Hvor stor er sannsynligheten for at du ville falt for en gutt eller ei jente som i utgangspunktet dukket opp i livet ditt for å sørge for at du aldri fikk se dagens lys igjen? Det helt opplagte eksempelet på dette må være Twilight sagaen til Stephenie Meyer. Bella fra Twilight vil ha Edward selv om han i utgangspunktet har en indre kamp gående for å klare å motstå fristelsen det er å bare suge hver eneste søte lille dråpe ut av årene til Bella.
Boken som inspirerte meg til å skrible ned min irritasjon over akkurat dette fenomenet var en nylig utgitt ungdomsbok; Struck av Jennifer Bosworth. Selv kan jeg si at dette scenarioet for min del hadde vært totalt utelukket, hvordan i alle dager skulle man kunne stole på en som først kom på døra di for å sørge for at du aldri mer fikk surmule på bloggen din på en helt vanlig mandag? ;) Dette er nå en populær måte å legge grunnlaget for en gryende kjærlighetshistorie på, spesielt i sjangeren paranormal romance er dette nå nærmest for en klisje å regne. Man finner det i både bøker for ungdom og voksne.
Ikke tro at jeg ikke hører hva du sier! Ja, selvsagt vet jeg at dette er fiksjon, men hallo hvor idiotisk er det ikke å falle for en person som helst skulle sett deg et par meter under torva? Nei, den må du lenger ut i sfæren med. Personene i historien må, for min del, ha et snev av realisme over seg selv om jeg befinner meg i fantasiens verden.
Ok, så hender det jeg faller for historien selv med dette svært irriterende elementet tilstede, men aller helst skulle jeg sett at det ikke eksisterte. I det minste skulle jeg sett at jeg ikke slukte slik idioti rått, jeg håper forresten at unge mennesker forstår at forhold i denne kategorien ikke er å anbefale! Det er så tåpelig at det er til å få vondt av. Finn på noe mer original nå, takk.
Hva syntes du om denne klisjeen, fungerer den for deg eller ikke? Har du lest bøker hvor dette har forekommet? Legg gjerne igjen en kommentar med ditt syn på saken :)
Ønsker alle en riktig fin mandag!
Lyst til å lese flere surmulende innlegg?
Ta gjerne en titt på andre Misfornøyde mandagsposter jeg har skrevet:
- Spoilere/avsløringer i blogginnlegg.
- Kan bloggere bruke merkelappen bokanmeldelse?
- Språk - Engelsk eller norsk?(legg merke til hvor dårlig jeg er til å følge min egen oppfordring, haHAhaHA)
- Boktrailere
- "Ode to a bookstore death" Hvor ofte skal man blogge?
- Oslo bokfestival og ungdomsbøker.no
- Serieromaner = sex og søppel?
- Godkjenning av kommentarer(ordbekreftelse/word verification)
- Skriftstørrelse
- Oversettelser av navn - er det nødvendig?
Om bloggerenSommeren 2008 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, siden høsten 2007 har hun blogget om Sikring av barn i bil. Arbeidet med denne bloggen vant hun Buskerud fylkes trafikksikkerhetspris for i 2010. Til daglig jobber Mari på kontor i et elektrikerfirma.
For meg er bøker bøker og virkelighet er virkelighet. Jeg har ikke tenkt så mye over det egentlig, men jeg ville aldri ha falt for en gutt som vil drepe meg. Ingen ville vel det egentlig.
SvarSlettSelvsagt, men det betyr ikke at jeg må godta at dette har blitt en trend ;) Jeg liker et snev av realisme i fortellingene jeg leser og dette er for meg så urealistisk som det går an å få blitt. Det ødelegger deler av historen helt fra begynnelsen Jeg liker ikke denne trenden og skulle ønske forfatterne kunne komme med noe mer originalt.
SlettMen akk o ve, så romantisk! Er det noe vi liker bedre enn en romantisk tragedie? Det intense ønsket, troen på, at kjærligheten skal overvinne alle hindre? Sukkelisukk!
SvarSlettJoda, det kan være det(det er jo også derfor jeg kan finne på å sluke det ;) men allikevel så feil! Hvor dum kan man bli lizzzzzom?
SlettSchempedom!
Slett(Og jeg føler meg attpåtil ganske så dum som forsvarer slikt kliss, jeg som ikke fins det minste romlemantisk... Det er i alle fall det jeg prøver å innbille meg selv)
(Jeg har nettopp hulket meg gjennom en søtsuppe. IGJEN. Klabert mer enn likte jeg den. Hutte.)
Haha, ja men da er vi begge i godt selskap(jeg sluker dette rått innimellom selv om det er aldri så irriterende).
SlettForfatterne av denne typen historier leker jo med klisjeen om at alt som skal til for å forandre en slem mann er en kvinnes kjærlighet - noe som realistisk sett er lite sannsynlig og kan gå fryktelig galt. Det er også en tanke jeg håper de færreste tror på, om jeg skal være ærlig. Forfatterne bruker det selvsagt som et knep for å skape masse dramatikk - spiser han henne nå, eller venter han til senere, er ganske effektivt i en plotlinje ... Personlig blir det for lettvint og guffent for meg, men nå er ikke jeg særlig glad i vampyrer, muligens fordi mitt første møte med sjangeren var Bram Stoker og senere Salems lot, hvor ingen av vampyrene kunne beskyldes for å være romantisk anlagt.
SvarSlettTusen takk for innspillet ditt, Natalie! Jeg er litt motsatt jeg da, jeg elsker vampyrer(så egentlig burde jeg like dette grepet he he) både Bram Stockers og Charlaine Harris sine :)
SlettNei, det fungerer ikkje! Det irriterer vettet av meg og er nok til å få meg til å unngå ei bok. Ein av grunnane til at eg aldri har tenkt å lese Twilight-serien. Syns heile greiene er fordummande.
SvarSlettNo er eg sjølvsagt ei middelaldrande, sur dame som stort sett får noia av überromantiske bøker uansett, så eg representerer nok ikkje tenåringsjentene som likar slikt. ;-)
Sur dame er ikke inntrykket jeg har av deg, Eva. Men nå kan man jo skjule så mangt på internett ;) Det finnes sikkert tenåringsjenter som irriterer seg over dette også, det er vel som med baken og det der.
SlettHehe lo godt av innlegget ditt Mari:)Liker disse innleggene:) Godt skrevet og intressante diskusjoner blir det jo ut av det å ser jeg:)
SvarSlettHar jo lest Twilight, men kjenner det ikke irriterer meg like mye. Men jeg må jo innrømme når man tenker grundig på det så er det jo litt ut å kjøre. Men av og til er tenking overvurdert:P Da tar jeg heller boken som den er og koser meg med den:) Så er jeg veldig glad i Twilight da og elsker romantikk i alle slags rare former:)
Ha en flott dag:)
Så bra, Isabella :D Jeg slukte Twilight, men når jeg har reflektert litt mer over innholdet så er det jo ikke helt uproblematisk.
SlettA good woman's love
SvarSlett- kan jo kurere drapsmenn, vampyrer og homofile, har jeg hørt, og man tror jo på alt man hører - og leser på internett.
Det kjedeligste må jo være at - selv om denne drapsmannen - mot sin vilje, har blitt til pusekatt av pur forelskelse, og bare blir tiger igjen ved hver fullmåne (for litt fare må være igjen), hva skjer når rusen er over og hverdagen setter inn?
Vips så er du død likevel??
Jeg føler meg helt fantastisk som er innehaver av alle disse fantastiske evnene ;)
SlettJa, da dør man med mindre man har blitt delvis spist slik som i Twilight med andre ord(eller man selvsagt er født delvis monster slik som i Night Huntress serien av Jeaniene Frost, da ere ikke så farli'.)
Takk for morsomt innlegg!
SvarSlettTenkte at dette er jo også et populært set-up i James Bond bøkene!!! :-)
Glimrende poeng, Clementine! Stakkars Bond-damene, hvordan kunne jeg glemme dem?
SlettDette er noe som irriterer vettet av meg i bøker, filmer etc. av samme grunner som Natalie. Trist nok var det ikke det som frustrerte meg i nærheten mest med Twilight.
SvarSlettNoe i samme retning som irriterer meg er insisteringen på at "Romeo og Julie" og "Wuthering Heights" bare er sååååå romantiske. Nei, historiene (utrolig velskrevne som de er) er tragedier og ikke noe å skulle immitere i egne forhold. Ikke at Twilight med stalking og diverse annen usunn oppførsel er det heller. *tar såpeboksen og tusler tilbake til Harry Potter*
Er veldig enig ang. Romeo og Julie og Wuthering Heights. Jeg har aldri helt forstått hva som er så romantisk. Jeg må også si at det ikke var dette som irriterte meg mest med Twilight, men heller som du Ann-Kristin sier den overbeskyttende Edward og det usunne forholdet de egentlig har.
SlettDet har vel vært en klisjé lenge både i bøker og filmer at jenter faller for "bad guys" og tror at de kan forandre dem. Det blir jo litt mer tydelig når den du er forelsket i faktisk har lyst til å spise deg og ikke minst mer absurd. Det er vel noe med at han ofrer sin natur for å være med den han elsker som er romantisk, men som Ingalill sier; hva skjer når hverdagen setter inn? Kanskje noen kan skrive en Twilight-oppfølger:-)
Jeg bør definitivt få lest litt Harry Potter altså, vet jo ikke hva jeg går glipp av!
SlettAltså for meg som er voksen så syntes jeg ikke det er så problematisk å lese om egentlig, men det finnes jo de som kan finne på å ta disse historiene litt mer til hjertet.
Å lese bøkene er ikke problematisk, hvordan de blir presentert - ofte av voksne mennesker (TwiMoms?) - kan være problematisk.
SlettJeg blir litt banke-hodet-i-veggen når noen snakker om hvor romantisk det er at Edward står å ser på Bella når hun sover, ødelegger bilen hennes så hun ikke skal besøke en guttevenn eller at hun gjentatte ganger prøver å ta livet av seg for å føle seg nær ham. For meg er dette store, blinkende varsellys om et usunt forhold. Det destruktive forholdet mellom Cathy og Heathcliff er ikke bedre, bare se på hvor mange liv de ødela. Som nevnt, det er ikke at bøkene blir lest som jeg finner problematisk, ikke i det hele tatt, men heller romantiseringen av oppførsel som burde advares mot. Og det er jo noe av det du er innpå med posten din. :)
Ja! Les Harry Potter! :)
Jeg tror rett og slett de som romantiserer nettopp disse punktene du påpeker her selv må ha et litt forvrengt syn på hvordan et sunt kjærlighetsforhold skal være.
SlettJa, det stemmer nok det.
SlettOppdaget at jeg hadde glemt å gi deg denne linken: http://bookshop.livejournal.com/1032547.html
SlettDen går videre inn på det du tar opp her. :)
hehe, skjønner din frustrasjon:) Men det er det om nesten er vanlig i paranormal romance. F.eks med mørk engel.
SvarSlettMen det er kanskje noe med det romantiske aspektet. At egentlig har vedkommende som skal drepe deg en agenda,så faller h*n for deg. At du forandret (muligvis) planen:P
Mørk Engel er litt anderledes syntes jeg, der er det en litt annen tvist. Også er jeg selvsagt litt blind fordi boken var så fantastisk ;)
SlettSkjønner hva du mener! Eksempelet med twilight som viser at han må styre seg hele tiden er rett. Ideen burde få meg til å legge ned boken. Det er en forskjell på badboy og fremtidig "morder", men har en tendens til å forsette å lese boka uansett, haha.
SvarSlettJeg kommer også på en annen bok, Legend av Marie Lu. En av hovedpersonene søker hevn på en gutt som hun mener fikk broren drept. Hun vil gjøre det meste for å ødelegge livet hans og fange han. De ender også opp med en (delvis) happy ending og et nytt par, men der kan du se hvordan forholdet utvikler seg. Så jeg har mine moments når jeg faller for slike klisjeer.
Jeg tror grensa går der hvor at om personen tilgir den andre eller legger fra seg følelsene om å utslette (dramatisk ordvalg) den andre går det bra. Men vampyrer og mennesker er en vanskelig vri.
Jeg fortsatte med Twilight jeg også, og jeg likte sagen utrolig godt da jeg leste den :) Kanskje er jeg aller mest irritert fordi "alle" ser ut til å benytte seg av det grepet nå for tiden?
SlettDet skal jeg holde øynene oppe for når jeg tar fatt på Legend, har den her nemlig :)
Digger misfornøyde mandager!!! :) Er ganske enig med deg også. Uten at dette er bøker jeg leser mye av selv, kanskje nettopp av den grunn du nevner. Orket ikke lese gjennom Twilight bøkene engang. Gav opp etter evighetens kyss. Har forsøkt å se filmene men ender bare opp med å spole....
SvarSlettTusen takk, Karete, det er så hyggelig å høre.
SlettJeg likte Twilight-bøkene da jeg leste de faktisk selv om det ikke høres slik ut. Har bare sett første filmen og maken til makkverk.
*ler*
SvarSlettIkke meningen å le altså, menm jeg ler av gjenkjennelse. Samtidig, jeg leser nok ikke nok YA-litteratur til at det blir standard, jg er nok mest irritert over denne ever-lasting-love relasjonene som er i disse bøkene. 17 år og funnet mannen du skal ha for alltid? Sikkert sånn for noen, men som ung skiftet i alle fall både jeg og mine venner mening ganske så ofte, og ever lasting betydde til neste dag:-)
Jeg har egentlig ingen problemer med det, det er mitt eget forhold et bevis på at er mulig. Selv ble jeg sammen med min utkårede kvelden før jeg fylte 15 år. I sommer har vi vært sammen i 14 år, jeg skal jo ikke si med 100 % sikkerhet at det kommer til å vare evig men vi jobber for det ihvertfall :)
SlettDet som jeg ser på som et irritasjonsmoment er den "jeg elsker deg og vil være sammen med deg for alltid"-greia etter at man bare har kjent hverandre i omlag fem minutter.
Det gjør forresten ikke noe om du ler, denne klagingen skal jo være både litt morsom og litt alvorlig(det er meningen ihvertfall).
SlettHehehe. Jeg finner mye å pirke på i paranormal romance-sjangeren. Jeg har ikke lest så mange, men etter det jeg kan huske nå, så likte jeg ingen spesielt godt. Det kan tyde på at jeg er litt for allergisk mot disse "romantiske" klisjeene.
SvarSlettDet jeg blir mest sliten av innen YA (skrevet av kvinner) er trekantdramaet. Det finnes i de fleste sjangerne, fra vampyrer til dystopier. Og for å være helt ærlig, så blir det vanligvis litt for dumt, uansett hvor godt jeg liker resten av historien. Hvorfor har det seg sånn at den absolutte majoriteten av kvinnelige forfattere MÅ skrive inn et trekantdrama, der den stakkars heltinnen deres ikke klarer å bestemme seg for hvem av de to like perfekte guttene hun skal velge? Da er det direkte befriende å lese YA-bøker av menn, f.eks Ashfall av Mike Mullin og Gone av Michael Grant. Mindre (og for min del mer troverdig) kjærlighets-drama, mer handling.
Jeg har ikke lest eller sett Twilight-sagaen, men etter det jeg forstår utifra det jeg har lest om serien, får jeg inntrykk av at Bella fremmer et ganske usunt ideal. Jeg vokste opp med bl.a. Hermione fra HP, jeg. Smart, sterk, vittig, modig, selvstendig og trofast. Bella fremstår som tiltaksløs, svak, underlegen og (på grensen til?) misbrukt. Er det... romantisk..? Men dette sier jeg som sagt uten å ha lest eller sett serien...
Og som nevnt over her har jeg aldri følt at Romeo & Julie og Wuthering Heights er voldsomt romantiske. De er triste, destruktive og lidenskapelige tragedier. Ikke noe å herme etter i virkeligheten. :p
Nok et godt misfornøyd mandag-innlegg fra deg, Mari!
Jeg er 100 %& enig, disse trekantdramene er det alt for mye av. Hvor mange tenåringsjenter er det i virkeligheten som sliter med at to dødskjekke typer er hodestupsforelsket i henne og hun i dem begge? Det er greit av og til, men det virker som det må med i så og si hver eneste bok. Mitt inntrykk er også at menn er flinkere med realistisk kjærlighet, leste nylig The Intern av Dillon Khan og likte det troverdige forholdet han skapte for sin hovedperson.
SlettTusen takk, Julie!
Jeg har også irritert meg over trekantdrama (kunne vært et eget misfornøyd mandag-innlegg det:-))og det kan være direkte ødeleggende for gode historier. Er det virkelig alle jenters drøm å ha to gutter som er forelsket i deg?
SlettJeg kan ikke påstå at jeg har vokst opp med Harry Potter for jeg var litt for voksen til det da jeg leste bøkene, men jeg hadde lest få bøker i fantasy/YA-sjangeren tidligere. Det finnes litt drama her også, men det er i bakgrunnen for det som er det viktige i historien og i karakterene. Jeg savner denne type karakterer og relasjoner, ekte og fine.