost for en førstegangsforfatter.
Jenta uten hale
Seksten år gamle Hirka er historiens hovedperson, jenta bor i Ymslanda med sin far, Thorrald. Hirka er godt kjent som den halelause i Elveroa, men det ingen vet er at hun mangler evnen til å bli ett med naturens kraft som resten av folket i landet. Evna kommer rett og slett ikke til Hirka. Tiden for overgangsritualet, Ritet, nærmer seg, da vil alle få vite Hirkas hemmelighet.
Den stod aldri stille. Den vandret gjennom jorda, fløt med vannet, pulserte med livet. Evna var alt som var. Alt som hadde vært. Og ingenting hadde vært det samme to steder i denne verden. Det fantes steinhviskere i Eisvaldr som mente at Evna også var alt som kom til å skje(…).
(2013, Pettersen, p 489).
Jeg tror forresten Hirka ville blitt skuffet over hvor dårlige vi er her i vår verden til å ta vare på Evna. Vi låner og låner, men gir lite tilbake til naturen. Ligger det et lite stikk her til vårt bruk og kast-samfunn og utnytting av jordas ressurser?
Allerede i prologen blir det klart at Hirka er noe utenom det vanlige. Den lille bylten som Thorrald finner mangler noe vesentlig, en hale. Hirka er dømt fra første stund vi som lesere blir introdusert for henne, den manglende halen etablere hennes utenforskap. Halen, er nemlig en naturlig del av kroppen til de som bor i Ymslanda. Er du halelaus, da er du på utsiden.
Odinsbarn må være den nordiske fantasytrilogien med mest dedikerte fans.
Bare se her på denne flotte videoen jeg ramlet over på YouTube:
Fremmedfrykt
Folket i Ymslanda er redde for slike som Hirka, det finnes sagn og eldgamle sanger som taler for at de som ligner Hirka er farlige. Mitt inntrykk er at ingen egentlig helt vet hvorfor slike som Hirka er farlige, men det eksisterer en godt innarbeidet fremmedfrykt i samfunnet. Frykten er så sterk at Hirka til og med er redd seg selv, og hva hun kan påføre andre av lidelser. Fremmedfrykt er et tema som er betent, og minst like aktuelt nå som da Odinsbarn ble utgitt i 2013. Tematikken kan leses med en viss distanse når den foregår i en imaginær verden, men den er likevel er gjenkjennelig. Hvordan ser vi lesere på det fremmede og ukjente i vår verden? Det er et naturlig spørsmål som er relevant til teksten, føler jeg.
Teori
Historien blir fortalt i kronologisk rekkefølge med bruk av tredjepersons forteller. Synsvinkelen skifter mellom tre ulike karakterer, men fortelleren er ikke allvitende. Hirka følges tettest, i tillegg blir vi kjent med Rime, sønnesønn av en høytstående rådskvinne, og vi følger den påtroppende rådsmannen Urd. Odinsbarn inneholder mange av fantasyens sjangertrekk, nærmere bestemt befinner historien seg innenfor den sjangeren vi kaller high fantasy med sin norrøne inspirasjon og middelalderske setting. Folk kjører i vogn eller de går til fots, legemiddelindustrien er ikke
eksisterende, men plantekunnskapen er god.
Disse fjellene var en drøm for legere. Uansett
hvor man snudde seg, så man hemtorn og soltåre.
(2013, Pettersen, p 488).
I Pettersens parallelle univers finnes et føydalsamfunn bestående av ulike grupperinger, hvor det er uro innad i riket. Det er lite som skal til før det hele eskalere til noe langt større. Kampen mellom
det gode og det onde er trekk som ofte benyttes i fantasy. Landets ledere, Rådet, representerer den øverste maktstrukturen, de kan kanskje oppfattes som onde, men mener selv at alt de gjør er til befolkningens beste. Så har vi Rådets nyeste mann, Urd, en utspekulert
krigshisser som representerer et ytterpunkt, en rå ondskap. Hirka, halelaus og jordblind, og hennes nærmeste plasseres helt nederst på rangstigen og representerer det gode.
Siri Pettersen har skapt sin helt egne verden i Odinsbarn, den er nok delvis inspirert av det norrøne med sin gud, ravnene og ikke minst huldremytologi. Det sies aldri at folkene i Ymselanda er huldrer, men halen gjør det lett å i det minste assosiere de menneskelignende skapningene med huldra fra nordisk folketro. Verdenen ligner på vår slik den var for lenge siden, men enkelte vesener og krefter kan bare høre hjemme i en parallell verden slik som Ymslanda. Det er begrep som leseren må lese seg til betydningen av og delvis ukjente samfunnstrukturer som leseren må bli kjent med. Den danske forfatteren Josefine Ottesen påpekte denne friheten man har til å skape fritt når man skriver fantasy:
At skrive fantasy er lidt som at lege gud i det
små – man får lov til at bygge en hel verden.
(2005, Josefine Ottesen p 16, Norsklæraren 1)
Dette har altså Siri Pettersen valgt å gjøre.
Historien tilspisser seg ettersom den utfolder seg, og med det introduseres flere magiske elementer, som først og fremst skaper mer uro i Hirkas verden.
En blå tunge krøllet seg sammen bak to kvasse
hjørnetenner. Redskapene til et rovdyr.
(2013, Pettersen, p 513).
Ved veis ende må Hirka ta et valg som vil medføre en total endring. Det avsluttes så spennende at jeg selvsagt må lese Røta snart, veldig snart. Hva annet kan jeg skrive enn at alt allerede er sagt og skrevet av andre bloggere før meg? Boka var nemlig blant de nominerte til tidenes første bokbloggpris, så den er behørig omtalt i bokbloggsfæren. Du finner mange gode omtaler av Odinsbarn her.
På nyhetene ser vi bilder hvor deler av Europa står under vann og av mennesker som på tragisk vis har blitt berørt av dette. Vi leser om hundrevis som drukner i Middelhavet. Begge deler er store kontraster til den fantastiske sommeren vi nyter i trygghet og fred her lenger nord.
Det var noen tanker i natten på en varm sommerkveld fra meg. Akkurat nå leser jeg litt på Kindle'n min. Der leser jeg Last Days of Summer av Steve Kluger. Akkurat nå jobber hjernen min på spreng for å huske hvor i alle dager jeg snappet om denne tittelen, jeg kommer ikke på det. Boken handler om en ensom gutt i Brooklyn i 1940. 12-år gamle Joey Margolis skriver brev, og ender opp med å brevveksle med up and coming baseball stjerne. Her er det humor og alvor om hverandre. Dagens smakebit kommer fra en rapport fra et slags ungdomsfengsel, rapporten handler om romanens hovedperson:
2. Claims to be suffering from a variety of ailments that mandate his immediate release. These include appendictis, heart attack, diphtheria, polio and gonorrhoea (which he pronounced correctly). Actually, we think he has a slight fever, this has been regulated with Bayer aspirin and orange juice.
Ut i fra denne smakebiten kan vi vel tolke at vi her har med en ganske så smart gutt å gjøre. Han vokser opp i et fattig strøk, faren har forlatt familien. Joey blir behandlet dårlig av de andre ungene i nabolaget. Jeg er spent på hvor denne reisen tar meg.
2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.
Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.
Jeg tør vel egentlig ikke regne på hvor mange kroner som går til bøker i løpet av året når dette kommer inn i løpet av en tre ukers periode.
Noen har sett Engel i snøen på bloggen tidligere, men eksemplaret jeg har er et elektronisk leseeksemplar. Jeg likte boken så godt at jeg måtte kjøpe den i papirformat. Novellesamlingen til Ingvild Rishøi frigir litt plass i hyllene mine, fordi det er en samleutgave, jeg eier allerede en av samlingene hennes, nå går den videre til en god sak.
Leseeksemplarer
For meg er det viktig å holde meg oppdatert på ny norsk litteratur for ungdom/young adults. Nå har turen kommet til Aschehoug, som jeg pent spurte om leseeksemplarer fra. Innholdet i disse kan jeg ikke uttale meg stort om enda, jeg har bare såvidt begynt på Danielle. Hvilke bøker har kommet inn i ditt hus i det siste? Har du lest noen av bøkene i bunken min kanskje?
Sommeren 2014 leste jeg Golden Boy av Abigail Tarttelin, en historie om en gutt født intersex. To år etter, har jeg fortsatt boken friskt i minne. Det er for meg et tegn på kvalitet.
Kvalitet skriver jeg innledningsvis, det kan jo være så mangt, her er det en av mine subjektive kvalitetskrav som gjør seg gjeldende: Historien skal stå seg over tid, de virkelig gode bøkene er de jeg husker lenge etter at de ble lest. Det kan være språket, historien eller en original gjennomføring som gjør at det setter seg i minnet, eller all of the above.
Golden boy med mine ord:
Ser du Max, ser du en tenåringsgutt med de gleder, sorger og utfordringer som følger med tenåringslivet. Anatomisk har Max både mannlige og kvinnelig forplantningssystemer, han er født intersex. Ihvertfall var Max det, helt fram til den dagen hans beste venn tråkker over alle grenser. Han som visste alt, han som kunne ta alt fra Max. Intersex* har vært Max' normal, han har levd et godt liv ved å bare være seg selv. Nå kommer tvilen snikende, er han et misfoster?
*Det finnes mange ulike variasjoner innenfor intersex begrepet, fremstillingen i denne romanen er bare en av dem.
A golden boy
Golden Boy er det en historie som er aktuell og kan gi en bredere forståelse av temaer som kjønn og kjønnsidentitet. Det gjør vondt i både magen og hjertet når jeg nå skriver om boka. Det er tanken og forestillingen om alle de som opp gjennom tidene, og fortsatt i dag, har blitt dårlig behandlet fordi de ikke har kunnet tilpasse seg samfunnets merkelapper, gutt eller jente, mann eller kvinne, som melder seg. Det er ikke slik at vi alle er støpt i samme form, ikke når det gjelder organer og ikke når det gjelder hva vi identifiserer oss som. Må vi velge? Nei, det passer ikke for alle. Heldigvis går verden framover, daglig utvides begrepet kjønn, og forhåpentligvis ser vi en gryende aksept for at verden faktisk ikke er så enkel når det kommer til kjønn. Vi mennesker er mer kompliserte enn hva de gamle merkelappene gutt/jente/mann/kvinne kan romme. Max i denne romanen er født intersex, men det definerer ham ikke som person. Som person kan Max leses som generøs, kjærlig og snill. Det er ikke kjønnet ditt som definerer deg som person, det er hvordan du oppfører deg mot andre mennesker.
På nyhetene:
Som du sikkert har forstått har forfatteren Abigal Tarttelin forsikret seg om å skape en karakter som leseren bare må føle med og bli glad i. Max er sympatisk og sterk, selv når personer rundt ham gjør livet vanskelig. På brutalt vis blir Max tvunget til å lære mer om sin tilstand, og han blir ganske sjokkert av det han finner ut, ting som har blitt holdt skjult for ham hele livet. Noen av de som virkelig elsker Max har gjort mindre kloke valg, i beste hensikt i tro om at de beskyttet ham.
Flere synsvinkler
Historien blir formidlet gjennom øynene til Max og hans nærmeste. Grepet har gjort det mulig for leseren å kunne sette seg inn i de forskjellige valgene som har blitt gjort gjennom oppveksten til Max. Det fungerer godt, og gjør det mulig å forstå hvordan enkelte ting har blitt som de har blitt. Det er en tid og et sted for alt. En forelder kan bare beskytte barnet sitt i en begrenset tid av livet, noen ganger må vanskeligheter takles og tenåringer har retten til å bli hørt i saker som omhandler egen framtid.
Ingen rettferdighet
Golden boy var en bok som virkelig gikk inn på meg, det var en flott roman. En jeg ikke kan yte rettferdighet med mitt vokabular. Både språk og tema bidrar til en større forståelse og empati for de som føler utenforskap på bakgrunn av kjønn. Etter å ha lest boka har jeg blitt litt klokere på hva som kan oppstå av tanker og utfordringer når det gjelder kjønnsidentitet. I tillegg til at dette er en viktig bok som kan bidra til innsikt vil dette være en god bok for de som faktisk opplever å være intersex, det å kunne vite at man ikke er alene eller unormal er så viktig. Alle fortjener gode bøker med hovedpersoner det kan være mulig å identifisere seg med. Dette er en historie som jeg vil bære med meg i enda mange år framover.
Har du lest Golden Boy? Kanskje har du lyst til å lese den en gang i framtiden?
Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.
(...)Og de fleste ungdommer oppsøker i liten grad ungdomslitteraturen. Mange av dem begynner rett på voksenlitteraturen, og får ikke med seg at det finnes et litterært interessant og spennende boksjikt som henvender seg til unge på grensa til å bli voksne eller unge voksne. Denne litteraturen blir i dag tatt inn i ungdomslitteraturbåsen og sultefores der, hvis den ikke havner mer tilfeldig i voksenlitteraturen. Uansett havner den i skyggen av både barnelitteraturen og voksenlitteraturen.
Kilde: Må det være grenser? av Dag Larsen. Utdanningsleder, Norsk barnebokinstitutt. 2010.
Tingenes tilstand har nok endret seg noe siden artikkelen ble skrevet i 2010. Likevel er det nok fortsatt slik at mange ungdommer glatt hopper over litteraturen som henvender seg til de som nesten er voksne. Ord som ungdomslitteratur og ungdomsbøker får leseren kanskje til å tenke at det passer mer til de som er 13-14, framfor de på 17-18 år? Kanskje burde det eksistert et bedre skille, ungdomsbøker til de i tidlig tenår, young adult for de mellom 16 og 20-ish. 18-åringen er på et helt annet sted i livet enn 13-åringen, ikke helt voksen, men det føles som en evighet siden han eller hun gikk på ungdomsskolen.
Innerst inne i sjela mi finnes det et ønske, et ønske om at vi ikke trenger å skape så mange skiller innenfor litteraturen. Bøker "stenges inne" og puttes i bås. Jeg innser nok at dette er en utopi, for merkelapper må på i dag slik at bøker når ut til rette lesere og for forlagene, de rette kjøperne. A book nerd is allowed to dream, isn't she?
Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.
Om bloggeren
