Forfatterintervju: Aina Basso

I kveld er det min glede å få lov til å ønske forfatter og historiker Aina Basso velkommen hit på bloggen. Kjenner du ikke til navnet enda så kan jeg kort fortelle at Aina Basso er født i 1979, kommer fra Giske i Møre og Romsdal og at hun i løpet av de siste fire årene har fått utgitt tre historiske romaner, Ingen må vite(2008), Fange 59. Taterpige(2010) og Inn i elden(2012), alle til gode kritikker. Den nyeste boken hennes, Inn i elden, ble nylig anmeldt her på bloggen(klikk her for å lese omtalen).

Aina om Inn i Elden


Først skal du få lov til å reklamere litt for boken din, Inn i Elden, ved bruk av tre setninger.

Eg liker ikkje å reklamere, så eg nøyer meg med å fortelje. Inn i elden handlar om to unge jenter, Elen frå Kiberg og Dorothe frå København, som hamnar på kvar si side av dei dramatiske og brutale trolldomsprosessane i Finnmark kring 1620. Over åtti kvinner blei brent som hekser i Finnmark i løpet av 1600-talet og prosessen som byrja i 1620 var den første alvorlege kjedeprosessen.

Historien i boken er satt til Vardø. Hvordan var det for deg å besøke Vardø med alle disse menneskeskjebnene i bakhodet?

Ein får ei heilt anna oppleving av landskapet, byen, gatene og vågane når ein veit kva som hende der for 400 år sidan. Landskapet, som i dag ser så uskyldig, vilt og reint ut, har i nokre mørke tiår vore dekt av svart, stinkande bålrøyk, og den friske vinden som kjem frå alle kantar, har ein gong ført med seg lyden av kvinneskrik og gråt.

Inn i elden er en historie som utspiller seg i en svart mørk tid i norsk historie. Da du gjorde reasearch til boken fant du i det hele tatt noen lyspunkter blant sakene du så på? Menneskene som var tiltalt for trolldom hadde jo veldig liten mulighet til å bevise sin uskyld.

Mange lyspunkt er det dessverre ikkje i desse sakene. Det einaste må vere at det fanst nokre stakkars sjeler som blei frikjende, men særleg mange var dei nok ikkje. For dei fleste som fekk heksemistanken over seg, gjekk det riktig ille.

Lensherrene var ansvarlige for utføringen av hekseprosessene, hvis jeg har forstått det riktig, og stod ansvarlige for å dømme kvinner og menn til blant annet døden ved brenning på bål. Hva slags mennesketyper tror du disse mennene var?

Eg vil tru dei som var ansvarlege for trolldomsprosessane, lensherrar, futar og prestar, var like ulike som dagens øvrigheitspersonar er. I boka fortel eg om to typar: den autoritetstru, som trur at det han gjer er rett og er representert ved futen, og den maktsvoltne, som ønskjer å oppnå eiga vinning, i boka representert ved lensherren Hans Køning.

Aina som forfatter

I løpet av en periode på fire år har du rukket å gi ut hele tre historiske romaner. Det er imponerende. Hvordan får du tiden til å strekke til?

Eg har vore heldig og fått høve til å skrive på heiltid i ein toårsperiode, noko som har gitt meg tid til å skrive både Fange 59. Taterpige og Inn i elden såpass raskt og konsentrert. Den første boka mi, Ingen må vite, skreiv eg derimot ved sida av full jobb. Har ein ideen og trøkket, trur eg ein får det til. Ein må berre ville det sterkt nok og rydde seg tid der ein kan.

I alle tre bøkene er handlingen satt til 1600-1700-tallet. Helt kontkret hva er det som appellerer slik til deg i akkurat denne delen av vår historie?

Eg opplever 1600- og særleg 1700-talet som ei spennande brytningstid mellom det gamle og det nye. Perioden 1500-1800 blir kalla tidleg moderne tid, eller tidleg nytid, og her er ein del av det gamle tankegodset frå mellomalderen bevart, medan ein ser kimane til den nye tida med opplysning, industrialisering og ei større humanisering, mellom anna av straffesystemet. Perioden er overraskande moderne på nokre måtar, og overraskande umoderne på andre.

I tidligere intervjuer har du uttalt at arbeidet ditt i Oslo byarkiv bidrar med mange gode ideer til stoff man kan skrive bøker om. Har du en sak du kan fortelle oss om som virkelig har gjort inntrykk?

Sterkast inntrykk har nok historia om 'englemakerskene', gjort: kvinner som tok til seg pleiebarn i åra kring 1900, for så å drepe spedbarna og ta til seg nye, for å tene pengar. Eg arbeider med ein større artikkel om dette, så følg med på Byarkivet sine nettsider om de vil vite meir!

Du har jo blitt intervjuet en rekker ganger nå i forbindelsen med utgivelsen av din nyeste bok, Aina. Finnes det et spørsmål du har ventet deg at skulle dukke opp, men som ingen enda har stilt deg? I så fall hva er spørsmålet og hva ville du svart på det?

Nei, eg kan ikkje seie det manglar på spørsmål!

Aina som leser

Finnes det en bok du har uttalt at du aldri skulle lese, men som du allikevel av en eller annen grunn har endt opp med å lese?

Det er mange bøker eg ikkje har trudd eg ville like, som eg har enda med å lese og likevel likt - nokre av dei også svært godt. Men ein konkret tittel som svar på spørsmålet ditt har eg nok ikkje, så bastant er eg sjeldan (og om eg er det, plar eg å halde fast ved det, sta som eg er).

Hvis ditt lokale bibliotek hadde bedt deg om å komme med forslag til tre bøker de skulle stille ut med anbefaling fra deg(plakat med store bokstaver ”Forfatteren av Inn i elden, Aina Basso, anbefaler:”), hvilke tre bøker ville du valgt da og hvorfor?

Av lyrikk ville eg valt årets vinnar av Tarjei Vesaas' debutantpris, Lina Undrum Mariussen, og hennar nydelege Finne deg der inne og hente deg ut. Ei av dei sterkaste diktsamlingane eg har lese på mange år, både i form og innhald, og ei bok eg trur mange lesarar vil ha stor glede av, også dei som vanlegvis ikkje les lyrikk.

Ei bok eg trudde ikkje skulle vere for meg, apropos spørsmålet ditt over, er Ut å stjæle hester av Per Petterson. Då eg omsider las boka, skjønte eg kor feil eg hadde teke, det er ei av dei finaste bøkene eg har lese, ei lågmælt bok som inneheld mykje, og som sit fast lenge etter at ein har lese henne ferdig.

Eg kjem elles ikkje unna min favoritt Dag Solstad. Helst skulle eg anbefalt fleire av bøkene hans, men sidan eg må klare meg med ei, vel eg Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, som er ein av mine personlege favorittar. Korfor eg liker akkurat denne så godt får eg ikkje til å svare på, som med mange andre av Solstads bøker er det ein ubeskriveleg kvalitet der som eg ikkje heilt får has på.

Tusen hjertelig takk for at du stilte opp på intervju her, Aina. Det har vært spennende å få vite litt mer om deg og Inn i elden.

Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.

Intervju med forfatter Maria Parr

I dag begynner tv-serien Vaffelhjarte på norske tv-skjermer(NRK Super kl. 18.10) og i den anledning har jeg vært så heldig å få lov til å intervjue Maria Parr. Maria har nemlig skrevet boken Vaffelhjarte, som tv-serien er basert på, en varm og morsom historie - anbefales.

• Min anmeldelse av Vaffelhjarte
• Min anmeldelse av Tonje Glimmerdal

Maria er forfatteren av to meget populære barnebøker nemlig Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal. Den sistnevnte boken har hun vunnet hele tre priser for; Brageprisen, Teskjekjerringaprisen og Kritikerprisen. Begge bøkene hennes har solgt godt og er oversatt til flere språk. 

Hyggelige ting skjer for Maria i år, nå i oktober kan vi alle glede oss over å få se Vaffelhjarte på norske tv-skjermer og hun er valgt til årets forfatter på Hardanger folkemuseeum.

Tv-serien:


1. Hva var din første reaksjon da du fikk vite at NRK ønsket å lage tv-serie av din debutroman, Vaffelhjarte?

Det vart eg veldig glad for. Eg har stor respekt for det arbeidet NRK gjer på barnekulturfronten. Dessutan er eg ein stor fan av det regissør Atle Knudsen har gjort før.

For de som ikke kjenner til Atle Knudsen kan jeg fortelle at han tidligere har regissert blant annet Linus i Svingen, Jul i Svingen og Orps.

2. Hvor involvert har du selv vært i produksjonen?

Akkurat passe. Eg synest det er viktig at dei som skal lage film får gjere det på sin måte. Men eg har vorte godt oppdatert og inkludert undervegs, og det var viktig for meg å vere med i forkant av salet av filmrettar.

3. Hvordan føler du resultatet ble i forhold til dine forventninger?

Eg har ikkje sett resultatet enno – berre småbitar. Men eg er trygg på at det har vorte veldig bra, og eg gler meg enormt til å sjå det.

Bokomslaget på nyutgivelsen av Vaffelhjarte, Tonje Glimmerdal og første utgaven av Vaffelhjarte.

Bøkene:

4. Bøkene dine har høstet stor suksess både her hjemme i Norge og i utlandet, det er ikke rart for historiene og karakterene tror jeg er av den kaliberen som vil følge folk i mange år fremover. I sær Tonje Glimmerdal føler jeg har klassikerpotensiale. Hvordan føles det å ha skapt karakterer som appellerer til så mange barn og voksne(for vi må ikke glemme at svært mange voksne setter pris på bøkene dine)?

Nei, korleis er det… Eg tenkjer ikkje så mykje på det til dagleg. Men det er veldig stort for meg å møte barn som har eit forhold til bøkene mine, same kvar dei kjem i frå. Då blir eg rørt og glad, og oftast litt forundra – for eg gløymer på ein måte at bøkene finst der ute og lever eit liv mellom menneske eg ikkje kjenner.

5. Hvor mye av Maria Parr finner vi egentlig i historiene dine?

Det er ingenting biografisk i historiene mine. Alt er oppdikta. Men det er klart at det er mykje Maria der likevel. Det er mitt miljø og mitt språk, og det er uråd å skrive noko som helst utan å bruke sine eigne erfaringar. Når eg skriv korleis det er å renne på ski, så er det jo utifrå korleis eg sjølv kjenner det når eg renner på ski. Det er noko med det fine med å skrive – å sette ord på slike ting.

6. Hvis du kunne valgt deg en låt til å representere hver av bøkene dine hvilke to ville det blitt?

Oj, det var vanskeleg. Men når det gjeld Vaffelhjarte så er det heilt sikkert og visst at det må bli ”Bestevenn” av Odd Nordstoga. Han har laga den til serien, og den grip heile essensen i boka på ein slik måte at eg får klump i halsen kvar gong eg høyrer den. For Tonje Glimmerdal trur eg det må bli Per Spelmann.

I intervjuet på Sommeråpent nå i sommer avslørte Odd Nordstoga at han meldte seg frivillig til å lage musikken til serien. Han har lest Vaffelhjarte for sine barn og sa det var sjeldent å finne så gode barnebøker(som fenger både barn og voksne).

Om Maria:

7. Del tre av dine bokfavoritter med oss(gjerne et par barne-/ungdomsbøker og et par bøker for voksne).

Dette synest eg er vanskeleg, for eg kunne sagt så mange – og det skiftar så fort. Eg vel tre bøker eg har lese nyleg: For vaksne vil eg anbefale Glødepunkt av Hilde Myklebust. Den held eg på å lese no, og er litt bergteken. For ungdom vil eg anbefale Veslebror ser deg av Cory Doktorov og for barn er Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlet pappkartongen av Ragnar Hovland eit heitt tips frå meg akkurat no.

8. Her i huset har vi lest høyt på sengekanten for eldstemann fra både Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal(vi er i gang med den for fjerde gang nå), to fantastiske historier med glede, ablegøyer, litt sorg og alvor inniblant. Jeg lovte seksåringen at jeg skulle spørre deg om ”du har Tonje Glimmerdal 2?”, det er tydelig at han tilhører en generasjon der det meste har en oppfølger J Jeg velger å spørre kommer det en ny historie fra din penn i fremtiden? Hvis du jobber med noe kan du avsløre litt for leserne?
Det kjem nok ikkje noko Tonje Glimmerdal 2, dessverre. Og elles kjem det nok ikkje noko anna heller, med det aller første. Eg putlar på med eit prosjekt, men det er ikkje slik at det går an å seie noko om det enno, for eg er ikkje sikker på om eg får det til. Vi får vente og sjå.

Tusen takk for at du stilte opp på intervju, Maria. Det har vært veldig hyggelig å ha deg her i dag. Nå løper vi til skjermen for å se på Vaffelhjarte!

Intervju med forfatter Åshild Moldskred

Foto: Hilde Wormdahl.

Åshild debuterte tidligere i år med ungdomsromanen Mørketid, en fortelling om bloddrikkere i Oslo. Jeg har vært så heldig å få Åshild på besøk her på bloggen for å svare på noen spørsmål. Vil du vite mer om boken så ta gjerne en titt på min anmeldelse av boken.


Hei Åshild, velkommen hit til Flukten fra virkeligheten. Det er en glede å ha deg her sammen med oss i dag. Først skal du få lov til å reklamere litt for boken din, Mørketid, til leserne ved bruk av kun fem ord.
Spennende, morsom, lettlest, troverdig, annerledes :)

Vampyrer har vært veldig i skuddet i de senere år og det finnes utallige vampyrhistorier og myter man kan hente inspirasjon fra. Hvor viktig har eksisterende fortellinger om vampyrer vært for utvikling av din egen vampyrmyte i Mørketid?
Jeg tror ikke «Mørketid» hadde eksistert uten den «Den vesle vampyren». Denne serien fikk meg til å drømme om å bli forfatter da jeg var barn, og var det som gjorde at jeg til slutt begynte å skrive på en vampyrroman. Bestemora til Runa, Hildegard Mørkland, er oppkalt etter en karakter fra denne serien – Hildegard den tørste. Den vesle vampyren og søstera hans var bestevenn med en menneskegutt, samtidig som de jaktet i de blodflekkete kappene sine. Jeg leste også «La den rette komme inn» mens jeg jobbet med «Mørketid», hvor ei vampyrjente er bestevenn med en gutt.

De to hovedpersonene i Mørketid, Runa og Åge, er svært forskjellige. Hvilke av de to mener du har mest fra deg?
Jeg ville ha to hovedpersoner som jeg kunne kjenne meg igjen i, så begge har sannsynligvis arvet noen personlighetstrekk fra meg. Når jeg tenker på meg selv som femtenåring, ser jeg mest av Åge; usikker og konfliktsky, så redd for å støte andre, men tøff et sted langt der inne. Hos Runa kan det være at hun er spenningssøkende, rastløs og humoristisk.

Runa trives best i selskap med gutta men hvis hun kunne fått valgt seg en venninne fra en hvilken som helst annen roman hvem ville det da blitt og hvorfor?
Det må bli Pippi:) Ei jente som finner på så mye sprell og bråk at det kanskje overdøver stillheten som Runa er så redd for. I tillegg hadde Runa hatt godt av Pippi sin bekymringsløse og optimistiske innstilling til livet.

Runa, hovedpersonen i Mørketid, er veldig glad i musikk, hvis hun hadde fått lov til å velge seg en sang til å representere hennes historie så langt hvilken tror du hun hadde valgt?
«Hurt» av Nine Inch Nails? Det er flere tekstlinjer her som jeg tror Runa ville ha kjent seg igjen i; «I will let you down, I will make you hurt» - Runa er livredd for at Åge skal slutte å være glad i henne, og for at han skal frykte mørket hun har i seg. Hun er også redd for at han skal lide på grunn av henne. «I focus on the pain, the only thing that’s real» - Runa bruker smerte, faller og slår seg på skateboard, for å overdøve stemmene som prøver å lokke henne til å gjøre forferdelige ting.

Hvis du hadde fått muligheten til å gå dypere inn i en av birollene fra Mørketid hvilken ville du valgt og hvorfor?
Jens, gutten som Runa er forelska i. Han får ei mye større rolle i oppfølgeren fordi han er så viktig for Runa, selv om hun har problemer med å innrømme det.

Under revideringen av Mørketid var det noe som overrasket deg?
Alle de unødvendige detaljene som jeg hadde valgt å ta med. Særlig gjaldt det Ylva, mormora til Åge. I det første utkastet brukte jeg altfor mye tid på hennes bakgrunn og tanker, noe som egentlig ikke var viktig for historia.

Det blir en bok til om Runa og Åge. Hvordan har det vært å arbeide med den andre boken i forhold til den første?
Det slår meg hele tida hvor vanskelig det er å dikte ei historie som både er spennende og troverdig. Til nå har jeg sletta x antall sider av det nye manuset. I tillegg til å dikte ei god historie, må jeg passe på å samle trådene fra «Mørketid» og helst videreutvikle karakterene. Jeg ønsker selvfølgelig at bok nummer to blir hakket bedre enn den første og det er både frustrerende og gøy :)


Hvis ditt lokale bibliotek hadde bedt deg om å komme med forslag til tre ungdomsbøker de skulle stille ut med anbefaling fra deg(plakat med store bokstaver ”Forfatteren av Mørketid, Åshild Moldskred, anbefaler:”), hvilke tre bøker ville du valgt da?

Foto: Privat.

«Mus» av Gordon Reece, «Mannen som elsket Yngve» av Tore Renberg, «Fisken – rotter i våtdrakt» av Arne Berggren.

Har du flere ideer til bøker med overnaturlige elementer eller har du lyst til å prøve deg på noe helt annet når tiden kommer og du ser deg ferdig med Runa og Åge?
Jeg har liggende et påbegynt voksenbokmanus som skal bli en spenningsroman uten overnaturlige elementer. Vi får se hvor langt jeg kommer med den. Men jeg elsker å dikte fantastisk litteratur, hvor jeg kan slippe løs fantasien og drømme meg bort til et sted som er helt ulikt hverdagen, så kommer nok helt sikkert til å skrive mer av det.

Tusen takk for at du stilte opp på intervju, Åshild. Det har vært både hyggelig og interessant å få ha deg på besøk her i dag.

Intervju med forfatter Mari Moen Holsve

Bilde gjengitt med tillatelse fra Mari Moen Holsve.

Flukten fra virkeligheten har den ære av å ønske forfatter Mari Moen Holsve velkommen hit til bloggen. Mari er en 24-år gammel norsk fantasy-forfatter. Hun er i disse dager aktuell med en ny fantasy for ungdom som har fått tittelen Halvgudene. Boken kom ut nå i mars og har blitt anmeldt her på bloggen.  Mari debuterte i 2006 med Skjelka-Agenten og i 2008 kom Rasp, sistnevnte ble nominert til Uprisen i 2008! Vil du vite mer om Mari finner du en kort biografi på Maris’ hjemmeside.

Kan du kort beskrive din nyeste bok Halvgudene for de leserne som kanskje ikke har hørt om boken tidligere?

- Det er en fantasyhistorie om trillingene Dina, Balder og Thea fra Oslo, som i trettenårsalderen får overnaturlige egenskaper, og lærer at de opprinnelig er fra øyriket Tiladnen, og barn av en gud. I Halvgudene, som er første bok i serien, må de vende tilbake til Tiladnen og ta opp kampen mot Forbundet, som systematisk forsøker å overta kontroll over øyene og utslette alle raser de ser på som "mindreverdige". Forbundet er også ute etter trillingene, og medlemmene deres er overalt, så trillingene lever i konstant fare fra det øyeblikket de setter ben på Tiladnen.

I Halvgudene er det trillingen Dina som er hovedpersonen. Dina er en rolig og ganske så fornuftig jente. Hva var grunnen til at du valgte å fortelle historien gjennom Dinas øyne og vil det være Dinas stemme som er mest fremtredene også i de to neste bøkene?

- Dina er lederen blant de tre, hun er den kloke og ansvarsfulle, og dermed et naturlig valg som fortellestemmen i første bok. Men i neste bok er det Balders og Theas synsvinkler som blir gjeldende.

Da ble mitt neste spørsmål nesten overflødig men her kommer det nå allikevel :) Trillingene Balder og Thea blir vi ikke fullt så godt kjent i Halvgudene. Vil leserne komme tettere på disse to i de to neste bøkene eller vil de forbli litt i bakgrunnen av Dina? 

- Ja, man vil definitivt komme tettere på Balder og Thea i de neste bøkene. Som sagt er det de to som er fortellerstemmene i bok to, og denne boka handler også i større grad om dem enn om Dina. Alle tre trillingene er like viktige, og jeg skal forsøke å gi hver og en samme mengde oppmerksomhet.

I boken reiser trillingene til en parallell verden kalt Tiladen. Dette er en verden du, slik jeg forstår det, også brukt i dine to første bøker. Vil du anbefale leserne å lese Skjelka-Agenten og Rasp for å sette seg bedre inn i det universet du har skapt?

 - Egentlig gir Halvgudene en bedre introduksjon av Tiladnen enn de to forrige, fordi man jo får se øyriket fra utsiden, gjennom Dinas øyne, og alt er like nytt for henne som for leseren, i motsetning til slik det er i Skjelka-Agenten og Rasp. Disse to første bøkene tegner for øvrig et litt annet, mer ufarlig bilde av Tiladnen.

Hvordan er det egentlig å arbeide med en planlagt trilogi, har du allerede nå tanker om hvordan reisen til trillingene skal ende i tredje og siste bok?

 - Ja, absolutt. Jeg hadde hele historien klar før jeg engang begynte å skrive på første boka. Det er klart det vil skje små endringer, men jeg har en rimelig detaljert plan jeg i utgangspunktet følger.

De to første bøkene dine ble utgitt på et annet forlag enn Halvgudene, er det lov til å spørre om grunnen til forlagsbytte og om du tror det på noen måte har innvirkning på deg som forfatter?

 - Jeg byttet ganske enkelt forlag fordi jeg fulgte redaktøren min. Han forstår meg og mine svakheter (og styrker, får jeg vel også si) bedre enn de fleste, så han ville jeg ikke gi slipp på. ;) Sånn sett har ikke forlagsbyttet hatt så mye å si, ettersom jeg jobber med samme redaktøren, men jeg vil si jeg har hatt veldig positive erfaringer hos Cappelen Damm, mht blant annet markedsføring av boka.

Tre faste:

En god ungdomsbok som du syntes fortjener mer oppmerksomhet? 

- Vanskelig spørsmål. Det er helt sikkert veldig mange av dem, samtidig som veldig mange gode ungdomsbøker også heldigvis får mye oppmerksomhet. Jeg kan vel heller ønske meg en bok jeg husker fra barndommen, nemlig Watership Down. Den må gjerne gjøre et stort comeback i Norge; jeg tror mange unge av i dag kan ha godt av å "oppdage" den. Og ja, jeg vet den har vært klassifisert både som barnebok og voksenbok, men den minst like flott for ungdom.


Er det noe du er avhengig av når du skriver? For eksempel stillhet, korpsmusikk, sjokolade eller noe helt annet?

- Det varierer veldig. Iblant trenger jeg total stillhet, iblant hører jeg på Stings "Songs from the Labyrinth". Jeg har også erfart at jeg skriver mye bedre actionscener hvis jeg har en av Pirates of the Caribbean-filmene (gjerne den første) stående på lavt volum i bakgrunnen - den gir meg et lite ekstra kick!


Du har jo blitt intervjuet en del ganger i det siste, Mari, er det et spørsmål du skulle ønske du hadde blitt stilt? I så fall hva er spørsmålet og hva ville du svart på det? 

- Dette er ikke et spørsmål jeg har direkte ønsket meg, men jeg ville likt fokuset: Halvgudene handler mye om maktmisbruk av religion, og et spørsmål rundt det ville jeg likt å svare på. Det er skremmende hvordan enkelte lederskikkelser innenfor ulike religioner og trosgrupper manipulerer sine medlemmer. Å misbruke og utnytte søkende mennesker på denne måten gjør meg kvalm. Ta scientologene, for eksempel. Og man trenger egentlig ikke gå lenger enn til god, gammeldags kristendom i enkelte tilfeller. Men skal jeg legge ordentlig ut om dette får noen stille meg spørsmålet først. ;)

Tilslutt vil vi ønske Mari lykke til videre med skrivingen og studiene. Vi gleder oss til å lese fortsettelsen av trilogien om Halvgudene! I mellomtiden skal jeg lese de to første bøkene til Mari, de er allerede reservert på biblioteket.