Huset er stille om natten - en smakebit på søndag

Laster inn

Elsker tittelen på Aina Bassos nye roman; Finne ly. Forfatterens forrige roman, Inn i elden, satte spor i min sjel. Jeg er spent på om denne er like god. Takk til Samlaget for leseeksemplar. #samlaget #litteratur #roman #ainabasso #latlørdag #boklykke

Vis på Instagram

Klokken har passert midnatt, endelig er det ro i huset. Misforstå meg rett, det er herlig med lyder fra familien min, men det er noe helt spesielt med tiden når roen senker seg.

Snart skal jeg ta med meg boken jeg leser på og krype til sengs, men før jeg kommer så langt skal jeg selvsagt dele en smakebit med dere. Denne søndagen som så mange andre. Boken jeg har kastet alt annet til side for å lese heter Finne ly og den er skrevet av Aina Basso. Boken ble fikk jeg tilsendt av forlaget som så at jeg tidligere hadde lest og likt en av forfatterens bøker

LES gjerne:
Min anmeldelse av Inn i elden
Mitt intervju med Aina Basso

Jeg har lest minst mulig om romanen på forhånd, jeg vil overraskes, ikke vite hva den handler om. Basso kan sin historie, for å ikke snakke om språk, Basso skriver så man tar seg tid til å nyte hvert ord man leser(det er slettes ikke alle forfattere som klarer det). Hovedpersonen i romanen har fått seg arbeid på en gård, og i smakebiten fra bokes side 21 observerer hun familieforholdet på stedet hun befinner seg:

Det kunne like gjerne vore tre einebuarar som budde der i skogen, som ingenting med kvarandre hadde å gjere. Delte berre vegger og tak, mat og møde.
Det er som dei er ukjende for kvarandre, desse tre, eller som eit band mellom dei har slitna og heng der og sleng, laust, utan feste.

Nynorsk, finnes det vakrere språk? Smak på sitatet, ikke forhast deg, men les sakte og la ordene synke inn.

Hvorfor delta i "En smakebit på søndag"?Gi flere muligheten til å oppdage din blogg. Du får en anledning til å oppdage nye bøker og bli kjent med spennende bokblogger/bokbloggere.


Hvordan delta på en "En smakebit på søndag"?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.

Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

An InLinkz Link-up

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Forfatterintervju: Aina Basso

I kveld er det min glede å få lov til å ønske forfatter og historiker Aina Basso velkommen hit på bloggen. Kjenner du ikke til navnet enda så kan jeg kort fortelle at Aina Basso er født i 1979, kommer fra Giske i Møre og Romsdal og at hun i løpet av de siste fire årene har fått utgitt tre historiske romaner, Ingen må vite(2008), Fange 59. Taterpige(2010) og Inn i elden(2012), alle til gode kritikker. Den nyeste boken hennes, Inn i elden, ble nylig anmeldt her på bloggen(klikk her for å lese omtalen).

Aina om Inn i Elden


Først skal du få lov til å reklamere litt for boken din, Inn i Elden, ved bruk av tre setninger.

Eg liker ikkje å reklamere, så eg nøyer meg med å fortelje. Inn i elden handlar om to unge jenter, Elen frå Kiberg og Dorothe frå København, som hamnar på kvar si side av dei dramatiske og brutale trolldomsprosessane i Finnmark kring 1620. Over åtti kvinner blei brent som hekser i Finnmark i løpet av 1600-talet og prosessen som byrja i 1620 var den første alvorlege kjedeprosessen.

Historien i boken er satt til Vardø. Hvordan var det for deg å besøke Vardø med alle disse menneskeskjebnene i bakhodet?

Ein får ei heilt anna oppleving av landskapet, byen, gatene og vågane når ein veit kva som hende der for 400 år sidan. Landskapet, som i dag ser så uskyldig, vilt og reint ut, har i nokre mørke tiår vore dekt av svart, stinkande bålrøyk, og den friske vinden som kjem frå alle kantar, har ein gong ført med seg lyden av kvinneskrik og gråt.

Inn i elden er en historie som utspiller seg i en svart mørk tid i norsk historie. Da du gjorde reasearch til boken fant du i det hele tatt noen lyspunkter blant sakene du så på? Menneskene som var tiltalt for trolldom hadde jo veldig liten mulighet til å bevise sin uskyld.

Mange lyspunkt er det dessverre ikkje i desse sakene. Det einaste må vere at det fanst nokre stakkars sjeler som blei frikjende, men særleg mange var dei nok ikkje. For dei fleste som fekk heksemistanken over seg, gjekk det riktig ille.

Lensherrene var ansvarlige for utføringen av hekseprosessene, hvis jeg har forstått det riktig, og stod ansvarlige for å dømme kvinner og menn til blant annet døden ved brenning på bål. Hva slags mennesketyper tror du disse mennene var?

Eg vil tru dei som var ansvarlege for trolldomsprosessane, lensherrar, futar og prestar, var like ulike som dagens øvrigheitspersonar er. I boka fortel eg om to typar: den autoritetstru, som trur at det han gjer er rett og er representert ved futen, og den maktsvoltne, som ønskjer å oppnå eiga vinning, i boka representert ved lensherren Hans Køning.

Aina som forfatter

I løpet av en periode på fire år har du rukket å gi ut hele tre historiske romaner. Det er imponerende. Hvordan får du tiden til å strekke til?

Eg har vore heldig og fått høve til å skrive på heiltid i ein toårsperiode, noko som har gitt meg tid til å skrive både Fange 59. Taterpige og Inn i elden såpass raskt og konsentrert. Den første boka mi, Ingen må vite, skreiv eg derimot ved sida av full jobb. Har ein ideen og trøkket, trur eg ein får det til. Ein må berre ville det sterkt nok og rydde seg tid der ein kan.

I alle tre bøkene er handlingen satt til 1600-1700-tallet. Helt kontkret hva er det som appellerer slik til deg i akkurat denne delen av vår historie?

Eg opplever 1600- og særleg 1700-talet som ei spennande brytningstid mellom det gamle og det nye. Perioden 1500-1800 blir kalla tidleg moderne tid, eller tidleg nytid, og her er ein del av det gamle tankegodset frå mellomalderen bevart, medan ein ser kimane til den nye tida med opplysning, industrialisering og ei større humanisering, mellom anna av straffesystemet. Perioden er overraskande moderne på nokre måtar, og overraskande umoderne på andre.

I tidligere intervjuer har du uttalt at arbeidet ditt i Oslo byarkiv bidrar med mange gode ideer til stoff man kan skrive bøker om. Har du en sak du kan fortelle oss om som virkelig har gjort inntrykk?

Sterkast inntrykk har nok historia om 'englemakerskene', gjort: kvinner som tok til seg pleiebarn i åra kring 1900, for så å drepe spedbarna og ta til seg nye, for å tene pengar. Eg arbeider med ein større artikkel om dette, så følg med på Byarkivet sine nettsider om de vil vite meir!

Du har jo blitt intervjuet en rekker ganger nå i forbindelsen med utgivelsen av din nyeste bok, Aina. Finnes det et spørsmål du har ventet deg at skulle dukke opp, men som ingen enda har stilt deg? I så fall hva er spørsmålet og hva ville du svart på det?

Nei, eg kan ikkje seie det manglar på spørsmål!

Aina som leser

Finnes det en bok du har uttalt at du aldri skulle lese, men som du allikevel av en eller annen grunn har endt opp med å lese?

Det er mange bøker eg ikkje har trudd eg ville like, som eg har enda med å lese og likevel likt - nokre av dei også svært godt. Men ein konkret tittel som svar på spørsmålet ditt har eg nok ikkje, så bastant er eg sjeldan (og om eg er det, plar eg å halde fast ved det, sta som eg er).

Hvis ditt lokale bibliotek hadde bedt deg om å komme med forslag til tre bøker de skulle stille ut med anbefaling fra deg(plakat med store bokstaver ”Forfatteren av Inn i elden, Aina Basso, anbefaler:”), hvilke tre bøker ville du valgt da og hvorfor?

Av lyrikk ville eg valt årets vinnar av Tarjei Vesaas' debutantpris, Lina Undrum Mariussen, og hennar nydelege Finne deg der inne og hente deg ut. Ei av dei sterkaste diktsamlingane eg har lese på mange år, både i form og innhald, og ei bok eg trur mange lesarar vil ha stor glede av, også dei som vanlegvis ikkje les lyrikk.

Ei bok eg trudde ikkje skulle vere for meg, apropos spørsmålet ditt over, er Ut å stjæle hester av Per Petterson. Då eg omsider las boka, skjønte eg kor feil eg hadde teke, det er ei av dei finaste bøkene eg har lese, ei lågmælt bok som inneheld mykje, og som sit fast lenge etter at ein har lese henne ferdig.

Eg kjem elles ikkje unna min favoritt Dag Solstad. Helst skulle eg anbefalt fleire av bøkene hans, men sidan eg må klare meg med ei, vel eg Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, som er ein av mine personlege favorittar. Korfor eg liker akkurat denne så godt får eg ikkje til å svare på, som med mange andre av Solstads bøker er det ein ubeskriveleg kvalitet der som eg ikkje heilt får has på.

Tusen hjertelig takk for at du stilte opp på intervju her, Aina. Det har vært spennende å få vite litt mer om deg og Inn i elden.

Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.

Bokanmeldelse: Inn i elden av Aina Basso

Inn i Elden av Aina Basso er en dramatisk, historisk ungdomsroman om hekseprosessene i Finnmark. Historien tar for seg en mørk periode i norsk historie og er meget gripende. Inn i elden skrevet med et godt driv og selv om det er en trist historie så er den er svært vanskelig å legge fra seg. 

Les: Mitt intervju med Aina Basso

Elen og Dorothe. To unge jenter, en fra fattige kår, en annen fra danskmiddelklasse. Året er 1621, grusomme hekseprosesser er i gang i Finnmark. Prosessene fører til at jentenes stier vil krysses, noe som leder til  dramatiske konsekvenser.

Dorothe skal giftes bort til en langt eldre mann, sammen skal de reise til Finnmark hvor arbeid som lensmann venter ektemannen. I Finnmark bor Elen sammen med sin mor, kjent i bygda under navnet Kloke Maja. Kloke Maja har en salve for det meste og hun kan hjelpe fødekvinner med å stanse blod etter fødsel. Dette er farlig kunnskap i en av Norges historiens meget dystre kapittel. 

Mine tanker:
Da jeg hadde fullført Inn i elden av Aina Basso måtte jeg logge meg inn på Twitter for å dele min umiddelbare reaksjon på boken med omverdenen. Der tvitret jeg følgende:

Inn i elden av @ainabasso har satt spor i min sjel. Gripende og god fortelling om hekseprosessene i Finnmark.

Dette er nå et par uker siden, men boken har enda ikke sluppet tak i meg. Skjebnene og hverdagen til menneskene Aina Basso har skapt ut i fra vår historie og rettsprotokoller fra 1600-tallet er troverdige og sterke. Det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i tidsepoken historien utspiller seg i, kanskje ikke så rart siden Aina Basso er historiker. Inn i elden veksler mellom å bli fortalt fra tre forskjellige synsvinkler. Vi har Elen som er født og oppvokst i Finnmark sammen med moren som er en såkalt klok kone. Så er det Dorothe som flytter fra et ganske godt liv i København i Danmark opp til en ukjent hverdag i Finnmark. Den tredje og siste historiefortelleren skiller seg ut ved å bli skrevet i kursiv, det er tilståelsen fra en ukjent kvinne fra hennes møte med djevelen og hekseriet hun har utført.

Aina Basso skildrer redselen og de grusomme hendelsene på denne tiden på en slik måte at leseren ikke kan unngå å bli grepet. Det er ubegripelig at vi faktisk har brent mennesker på bål her i Norge. At overmakten hadde en så sterk tro på djevelens eksistens. At mennesker ikke selv kunne ta skylden for sine mindre gode valg, men isteden skyldte(trodde?)på at det nok hadde skjedd fordi nabokona ganske så sikkert var en heks, det vitner om en tid hvor ingen kunne føle seg trygg.

Historien om hekseprosessene fortelles slik at leseren får et innblikk i livet til personer på begge sider, det vil si både de tiltalte og menneskene som arbeidet med å få dem dømt. Bassos rollefigurer er sammensatte og man får inntrykk av at de fleste tross alt bare var mennesker(med noen få unntak).

Basso kunne ha valgt å fullføre historien på opplagt Hollywoodvis, men heldigvis er Inn i elden en historie uten den type klisjeer.

Dommen:

/

 En gripende historie om mennesker som led en ubeskrivelig skjebne, mennesker som fortjener å bli husket på.

Mer?

Besøk Aina Bassos blogg
Følg Aina på Twitter


Andre anmeldelser:
Barnebokkritikk(obs. spoilere!)
Dagbladet
Barneblad
Les mye
Så rart
Elis lesebabbel
Solgunn sitt
Av en annen verden

Av en annen verden har også intervjuet Aina Basso

 Om bloggeren

Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.