I lørdagens utgave av Dagens Næringsliv kunne litteraturinteresserte lese artikkelen Bokbuzz. Her avslørte DN hvordan kampen for å skape besteselgere foregår, butikkene får beskjed fra sentralt hold om at enkelte bøker skal satse på, kampanjer settes i gang for å hjernevaske kundene og bokhandleransatte opplever å bli presset til å anbefale bøker de ikke liker.
Som lesere liker vi å tro at vi selv velger bøkene vi leser, men sannheten er at mange lesere til en viss grad blir styrt mot de "rette" bøkene. Dette er noe flere har vært klar over lenge, men at det var så alvorlig som det DN avslørte på lørdag vil ganske sikkert overraske. Det er ikke bare gjennom fysiske butikker forlag og bokhandlere fremmer bøkene de har bestemt at skal bli bestselgere, leseeksemplarer sendes i tillegg ut til en rekke andre personer, som for eksempel journalister og bokbloggere. DN er langt mer inngående i sin artikkel, men som blogger velger jeg i dette innlegget å være litt navlebeskuende og derfor ha fokus på hva jeg, og andre som blogger om litteratur, bør tenke på i forbindelse med denne saken.
Som bokblogger mener jeg at vi i bloggland har en unik mulighet til å velge bort dette bestselgersirkuset. Vi kan velge fritt hvilke bøker som leses og hva vi mener er verdig en omtale på vår blogg, positiv eller negativ. Uansett hvordan man vrir og vender på det så bruker ofte forlagene bilder, kommentarer og anmeldelser fra bloggere i sin markedsføring. Da er det utrolig viktig å være bevisst på at leseeksemplarene som av og til dumper ned i postkassen sendes ut i stor skala. Disse eksemplarene er nok underlagt akkurat de samme store kampanjene som DN skriver om. Det er ikke de mer smale, mindre kjente titlene som sendes ut, det er som regel bøkene forlagene/kjedene ønsker å skape bestselgere ut av.
Skomsvold mener noe av poenget med bokhandler er å tilby kundene noe de ikke visste de ville ha.
Forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold til DN.
Bloggere er synlige i offentligheten
Enkelte forlag vinner lett frem med sin markedsføring med leseeksemplarene som sendes ut. Bloggere er godt synlig i en rekke sosiale medier, bokbloggerne leser og skriver om bøkene, men i tillegg er det mange som legger ut bilder på Instagram, Facebook og lignende før man i det hele tatt har startet på boken. Det er gratis markedsføring for forlagene allerede før vi har lest første side av boken det. Slikt er det viktig at vi alle er bevisst på, jeg sier ikke her at man ikke skal gjøre dette, hva man gjør/bidrar til.
Leseeksemplarene som sendes ut fra forlagene skiller seg ut fra eventuelle leseeksemplar man selv ber om. Bøkene man får sendt i posten fordi man har bedt om det, bøkene man låner på biblioteket eller kjøper selv har appellert til noe i oss fordi beskrivelsen er interessant eller fordi vi har lest en knakende god anmeldelse. Det er bøkene man har blitt hjernevasket av plakater, plasseringer i bokhandelen og tjue tilbudsbrev fra nettbokhandelen, og andre PR-stunt, til å tro at er gode som er et problem.
Komiteen bak Bokbloggerprisen tar ansvar
Her vil jeg benytte anledningen til å gi ros til komiteen bak Bokbloggerprisen, dette har de nemlig tenkt på for lengst. Så da det ble invitert inn til årets bokbloggertreff var det klart at det ikke kom til å være så mye som et leseeksemplar fra bokåret 2014 i sikte. Bloggerne som deltok på arrangementet hadde selv med seg bøker for å lage et rikt bokbord, her var det klassikere og nyere litteratur i alle sjangere i skjønn forening. Tanken bak denne null-leseeksemplar-regelen var et ønske om at Bokbloggerprisen skal være så uavhengig som mulig. Om forlagene donerer en rekke leseeksemplarer er sannsynlighet for at nettopp disse bøkene blir plukket opp og lest, og kanskje siden nominert til Bokbloggerprisen større. Mens titler det ikke satses like mye på forblir ukjent, også for bokbloggerne.
Bokbloggerne får fra tid til annen negativ oppmerksomhet, hvilken rolle skal de ha i den offentlige samtalen om litteratur og er de til å stole på? Kritikk kan jo virke avskrekkende, men for mange gir det mulighetene for utvikling og bevisstgjøring. Bokblogging er et relativt ferskt fenomen, og det kommer stadig nye bloggere til. Ikke alle har satt seg ned og tenkt igjennom alle problemstillingene man kan møte på, men man lærer underveis. Det mange kanskje ikke er klar over er at tingene som kommer frem i medias søkelys ofte, heldigvis, allerede har blitt debattert grundig i bokbloggernes interne diskusjonsfora. Over 120 bokbloggere deltar der, og det er mange fornuftige stemmer som har gode innspill og fornuftige tanker å dele. Mitt inntrykk er at flesteparten av bloggerene er opptatt av å være åpne, redelige og seriøse, uavhengig av om de skriver god og grundig litteraturkritikk, korte bokanbefalinger eller om bloggen handler mest om selve leseropplevelsen.
– Når det ikke finnes et bredt utvalg ute i butikk, mister man de kundene som bruker virkelig mye penger på bøker, og undergraver slik sitt eget eksistensgrunnlag.Har du lest artikkelen i DN?
Forfatter, oversetter og tidligere ansatt i Norli Ola Jostein Jørgensen til DN.
Hvilke tanker gjør du deg om saken?
Tenker du at du som blogger kan gjøre noe for å bedre situasjon i din egen lille litteraturkanal?
OBS. Mitt innlegg er på ingen måte skrevet for å representere bokbloggerstanden i Norge. Det er ikke slik at alle som blogger om bøker mener det samme, verken om bøkene de leser eller om andre tema.
Om bloggerenMari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og har jobbet som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger, i tillegg er Mari redaksjonsmedlem på NUBB.no.
Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.
.jpg)
