RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

Hirka, halelaus og jordblind

Fremmedfrykt er et tema som er betent, og minst like aktuelt nå som da Odinsbarn ble utgitt i 2013.

hex hall

Ingen bestialsk krim

For oss mennesker er det valgene vi tar opp igjennom et levd liv som kan føre til ondskap

Søk

mandag 16. januar 2017

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø


Anna Munchs ettermæle er i stor grad påvirket av det som har blitt beskrevet som hennes sykelig besettelse av Knut Hamsun. I kunstnerromanen Hennes løgnaktige ytre har Selma Lønning Aarø skrevet et mer nyansert bilde av Munch enn det som har kommet fram i biografiene til Hamsun.

Fanget av samtiden


Anna Munch passer ikke helt inn i bildet av sin samtid, i hvert fall ikke om vi skal tro framstilling som trer ut av sidene i denne romanen. Her er Munch langt på vei en moderne kvinne fanget i en tid hvor det var forventet at en hustru hadde å adlyde sin mann. Alt hun vil er å skrive, noe som vekker et veldig sinne i hennes mann. Hos Knut Hamsun ser hun et fellesskap, de har en felles interesse, ja de er sågar født på samme dag. Hans skrivekunst og talegaver trollbinder henne på et vis, han har den friheten Anna ønsker seg. Hamsun reiser, Anna reiser etter. Kanskje er det upassende, men Anna føler at hun ikke har noe valg. De to var en kort stund venner, men det hele ender opp i en fryktelig sak om upassende brev fulle av ondsinnede rykter. Leseren blir vitne til to mennesker med tendenser til paranoid trekk, og en kvinne som sliter psykisk.

Romanen veksler mellom to fortellere, det ene formidler Annas historie i tredjeperson og den andre er fortalt i førsteperson gjennom Annas datter Signe Munch Siebke. Leseren kommer tett på begge kvinnene, men får kanskje særlig sypmati for Signe, hun som en gang var det uskyldige barnet i hele den vanskelige situasjonen. Anna Munch følte seg kanskje sviktet i sitt liv, men hun sviktet samtidig selv den som trengete henne mest. Det å gripe muligheten til å være en fri kvinne sent på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet hadde sin pris.

Slik det kan ha vært

Romanen er i store trekk basert på kilder, det kan vel sies å både være en biografisk- og en kunstnerroman. Forfatteren forklarer at hun har lagt inn ting som hun mener trolig har skjedd, i de tilfellene hvor det fantes huller i den virkelige historien om Anna. Resultatet er en medrivende roman, som gir litt magevondt for alle som vet hvordan historien faktisk endte. Roman om en del av vår kvinnehistorie og litteraturhistorie om hverandre, det er historien om særs vanskelige kår for norske, kvinnelige kunstnere. Tilsist er det også en roman om bedrag, psykisk helse og misforståelser. For kanskje kan du bli syk av å jage en uoppnåelig drøm.

Kanskje får vi aldri vite sannheten om dette turbulente "forholdet" mellom de to menneskene, de to forfatterne. En ting er sikkert en historie blir aldri mer sann av at vi hører den ene sidens versjon av saken ti ganger, endelig har Anna Munch fått en stemme.

Romanens forteller går forresten ikke ad veien for å formidle et par stikk inn i vår samtids debatt om bruken av nære personer som inspirasjon i litteraturen.

Hvis du ikke kjenner til Anna Munch, og kanskje lurer på hva slags tilknytning hun har til maleren Edvard Munch kan jeg avsløre at hun var gift med hans fetter.

Tilslutt så undrer jeg meg litt om hvorfor det står så lite om Anna Munch hos Store norske leksikon? Etter at jeg har lest ferdig denne romanen fremstår det som et lite tap for oss alle. 

Mitt eksemplar av boken er lånt på biblioteket.

Les også:
Vesla. Skuespil i fem billeder av Anna Munch

Om boken hos andre bokbloggere:
Artemisias verden
Bokelskerinnen
Groskro's verden
Min bok- og maleblogg
Rose-Maries film- og litteraturblogg
Tine sin blogg
Tones bokmerke


Om boken i tradisjonelle medier av kritikere/profesjonelle:
Merete Røsvik Granlund
NRK
VG
VL

Les også:
Forfatteren i bokprat med forlaget
Kritikkintervju av Silje Stavrum Norevik i BT

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

23 kommentarer:

  1. Ser det er mange som har lest den rundt omkring,og lurer på om det er noe vits i at jeg leser den, i og med mange har lest og vurdert den allerede.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ville gjerne lese den, for å se hva det var resten av bokbloggerne lot seg begeistre av. Og jeg må si det er ekstra fascinerende med historier basert på virkelige personer og hendelser. Synd vi aldri får den fulle sannheten om hva som var årsaken til hendelsene mellom disse personene. I tillegg er det fint at en kvinne som Anna Munch får litt mer oppmerksomhet, noe hun kanskje hadde fortjent for lenge siden. Det er noe ekstra vemodig ved de mange som ikke blir oppdaget før (lenge) etter sin død.

      Slett
    2. Å lese om virkelige personer er stort sett interessant. Det kommer jo litt an på hvem det er og hva slags personer det er også. Skal gi den en sjanse hvis boka interesserer fremdeles da og eventuelt gi den en sjanse senere:) Får skaffe meg den når den får mindre oppmerksomhet;)

      Slett
  2. Flott omtale Mari! Jeg var en av de mange som lot seg begeistre (takk for link) av denne romanen. Den er godt skrevet og veldig medrivende. Som deg, ville jeg gjerne vite mer når jeg hadde lest, og leste Anna Munchs roman To mennesker fra 1897 etterpå. Det var absolutt verdt tiden det tok :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det, Tine :) Jeg har ikke fått med meg at du har skrevet om To mennesker allerede, det innlegget skal leses nu!

      Slett
  3. Hmm.. jeg har vært veldig i tvil om jeg skal lese denne boka. Jeg ser hva dere sier, og skriver. Og du liker den også.. Jeg burde burde, men jeg venter og ser om den kommer på kortlisten enn sålenge. Med 6 biografier i biografisirkelen passerer jeg komfortsonen min med god margin allerede, men havner den på kort'en - ja da skal jeg lese den. Interessant og god omtale!

    SvarSlett
    Svar
    1. Romanen er jo lest av såpass mange at jeg vil tro at dersom den fortjener en plass på korten, enten på den opprinnelige lista eller som joker, så blir den å finne der. Jeg har jo bare lest en av de andre romanene på langlista, og så langt så holder jeg en knapp på Leiligheten som favoritten min enn så lenge.

      Teller romaner med på i biografisirkelen forresten? Dette er jo ikke en ren biografi, men også noe "fantasi".

      Slett
    2. Dette er vel det vi kaller en Crossover i biosirkelsammenheng.

      Slett
    3. Da har jeg lært noe nytt i dag :D Tusen takk for oppklaringen, Anita!

      Slett
  4. Så artig at du likte denne boka Mari. Den er fin og interessant, tankevekkende. Det blir spennende å se om den havner på kortlisten, siden den har så mange gode bøker å konkurrere med. Den var ikke blant mine top tre, men jeg synes likevel det er gøy hvis den går videre. Takk for link.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal se om jeg rekker de andre romanene, så får vi se om jeg har rett til å ytre min mening om Munch bør ha en plass på korten. Skulle gjerne likt å få lest Fossum og Houm også fra langlista før vi må stemme på joker + hele åpen klasse. Sjekker dato og kalender, og ser det kan bli stritt.

      Slett
    2. Begge er gode bøker, men jeg heier på Houm fremfor Fossum.:)

      Slett
    3. Så da gjør det kanskje ikke så mye at jeg er nummer 38 i køen for Fossumboka på eBokBib da. Houm var tilgjengelig, og jeg tenkte det skulle være neste norske ut.

      Slett
  5. Denne boken har egentlig ikke vært på skal lese-listen min, men nå ble jeg nysgjerrig likevel:-) Om den kommer på kortlisten må den jo leses og kanskje den kan passe inn i en runde av biosirkelen. Holder ellers på med Leiligheten som jeg liker godt, men den er litt forvirrende innimellom, om hvem det snakkes om. Tror muligens det er mitt hode som ikke henger helt med for tiden:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn er det av og til, jeg håper likevel du sitter igjen med følelsen av å ha lest en god roman når du er ferdig med siste side, Silje :)

      Slett
  6. Denne boken høres skikkelig flott ut! Jeg har tidligere tenkt at den ikke er noe for meg, men nå ble jeg veldig interessert likevel. Jeg hadde fått det for meg at det var en helt fiksjonell historie som ikke hadde så mye med virkeligheten å gjøre. Takk for omtalen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka gir et interessant innblikk i hvordan Anna Munch kan ha hatt det. Som en kvinne i 2016 kan man ikke annet enn å ha medlidenhet med henne, og tenke at livet hennes nok ville vært noe ganske annet i 2016. Begge de parallelle historiene er sanne, og en kan se et litt gjentakende mønster i historiene til både mor og datter.

      Slett
  7. Dette inlegget ditt gav meg särlig beholdning idag Mari. Jeg leser som du vet sakte og sjelden, men jeg har beveget meg litt innen for biografier/romaner om kunstnere, forfattere. Kvinnlige kunstnere og forfattere som lever med de samme er det jo et spesiellt lys over. Dette må jeg få til å få tak i den boken. Jeg har ikke lest så mye om de norske forhold. Nå ligger en bok om Isaac Grünewald og Sigrid Hjertén på mitt langsomme lesebord :-) Sigrid led av psykisk uhelse og ble lobotomert med dödlig utgang 1948. to år etter IG som okmom med sin nye kone i en flyulykke.
    Nå, ble det litt mye - men tankene kom så godt ut av ditt inlegg.

    SvarSlett
  8. Jeg måtte rett og slett ta meg en tur innom Wikipedia for å lese litt om Sigrid Hjertén. For en tragisk historie, vi er ikke i mål enda, men å tenke på hvordan vi har behandlet mennesker som har psykiske lidelser, jeg grøsser bare av tanken.

    Det kan virke som om hun og Anna Munch begge hadde tilfelles at de slet psykisk, og at de var kvinner som levde for kunst men som ikke fikk den anerkjennelse de fortjente (kanskje bare fordi de var kvinner).

    Hvis du er interessert i en rask innføring i norsk kvinnehistorie så vil jeg anbefale "60 kvinner du skulle ha møtt", som er på langlisten til den norske bokbloggerprisen.

    SvarSlett
  9. Denne boken er så god! Jeg ble så begeistret for den da jeg leste den høst, og det var helt umulig å legge den vekk.

    Jeg hørte Line snakke om boken i sommer, og hva den dreide seg om, og allerede da tenkte jeg at dette var en bok jeg kom til å like. Og det er så morsomt at den da falt i smak.

    Tror faktisk at alle bloggerne som har lest den har likt den - så vidt jeg kan huske fra omtaler :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det tror jeg du har helt rett i, Gro. Jeg kan faktisk ikke huske å ha lest en eneste negativ omtale. Det er nesten mot normalt, det er som regel alltid minst et par som går mot strømmen, og det er jo helt naturlig at vi ikke finner romaner som alle enes om at er bra. Kanskje, bare kanskje er dette unntaket?

      Slett
  10. Herlig omtale! Har noen i det hele tatt mislikt denne boka? Tror den treffer en nerve hos de fleste. Det er noe med å få gjenreist æren til en kvinne som i sin samtid ble sett ned på, fordi en kjent mann fremstilte henne i et uheldig lys. Selvsagt kan vi ikke vite eksakt hva som er sant, men forfatteren er god på å få frem flere nyanser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig at du syntes det, Rose-Marie! Nei, jeg kan ikke si at jeg har registrert en eneste negativ omtale. Det er jo en stor overvekt av kvinnelige bokbloggere, så kanskje er det naturlig at romanen slår litt ekstra på en streng hos de fleste av oss?

      Slett

Hyggelig at du tittet innom bloggen min. Jeg håper du fant noen bøker du fikk lyst til å lese.