Forfatterintervju: Aina Basso

I kveld er det min glede å få lov til å ønske forfatter og historiker Aina Basso velkommen hit på bloggen. Kjenner du ikke til navnet enda så kan jeg kort fortelle at Aina Basso er født i 1979, kommer fra Giske i Møre og Romsdal og at hun i løpet av de siste fire årene har fått utgitt tre historiske romaner, Ingen må vite(2008), Fange 59. Taterpige(2010) og Inn i elden(2012), alle til gode kritikker. Den nyeste boken hennes, Inn i elden, ble nylig anmeldt her på bloggen(klikk her for å lese omtalen).

Aina om Inn i Elden


Først skal du få lov til å reklamere litt for boken din, Inn i Elden, ved bruk av tre setninger.

Eg liker ikkje å reklamere, så eg nøyer meg med å fortelje. Inn i elden handlar om to unge jenter, Elen frå Kiberg og Dorothe frå København, som hamnar på kvar si side av dei dramatiske og brutale trolldomsprosessane i Finnmark kring 1620. Over åtti kvinner blei brent som hekser i Finnmark i løpet av 1600-talet og prosessen som byrja i 1620 var den første alvorlege kjedeprosessen.

Historien i boken er satt til Vardø. Hvordan var det for deg å besøke Vardø med alle disse menneskeskjebnene i bakhodet?

Ein får ei heilt anna oppleving av landskapet, byen, gatene og vågane når ein veit kva som hende der for 400 år sidan. Landskapet, som i dag ser så uskyldig, vilt og reint ut, har i nokre mørke tiår vore dekt av svart, stinkande bålrøyk, og den friske vinden som kjem frå alle kantar, har ein gong ført med seg lyden av kvinneskrik og gråt.

Inn i elden er en historie som utspiller seg i en svart mørk tid i norsk historie. Da du gjorde reasearch til boken fant du i det hele tatt noen lyspunkter blant sakene du så på? Menneskene som var tiltalt for trolldom hadde jo veldig liten mulighet til å bevise sin uskyld.

Mange lyspunkt er det dessverre ikkje i desse sakene. Det einaste må vere at det fanst nokre stakkars sjeler som blei frikjende, men særleg mange var dei nok ikkje. For dei fleste som fekk heksemistanken over seg, gjekk det riktig ille.

Lensherrene var ansvarlige for utføringen av hekseprosessene, hvis jeg har forstått det riktig, og stod ansvarlige for å dømme kvinner og menn til blant annet døden ved brenning på bål. Hva slags mennesketyper tror du disse mennene var?

Eg vil tru dei som var ansvarlege for trolldomsprosessane, lensherrar, futar og prestar, var like ulike som dagens øvrigheitspersonar er. I boka fortel eg om to typar: den autoritetstru, som trur at det han gjer er rett og er representert ved futen, og den maktsvoltne, som ønskjer å oppnå eiga vinning, i boka representert ved lensherren Hans Køning.

Aina som forfatter

I løpet av en periode på fire år har du rukket å gi ut hele tre historiske romaner. Det er imponerende. Hvordan får du tiden til å strekke til?

Eg har vore heldig og fått høve til å skrive på heiltid i ein toårsperiode, noko som har gitt meg tid til å skrive både Fange 59. Taterpige og Inn i elden såpass raskt og konsentrert. Den første boka mi, Ingen må vite, skreiv eg derimot ved sida av full jobb. Har ein ideen og trøkket, trur eg ein får det til. Ein må berre ville det sterkt nok og rydde seg tid der ein kan.

I alle tre bøkene er handlingen satt til 1600-1700-tallet. Helt kontkret hva er det som appellerer slik til deg i akkurat denne delen av vår historie?

Eg opplever 1600- og særleg 1700-talet som ei spennande brytningstid mellom det gamle og det nye. Perioden 1500-1800 blir kalla tidleg moderne tid, eller tidleg nytid, og her er ein del av det gamle tankegodset frå mellomalderen bevart, medan ein ser kimane til den nye tida med opplysning, industrialisering og ei større humanisering, mellom anna av straffesystemet. Perioden er overraskande moderne på nokre måtar, og overraskande umoderne på andre.

I tidligere intervjuer har du uttalt at arbeidet ditt i Oslo byarkiv bidrar med mange gode ideer til stoff man kan skrive bøker om. Har du en sak du kan fortelle oss om som virkelig har gjort inntrykk?

Sterkast inntrykk har nok historia om 'englemakerskene', gjort: kvinner som tok til seg pleiebarn i åra kring 1900, for så å drepe spedbarna og ta til seg nye, for å tene pengar. Eg arbeider med ein større artikkel om dette, så følg med på Byarkivet sine nettsider om de vil vite meir!

Du har jo blitt intervjuet en rekker ganger nå i forbindelsen med utgivelsen av din nyeste bok, Aina. Finnes det et spørsmål du har ventet deg at skulle dukke opp, men som ingen enda har stilt deg? I så fall hva er spørsmålet og hva ville du svart på det?

Nei, eg kan ikkje seie det manglar på spørsmål!

Aina som leser

Finnes det en bok du har uttalt at du aldri skulle lese, men som du allikevel av en eller annen grunn har endt opp med å lese?

Det er mange bøker eg ikkje har trudd eg ville like, som eg har enda med å lese og likevel likt - nokre av dei også svært godt. Men ein konkret tittel som svar på spørsmålet ditt har eg nok ikkje, så bastant er eg sjeldan (og om eg er det, plar eg å halde fast ved det, sta som eg er).

Hvis ditt lokale bibliotek hadde bedt deg om å komme med forslag til tre bøker de skulle stille ut med anbefaling fra deg(plakat med store bokstaver ”Forfatteren av Inn i elden, Aina Basso, anbefaler:”), hvilke tre bøker ville du valgt da og hvorfor?

Av lyrikk ville eg valt årets vinnar av Tarjei Vesaas' debutantpris, Lina Undrum Mariussen, og hennar nydelege Finne deg der inne og hente deg ut. Ei av dei sterkaste diktsamlingane eg har lese på mange år, både i form og innhald, og ei bok eg trur mange lesarar vil ha stor glede av, også dei som vanlegvis ikkje les lyrikk.

Ei bok eg trudde ikkje skulle vere for meg, apropos spørsmålet ditt over, er Ut å stjæle hester av Per Petterson. Då eg omsider las boka, skjønte eg kor feil eg hadde teke, det er ei av dei finaste bøkene eg har lese, ei lågmælt bok som inneheld mykje, og som sit fast lenge etter at ein har lese henne ferdig.

Eg kjem elles ikkje unna min favoritt Dag Solstad. Helst skulle eg anbefalt fleire av bøkene hans, men sidan eg må klare meg med ei, vel eg Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, som er ein av mine personlege favorittar. Korfor eg liker akkurat denne så godt får eg ikkje til å svare på, som med mange andre av Solstads bøker er det ein ubeskriveleg kvalitet der som eg ikkje heilt får has på.

Tusen hjertelig takk for at du stilte opp på intervju her, Aina. Det har vært spennende å få vite litt mer om deg og Inn i elden.

Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.