Hvor mange sider gir du en bok før du legger den fra deg?

Grunnen til at jeg spør er at jeg selv sitter med en bok som jeg har lest 70 sider av uten å føle at jeg blir sugd inn i historien i boken. Jeg skal la meg selv få lov til å lese et par sider til før jeg eventuelt velger å legge den fra meg. Det finnes så utrolig mange bøker der ute så jeg vet liksom ikke hvor mye tid jeg skal kaste bort på en bok jeg hvor jeg ikke klarer å knytte meg til historien.

Dødslekene av Suzanne Collins

Dødslekene (eller The Hunger Games om du vil) av Suzanne Collins er en fantastisk bok! Jeg kan nesten garantere at du er hektet fra første side!

 

Jeg skal innrømme at jeg var veldig skeptisk til denne boken. Hva kan være underholdene med noe så grotesk som 24 barn som må ta livet av hverandre for å kjempe om å bli den ene som overlever?

Kanskje kjente jeg litt ekstra på denne problemstillingen siden jeg selv er mamma? Men jeg håper jo egentlig at dette er noe de fleste reflekterer over. Barn som tvinges til å ta livet av andre barn, det er ingen spøk og et alvorlig tema. En grusom måte å holde innbyggerne i et land nede på, ved hjelp av frykt.

Normale foreldre ønsker å beskytte barna sine for alt som er vondt her i verden, men i denne boken kan de ikke annet enn å se på at barna deres blir valgt ut til å delta i en form for kollektiv avstraffelse.

Innbyggerne i Panem skal aldri få lov til å glemme hvem det er som bestemmer i landet. Den eneste grunnen til at jeg tok motet til meg for å lese boken var fordi en blogger hardnakket påstod at om man ikke leste denne boken så gikk man glipp av en veldig god bok. Det kunne jeg jo ikke risikere, kunne jeg vel?

Suzanne Collins har en måte å fortelle på som ikke er grotesk(det kunne jo vært rene skrekkromanen, men det er ikke det). Handlingen i boken er ikke bare elendighet og overlevelse, den handler også om familie, vennskap og kjærlighet.

Dødslekene er definitivt den beste boken jeg har lest sålangt i år, det er bok nummer en i en trilogi. Bok nummer to i serien blir gitt ut på engelsk i september, jeg kan nesten ikke vente!

Skuffende - En shopoholikers bekjennelser av Sophie Kinsella

Dette er første boken i en serie som består av fem bøker hvor vi møter Rebecca Bloomwood. aka. The Shopaholic. Jeg har lest denne første boken som en del av en bokutfordring, alle elsker den jo så det måtte være et godt førstevalg?!

Planen min var å lese hele Shopaholic-serien, men jeg må nok se om jeg finner noen andre bøker som er verdt å bruke sin tid på i chick-lit sjangeren, for denne boken var rett og slett forferdelig kjedelig.

Lystløgner med kredittkort

I denne boken viser Sophie Kinsella oss hvor overfladiske og materialistiske vi mennesker kan være på vårt verste, det skal hun ha for. Jeg skal innrømme at boken til tider fikk frem et smil hos meg, men ikke noe mer enn det. Hovedpersonen i boken er en usympatisk lystløgner i slutten av 20-årene. Dette var ikke en person jeg kunne kjenne meg igjen i eller sympatisere med. Spesielt ikke siden hovedpersonen ikke utviklet seg noe gjennom hele boken. Jeg hadde nok forventninger til at hovedpersonen skulle angre seg, at vi mot slutten av boken skulle se en noe mer ydmyk og angrende synder, men den gang ei.

No high heels for me

Jeg elsket Bridget Jones bøkene til Helen Fielding, og jeg hadde forventet at En shopaholikers bekjennelser skulle være av samme kaliber. I den grad chick-lit kan sies å være kvalitet så slår Fielding Kinsella ned i støvlene. Kanskje følte jeg meg mer på bølgelengde med Bridget Jones enn Rebecca Bloomwood fordi Bloomwood er så totalt ulik meg? Historien var alt for overdrevet for min smak, og jeg må ærlig si at den mentaliteten karakteren Bloomwood har er en som bekymrer meg. Mer enn en gang var jeg fristet til å be Rebecca Bloomwood om å legge seg inn for behandling av sin avhengighet.

Lydbok

Den eneste positive opplevelsen jeg sitter igjen med er at Emilie Gray, som leste lydboken, gjorde en fantastisk jobb. Boken var skuffende, kjedelig og det var skuffende liten utvikling av hovedpersonen i boken. En annen ting jeg også undret meg over er hvor lite vekt det er lagt på birollene i boken. På en skala fra 1 til 5 gir jeg En shopaholikers bekjennelser 2 poeng.

Om noen har tips til morsomme og gode chick-lit bøker så setter jeg stor pris på om dere legger igjen en kommentar her :)


Om Sophie Kinsella:

Forfatterens virkelige navn er Madeleine Wickham, Madeleine ble født i England i 1969. Hun bor i Hertfordshire sammen med sin mann og tre barn. Under pseudonymet Sophie Kinsella har Madeleine skrevet fem romaner i serien om Rebecca Bloomwood og fire "standalone" romaner. Som Madeleine Wickham har hun publisert sju romaner.

Skjerpings Skeidar

The Magicians' Guild av Trudi Canavan

Slik starter det hele:

It is said, in Imardin, that the wind has a soul, and that it wails through the narrow city streets because it is grieved by what it finds there.

We should expect this young woman to be more powerful than our average novice, possibly even more powerful than the average magician.

Fritt oversatt fra Amazon:

I år, som alle andre år, samles magikerne i Imardin for å drive de uønskede ut av byen. Innhyllet og beskyttet av sitt magiske skjold, beveger de seg gjennom byen uten å frykte de som hater dem og det de gjør - helt til en rasende pike, knapt nok mer enn et barn, kastere en sten på de forhatte inntrengerne... og med letthet trenger gjennom det magiske skjoldet.

Det som magikerne lenge har fryktet har skjedd. Det er noen utenfor deres rekker som er i bestittelse av rå magi, sterkere enn det er mulig å forestille seg. De må finne henne og lære henne å kontrollere magien, før magien kommer helt ut av kontroll og dreper henne og ødelegger byen hun bor i.


The Magicians' Guild er den første boken i Trudi Canavans Black Magian trilogi. I denne første boken blir vi kjent med folkene som bor i kongeriket Kyralia, magikerer, tyver og fattigfolket(dwellers). Fortelleren veksler mellom flere av bokens hovedpersoner, noe jeg syntes fungerer fint slik at vi som lesere blir god kjent med karakterene i boken.

Canavan bruker en del tillagde ord, noe som er litt irriterende. Litt av opplevelsen med en bok ødelegges om man må slå opp i ordlisten bakerst i boken til stadighet(selv om noen av ordene er mulig å gjette seg til). Jeg hørte på lydbokversjonen av boken og der kom ordlisten helt til slutt, det hadde det faktisk vært å foretrekke å slå opp i en bok.

Alt i alt god underholdning, jeg kommer garantert til å lese de to neste bøkene i trilogien. The Magicians' Guild endte selvsagt på en måte som gjør at man ønsker å finne ut av hva som skjer videre ;)

Kort om forfatteren Trudi Canavan:

Canavan født i Australia i 1969. Jobbet som grafisk designer mens hun etablerte seg som forfatter. Som forfatter er hun best kjent for sine trilogier, Black Magician trilogy og The Age of Five trilogy.

For mer informasjon om forfatteren og hennes bøker:
Trudi Canavan's homepage
Trudi Canavan's blog

Mandags oppsummering

Hva som skjer på bokfronten om dagen?

For et par dager siden ble jeg ferdig med lydboken The Magicians' Guild skrevet av Trudi Canavan. Det var Knirk sine skriblerier som fikk meg interessert i bokserien og det er jeg ikke lei meg for. Skal skrive en liten anmeldelse når jeg har tid.

Jeg fikk min første grafiske novelle i postkassen her om dagen, Sandman Vol. 1: Preludes and nocturnes. Gleder meg til å kunne kaste meg over den.

Siden Knirk nevnte Breaking Dawn i kommentarfeltet kom jeg på at søsteren min kom innom meg med den på fredag, den står i bokhyllen min og skriker på å bli lest! Det er nesten sånn at jeg ikke har lyst til å begynne på den, vil ikke at Stephenie Meyers fantastiske reise med Bella, Edvard, Jacob og alle de andre skal ta slutt.

Den lille snutten skulle være et lite hint til at jeg lytter til Confessions of a shopaholic skrevet av Sophia Kinsella. Dette en bok i sjangeren chic lit men jeg må si den ikke har falt helt i smak hos meg. Jeg har lyst til å ta for meg med hovedpersonen, Becka, og be henne vurdere å legge seg inn et eller annet sted for å få hjelp med avhengigheten sin. Noen av dere har kanskje sett filmen?

Ellers så leser jeg fortsatt Shadow of the wind skrevet av Carlos Ruiz Zafón. Så langt liker jeg boken utrolig godt, skulle ønske jeg hadde litt mer tid til å sitte ned og lese i den.

I tillegg har jeg kastet meg på to bok utfordringer, den ene utfordringen går ut på å lese 12 young adult fiction bøker i løpet av året mens den andre er 10 chic lit bøker i løpet av året(angrer veldig på at jeg valgte ut alle bøkene i shopaholic-serien mulig jeg må revurdere det!).

Hva skjer på bokfronten hos deg om dagen?


Jeg er litt på etterskudd men sier det allikevel, gratulerer så mye med dagen som var alle sammen! Her var dagen fantastisk flott, strålende sol og varmt vær. Kan ikke huske at vi har hatt en slik 17.mai på lenge, i mitt sinn dukker det bare opp minner om sure og forblåste dager.

Natt til 17. mai var det utrolig morsomt å være norsk, som sikkert ALLE vet vant jo Alexander Rybak Eurovison. Må ærlig si at jeg syntes det var fortjent. En ting irriterte meg i løpet av kveldens sendingen og det var Synnøve Svabøs konstante babling(spesielt under poenggivningen), no ofence Synnøve jeg har egentlig sansen for deg men denne gangen snakket du nok litt vel mye.

Tilbake til musikken, i mine øyne var det ingen av de andre sangene hadde den effekten på meg som Rybaks Fairytale. Det er ikke bare låten som er bra, Alexander Rybak har en måte å formidle sangen på som er fantastisk. Rybak tror på musikken sin og han elsker det han driver med, han gløder når han står på scenen.

Alexander oppfordret folk til å møte ham på Gardermoen når flyet hans skulle lande. Lurer på om han hadde sett for seg at det skulle komme så mye folk som det gjorde? Ta en titt på kaoset, tusenvis av fans hadde møtt opp. Jeg hadde blitt klaustrofobisk tror jeg he he.

Give-Away - bøker gis bort

I dag kom jeg over bloggen The Eclectic Reader, jeg har lagt merke til at flere bokbloggere har give-aways men dette er den første jeg ser som er åpen for internasjonale lesere. Har du lyst på en gratis bok så avlegg et besøk her og følg de få kriteriene som kan øke dine vinnersjanser. To heldige personer får velge mellom bøkene hun gir bort.

Selv har jeg utrolig lyst til å lese The Gargoyle av Andrew Davidson og Bitten av Kelley Armstrong(har faktisk to av hennes bøker på ønskelisten min, men denne var ny for meg).

Superstar(1999)

Superstar er en slags parodi på hvordan det er å være ung, kvinnelig, katolsk og tenåring. Helt siden Mary Katherine Gallagher(Molly Shannon) var en liten jente har hun drømt om èn som vil kysse henne. Kysset skal være spesielt, slik som i filmene fra Hollywood. Hvordan få et slikt kyss? Ved å bli en Superstar selv vel!

Mary er selvsagt forelsket i en uoppnåelig fyr ved navn Skye Corrigan(Will Ferrell). Inspirert av Skye og hans kjæreste Evian øver Mary seg på å kysse...


OBS! Om du ikke liker tåpelige komedier så styr unna. Jeg gir filmen 3.5 poeng av 5 mulige. Absolutt underholdene(jeg lo høyt mange ganger i løpet av filmen) men ingen stor film. Pluss for musikken(for meg som vokste opp på 80-90-tallet) og et par morsomme dansescener.

Tom Green har forresten en liten birolle i filmen.

Musikk på en torsdag

Da Åkes mamma glemte alt av Pija Lindenbaum

En morgen da Åke står opp, har mamma blitt til en drake - og hun har helt glemt alt mammaer pleier å gjøre. Men hva gjør man med en drakemamma som har glemt alt, som slikker tallerkenene istedenfor å vaske opp, som tramper på mobilen, spruter ild, spiser biller og dunker halen i gulvet så legen hopper høyt i stolen? Et makeløst morsomt bildebokeventyr av Pija Lindenbaum - som fikk Augustpriset 2000 for Gitte og gråulvene. Omtalen er hentet fra bokomslaget.

En dag da Åke våkner har mamma blitt til en drage, rollene i huset blir snudd på hodet. Mamma oppfører seg som et barn og Åke må være voksen og ta ansvar. Dette er en fantastisk flott, morsom og fargerik bok som varmt kan anbefales til barn mellom 3-6 år og foreldre.

Her er en liten filmsnutt basert på boken:



Boken er morsom for både små og store, men en del av budskapet er allikevel alvorlig. Budskapet til oss voksne er at vi må tenke over hvordan det føles for et barn når vi stresser og maser, boken gir barna litt å tenke på mtp. det å være voksen og ha ansvar. Boken er full av flotte og morsomme illustrasjoner. Passer nok best for barn i alderen fra ca. 3 - 6 år. Her kan man få høre en liten smakebit av boken og litt om den.


Selv har jeg lånt denne boken på biblioteket til min sønn på 3,5 år. Vi har lest den hver eneste kveld i snart en uke. Leser jeg en setning og stopper så kan han fullføre den uten problemer, han kan vel så og si hele boken utenatt. Den falt virkelig i smak. Mange kjenner sikkert til Pija Lindenbaums bøker om Gitte, jeg syntes det er litt urettferdig at "Da Åkes mamma glemte alt" kommer slik i skyggen av Gitte bøkene.

Jamaica Inn av Daphne du Maurier

Året er 1810. Den foreldrelause Mary Yellan kjem til tanta og onkelen sin på vertshuset Jamaica i Cornwall, England. Men ingenting er som ho trudde. Onkelen, Joss Merlyn, er ein tyrannisk råtass, og tante Patience er kua og redd. På vertshuset kjem berre det verste pakk. Godtfolk held seg langt unna.Og snart går det opp for Mary at Jamaica er ein stad med fæle løyndomar.
Omtalen er hentet fra bokkilden.no

Denne klassiske gotiske romanen ble skrevet i 1936 av Daphne du Maurier. Jeg håper og tror ikke det er galt av meg å karakterisere det som en gotisk roman. Typiske gotiske elementer som vi finner i boken: Det gode møter det ondet, tett tåke, dårlig vær, svikefullt sumplandskap, død og galskap. Handingen i boken utspiller seg i det nordøstelige Cornwall, i nærheten av Bodomin Moor.

Bokens første avsnitt setter stemningen for fortsettelsen:

Det var en kald, grå dag sent i november. Været hadde skiftet i løpet av natten. En kraftig vind hadde ført med seg grantittgrå himmel og styrtregn, og enda klokken nå bare var litt over to om ettermiddagen var det som en blek vinterkveld hadde senket seg over åsene og hyllet dem i tåke.

Da Marys mor lå for døden hadde hun ett eneste ønske. Hun ønsket at Mary skulle selge gården og flytte til sin tante Patience. Moren ønsket ikke at Mary skulle slite seg ut med gårdsarbeid gjennom et langt liv slik som hun selv hadde gjort. På sin reise blir Mary advart mot å dra til Jamaica Inn, det sies at stedet er ondt og at folk har sluttet å ta inn der. Det er bekmørkt da Marys skyss når Jamaica Inn, døren til kroen åpnes opp av en veldig stor og sterk mann, i øynene glimtet det av ondskap, det er hennes onkel, Joss Merlyn. Tanten, Patience, kommer snart ned for å ønske niesen velkommen. Mary har bare møtt sin tante en gang tidliger og har minner om en livsglad dame, derfor blir hun svært overrasket over hvordan tanten er nå, mager, gråhåret og forskremt. Det var forferdelig for Mary å se tanten lide på denne måten, hun lover seg selv at hun skal bli på kroen og hjelpe tanten bort der i fra. Å rømme viser seg vanskelig da Patience elsker sin mann veldig høyt, hun følger ham trofast som en hund.

Bildet under viser Rough Tor, det er et av flere landmerker som blir nevnt i boken.

En dag forteller onkel Joss at enkelte netter får kroen besøk, de nettene må Mary låse seg inne på soverommet sitt, legge seg i sengen og dra teppet godt over hodet. Mary klarer selvsagt ikke å styre sin nysgjerrighet den første natten hun hører vogner utenfor på kroen.. Mye tyder på at ett rom i kroen brukes til lagring av smuglevarer. For første gang på mange år hører Mary ordet vrakrøvere, hun minnes noen forferdelige historier hun hørte som liten pike.

I den ensomme tilværelsen på Jamaica Inn møter Mary en mann, men kan hun stole på ham? Mannen er en hestetyv med ondt blod i årene.

Detaljer fra min utgave av boken, eller bibliotekets versjon blir det denne gangen:
Tittel: Jamaica-kroen
Antall sider: 255
Forlag: Fredhøis Forlag A/S
Publisert første gang: 1936
ISBN: 82-04-00833-3

Biblioteket hadde bare den norske oversettelsen inne, det var litt synd for jeg syntes ofte en går glipp av noe når det oversettes fra engelsk til norsk.

Unyttig fakta?:

• Kroen Jamaica Inn er virkelig og eksisterer den dag i dag, den ligger på grensen ved Bodmin Moor i Cornwall, England. Stedet er kjent for å tidliger være base for smuglere og for å være hjemsøkt. På kroen finner man en utstilling av ting som har tilhørt Daphne du Mourier. Alistair MacLean eide Jamaica Inn en periode.
  
  
• I 1939 ble Jamaica Inn filmatisert, filmen ble regissert av ingen ringere enn Alfred Hitchcock. Filmen skal visstnok ha en del endringer i forhold til boken.

• I 1983 ble det lagd en tv-serie basert på samme bok, denne skal visstnok være mer tro mot bokens innhold enn hva filmen var.

• Tori Amos sin låt Jamaica Inn er inspirert av boken til Dahpne du Maurier.
  
  
  

Kort om forfatteren Daphne du Maurier:

Dahpne ble født i London i 1907 og døde i Cornwall i 1989. Selv om hun var født i London så tilbrakte hun(og elsket) mesteparten av sitt liv Cornwall.(handlingen i flere av hennes romaner foregår her). Hun var nummer to i rekken av tre døtre, hvor av også den eldste var forfatter. Begge hennes foreldrene, en onkel og en bestefar var godt kjente i sin tid noe som var til god hjelp i begynnelsen av en forfatterkarriere. En annen litt artig ting som må nevnes om Dahpnes familie, fetterene hennes var faktisk inspirasjonen til J.M. Barries karakterer i Peter Pan. giftet seg og fikk tre barn.

Dahpne du Maurier fikk flere ærestitler, siste i 1969 hvor hun ble slått til Dame Dahpne du Maurier, en tittel hun visstnok aldri benyttet seg av.

du Mauriers skrev både skuespill, biografier, noveller og romaner, flere har blitt filmatisert. Listen over bøker hun har skrevet er utrolig lang, 20 av de er romaner. Hennes tidligste romaner har fått noe kritikk for å ikke være intelektuelle nok, men det var ikke det folket behøvde på den tiden. Romanene ble skrevet i tiden mellom 1. og 2.verdenskrig, folk hadde behov for noe å flykte til og drømme seg bort i. I tiden etter 2.verdenskrig ble hennes forfatterskap sett på so€m noe gammeldags. I vår tid har du Maurier blitt anerkjent som en førsteklasses historieforteller og en populær spennings forfatter.

Hennes mest populære roman er nok Rebecca, Jane Eyre av Charlotte Brönte var en av de store inspirasjonene hennes her. Boken Rebecca er filmatisert og mottok Oscar for beste film i 1941. På sine eldre dager begynte du Maurier å gå bort fra å skrive fiksjon og skrev flere biografier, en av dem er faktisk om søstrene Bröntes bror.

Huff, skal jeg fortsette slik vil bloggpostene mine bli uendelig lange. Det blir langt delvis fordi jeg ikke klare å begrense meg og delvis fordi det jeg noterer ned lærer jeg av. Litteraturhistorie var et av mine favorittfag på skolen og nå utvider jeg min kunnskap på egenhånd ;)

Wicked Lovely

Leselisten min begynner å bli lang, nylig ble det satt flere nye bøker i bokhyllen her. En av de var boken WICKED LOVELY av Melissa Marr. Boken handler om en jente som heter Aislinn, hun har en egenskap som ikke mange andre er, hun kan se feer. For å klare seg er det viktig for henne at hun passer på at ingen får vite om dette, det verste av alt er om feene får vite det
. Aislinn har ikke hatt noe problem med å holde dette skjult helt til den dagen Sommerkongen snakker til henne. Trodde du feer var søte små Disneyfigurer slik som Tingeling i Petter Pan? Vel da må du tro om igjen. På det beste gjør de bare ugang, på sitt verste er de onde vesner som ikke vet hva som er rett eller galt. Jeg gleder meg til å kunne forsvinne inn i eventyrenes verden.


Oversikten her på bloggen som viser hvilke bøker jeg har på vent er bare bøker som står i min bokhylle, men på den mentale leselisten er det mange hundre bøker.


Nå bærer det avsted i konfirmasjon. Legger inn et bilde av antrekket(tatt med mobilen). Klarte ikke å fange strømpebuksen på bildet(den som jeg egentlig syntes er ganske kul).

On Chesil Beach av Ian McEwan

Juni 1962. Nygifte Edward og Florence er i et hotell ved Chesil beach i Dorset hvor de akkurat skal til å spise middag. Ingen av dem klarer å skjule nervøsiteten de føler rundt den kommende bryllupsnatta. Romanen handler om hvordan et helt livsløp kan endres bare på grunn av en gest som ikke utføres eller et ord som ikke blir uttalt. Omtalen er hentet fra bokkilden.no

On Chesil Beach er en ganske kort roman, hele boken handler om en skjebnesvanger natt for et nygift par, Edward og Florence. Vi møter paret på et lite hotell ved Chesil Beach i Dorset, der de sitter og skal innta et måltid. Leseren får vite hva Edward og Florence tenker om begivenheten som skal skje på bryllupsnatten. Florence og Edward er forsiktige mennesker, de har store problemer med å uttrykke seg selv og sine følelser, noe som selvsagt skaper store problemer for kommunikasjonen i et forhold. Det eneste stedet hvor Florence kommuniserer bra er når hun arbeider med musikk, kan hun klare å utnytte dette i forholdet med Edward? Paret vet de elsker hverandre dypt og inderlig, men de er veldig forskjellige. Edward ser frem til foreningen på bryllupsnatten, Florence gruer seg inderlig.

Paret er unge i en tid hvor Storbritannia og resten av verden er i endring. For unge mennesker er 60-årene den tiden hvor den seksuelle frigjøringen startet. Mange unge mennesker involverer seg i kampen mot atomvåpen - Edward og Florence er begge medlemmer av CND(Campaign for nuclear disarming). Deres politiske engasjement og synspunkter er veldig forskjellig fra foreldregenrasjonens.

Forfatter Ian McEwan lar oss ved små tilbakeblikk bli kjent med begge hovedpersonene, deres ulike oppvekst, tilfeldighetene som gjorde at de møtte hverandre og forholdet dem i mellom.

Boken fokuserer litt for mye på små uinteressante detaljer fra stranden og nærmiljøet i en start. Beskrivelser må selvsagt være med i en bok men noen ganger kan det bli litt for mye av det gode. Jeg satt en stund med en følelse av at jeg gikk glipp av noe fordi jeg ikke har besøkt stedene som beskrives i boken. Dette er forøvrig fort glemt da McEwan lar oss få bli bedre kjent med karakterene i boken. Handlingen i boken virker troverdig, det er i eventyrenes verden at paret lever lykkelig sammen resten av livet. Dette er første gangen jeg har lest en bok skrevet av Ian McEwan, men for de av dere som har lest flere av hans bøkerså er kanskje ikke slutten på boken like overraskende?

Detaljer fra paperback min utgave av On Chesil Beach:
Antall sider: 166
Forlag: Vintage
Publisert første gang: 2007
ISBN: 978-0-099-51279-0

Kort om forfatteren:

Ian Russell McEwan ble født en sommerdag i 1948 i byen Aldershot, England. I Ians barndom flyttet familien mye på seg alt ettersom hvor hans far var stasjonert som soldat, familien har bodd i Øst-Asia, Tyskland og Nord-Afrika. Han har vært gift to ganger og har to barn.

McEwan er kjent som roman - og manusforfatter. Ians to første romaner ble utgitt på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallett, historiene i disse sørget for kallenavnet Ian Macabre. Amsterdam(McEwan har vunnet en Booker Prize for denne romanen), Atonment og On Chesil Beach er eksempler på noe av det McEwan har skrevet. Av romanene til McEwan har hele sju stykker blitt filmatisert.

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

For de som ikke kjenner til strofen i tittelen på bloggposten i dag så kan jeg fortelle at den er hentet fra Arnulf Øverlands dikt Du må ikke sove.

8. mai 1945, den dagen husker jeg godt. En nabo kom på besøk med beskjeden om at tyskerne hadde overgitt seg. Han gikk inn i huset vårt og rev ned alle blendingsgardinene, han tok de med ut i hagen og tente på.

I dag er det 64 år siden Frigjøringsdagen, dagen da tyskerne overgav seg og 2.verdenskrig var over. Dette minnet er ikke mitt men jeg har blitt gjenfortalt det av min elskede oldemor(hun er 98 år gammel og fortsatt sprek til sinns). Heldigvis led ikke vår familie tap under andre verdenskrig men de levde i fare. De skjulte en tysker som ikke ville ha noe med krigen å gjøre, han hadde rømt for å slippe å bli tvunget inn i den tyske hæren. I flere år bodde han i en steinrøys i skogen og det var bare to tre personer som visste om ham. Hadde tyskerne funnet ut av dette hadde det nok vært kroken på døren for oldefaren min. Bildet øverst i posten viser gledesscener i Oslo 8.mai 1945.

Ja, slik så dørene hos Oslo flaggfabrikk ut 8.mai 1945. Selv har jeg selvsagt hengt ut flagget i dag, dette en viktig dag for Europas historie. Det er helt grusomt å tenke på den urett og de lidelser mennesker i Europa ble påført under 2.verdenskrig, spesielt går tankene mine til det jødiske folket og deres lidelser. Da frigjøringen var et faktum ble mange reddet ut av konsentrasjonsleirene men dessverre var det også titusner som var så dårlige at livet deres ikke stod til å redde. Jeg tenker også på soldatene som om inn i konsentrasjonsleirene for å redde menneskene som var der. Hvilke grusomme syn de møtte, noe som de ville bære med seg resten av livet sitt.

Arnulf Øverland sitt dikt Du må ikke sove! handler om nazismen og facismen ute i Europa. Diktet ble utgitt i diktsamlingen Den røde front(1937). Jeg syntes diktet fortsatt er en påminner om at vi aldri aldri må glemme den urett som rammer andre. Jeg velger å avslutte med å si gratulerer med dagen alle sammen og selvfølgelig diktet Du må ikke sove!

Du må ikke sove!

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!

Vampyrer i bokform, igjen?

Jeg har nok, i likhet med mange andre, en liten ting for vampyrer(fiktive vel og merke!). I dag har jeg vært på postkontoret og hentet en pakke fra Amazon som inneholdt de sju første bøkene i Charlene Harris sin bokserie om Sookie Stackhouse. Dette er bokserien som HBO tvserien True Blood er basert på, og siden jeg falt helt for serien så må jeg jo lese bøkene den er basert på. Om noen vet om andre gode bøker hvor vampyrer dukker opp så let me know!

Jeg er forresten spent på å se hvor mange bøker det blir i serien om Sookie Stackhouse, i alle fall med titler som inneholder ordet Dead(men det er vel litt av kjennemerket til serien så det blir det vel neppe slutt på før det skrives en slutt på serien). Det kan kanskje høres kjedelig ut med en haug med bøker hvor titlene er ganske like men ut av første sesongen av serien virker det i alle fall alt annet enn kjedelig. Innen året 2009 er omme er det ti bøker i denne serien:

1. Dead Until Dark (2001)
2. Living Dead in Dallas (March 2002)
3. Club Dead (May 2003)
4. Dead to the World (May 2004)
5. Dead as a Doornail (May 2005)
6. Definitely Dead (May 2006)
7. All Together Dead (May 2007)
8. From Dead to Worse (May 2008)
9. Dead and Gone (May 2009)
10. A Touch of Dead(October 2009)

Dagens bloggpost blir ikke så lang, grunnen til det er rett og slett at jeg er litt sliten(overdose med frisk luft i dag). Senere i kveld har jeg en liten drøm om å få tid til å nyte et deilig glass hvitvin mens jeg leser ferdig On Cecil Beach.

Begivenheter i litteraturen det året du ble født?

Utfordring - hva skjedde i literaturen det året du ble født?

Litteraturåret 1983

• Bokutgivelser i 1983:
  J.R.R. Tolkiens The Book of Lost Tales 1 blir utgitt for første gang.
  Stephen Kings grøsserromaner Pet Sematary og Christine blir utgitt for første gang.
  John le Carrés spionroman Little Drummer girl blir utgitt for første gang.
  Listen kan gjøres lang men jeg velger bare å ta med et lite knippe av andre kjente forfattere som kom med bokutgivelser i 1983: J.M. Coetzee, Ken Follett, Dean Koontz, Norman Mailer, Terry Pratchett, Salman Rushdie.
  
• Forfattere født i 1983:
  
  Den svenske forfatteren Martina Lowden, hun er kjent for sin debut roman Allt(2006).
  Den amerikanske forfatteren Christopher Paolini, kent for sin triologi Inheritance Cycle(no. Arven). Mange kjenner kanskje til Eragon som er første bok i denne serien, den er også filmatisert.
  
• Forfattere som døde i 1983:
  
  Den finske lyrikeren Pentti Saarikoski.
  
  Den amerikanske forfatteren Kenneth Millar(skrev med sitt eget navn og under pseudonymene Ross Macdonald, John Macdonald og John Ross Macdonald), han er mest kjent for sin serie med hardbarkede krimromaner om privatdetektiven Lew Archer.
  
  Den amerikanske dramatikeren Tennessee Williams mest kjent for sine filmatiserte skuespill En sporvogn til begjær(am. A streetcar to Desire) og Katt på hett blikktak(am. Cat on a hot Tin Roof).
  
• Nobelprisen i litteratur 1983:
  
  Gikk til William Golding fra Storbritannia for hans roman Lord of the flies(Fluenes herre) fra 1954. Det var debatt rundt Golding som kandidat til prisen og i etterkant kom det en del kritikk for at prisen ble delt ut til nettopp Golding dette året.

Utfordringen kom jeg over i bloggen til svenske Lyran, den kommer fra Ivana Eklund og hennes blogg Bokmania.

Dette er altså utfordringen til alle bokbloggerene der ute:

Vilka spår lämnade mitt födelseår i litteraturen? Vilka böcker kom ut för första gången det året? Vilka författare föddes och vilka dog? Vem fick Nobelpriset?

The History of Love av Nicole Krauss

Egentlig kunne jeg latt det bli med nobelprisvinneren J.M. Coetzee sin beskrivelse av boken"Charming, tender and wholly original", men litt må jeg føye til. Med tårevåte øyne leste jeg i går siste side av boken The History of Love skrevet av Nicole Krauss.

Hovedpersonen i boken er en noe gretten gammel mann ved navn Leo Gursky. Leo er forfatter, han har skrevet to bøker men aldri gitt ut noe. Vi får høre hvordan Leo overlevde 2.verdenskrig for å så komme til USA. Der blir livet helt annerledes enn hva Leo først hadde forestilt seg.

"... as a rule of thumb, whenever there appears a plural, correct for a singular. Should I ever let slip a royal WE, put me out of my misery with a swift blow to the head. "
- Fra boken The History of Love.

Parallelt med Leos historie forteller forfatteren historien til den 14 år gamle jødiske piken Alma Singer, og hennes famile. Faren til Alma er død og hele familien preges av sorgen etter faren. Alma ønsker så inderlig at moren skal finne en mann og bli lykkelig igjen. Moren til Alma oversetter bøker, en dag får hun en henvendelse Jacob Marcus, kan hun oversette boken The History of Love for ham?

"Once upon a time there was a boy who loved a girl, and her laughter was a question he wanted to spend his whole life answering."
- Fra boken The History of Love.

Historiene til den unge piken, Alma, og den gamle mannen, Leo, veves fint sammen av Krauss ved hjelp av manuset til en av Leos' bøker.

Krauss skildrer følelser av sorg, tap og ensomhet som preget mange jøder som ble tvunget til å flykte til Amerika i tiden rundt 2.verdenskrig. Boken handler ikke bare om tap og sorg, nei, den er en fin blanding av vakker og vemodig.

Ett av mine favorittsitater fra boken:

I reached inside the envelope. It was a postcard of a Rembrandt self-portrait. On the back it said: Dear Al, Wittgenstein once wrote that when the eye sees something beautiful, the hand wants to draw it. I wish I could draw you. Happy early birthday. Love, your Uncle Julian.

I likhet med Leo Gursky flyktet Nicoles besteforeldre fra Europa(de flyktet før krigen brøt ut). Nicoles oldeforeldre og mange av hennes eldre slektninger døde under Holocaust. Det må nevnes at Nicole Krauss dedikerer boken til sine besteforeldre og sin mann, jeg syntes dedikasjonen var fin og spesiell:

"FOR MY GRANDPARENTS,

who taught me the opposite of disappearing

and FOR JONATHAN, my life."

Detaljer fra min utgave:
Antall sider: 255
Forlag: Penguin Group
Første gang utgitt: 2005
ISBN: 0-141-01997-2

Kort om forfatteren:

Nicole Krauss ble født i USA i 1974. Hun bor i New York sammen med sin sønn og ektemann, forfatteren Jonathan Safron Foer(kjent for romanen Everything Is Illuminated fra 2002, boken ble filmatisert i 2005 med Elijha Wood i hovedrollen). Hennes første roman het Man Walks into A Room og ble gitt ut i 2002. Nicole har også skrevet litt lyrikk og hun har vært nominert til Yale Younger Poet's Prize.


Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Good Omens

Good Omens av Neil Gaiman & Terry Pratchett

Dette er humoristisk fantasy, engelsk humor på sitt beste vil nok mange si. Good Omens handler om verdens undergang, som det står Boken inneholder en rekke parodier på innhold fra kjente bøker, dikt, musikk, filmer og tv-serier. Good Omens ble til ved et samarbeid mellom de to britiske forfatterene Neil Gaiman og Terry Pratchett. Neil Gaiman har skrevet en rekke bøker og grafiske romaner i sjangrene fantasy og science fiction. Mange kjenner kanskje til The Sandman, Anansi Boys Neverwhere, Stardust og American Goods for å ha nevnt noen av det Gaiman har skrevet. Pratchett er nok mest kjent for sin humoristiske fantasybokserie Discworld, serien er på over 30 bøker, og boken Thud!.

Omtale(hentet fra baksiden av paperback utgaven):

According to The Nice and Accurate Prophecies of Agnes Nutter, Witch (the world's only completely accurate book of prophecies, written in 1655, before she exploded), the world will end on a Saturday. Next Saturday, in fact. Just before dinner.

So the armies of Good and Evil are amassing, Atlantis is rising, frogs are falling, tempers are flaring. Everything appears to be going according to Divine Plan. Except a somewhat fussy angel and a fast-living demon—both of whom have lived amongst Earth's mortals since The Beginning and have grown rather fond of the lifestyle—are not actually looking forward to the coming Rapture. And someone seems to have misplaced the Antichrist . . .

Detaljer fra min utgave av boken:
Paperback: 412 sider
Forlag: HarperTorch
Språk: Engelsk
Første gang gitt ut i: 1990

Boken falt ikke helt i smak hos meg. Jeg har aldri tidligere lest noe av Gaiman eller Pratchett men det burde jeg kanskje ha gjort på forhånd for å gjort meg litt kjent med deres skrivestil og humor. Jeg syntes ikke boken var så utrolig morsom men det er mulig jeg ikke forstod alle parodiene som var i boken rett og slett.Klart jeg lo litt innimellom men det var ikke sånn at jeg måtte styre meg for å ikke le høyt mens jeg satt på bussen. Jeg tror kanskje at mine høye forventinger til boken er delaktig i at jeg ble litt skuffet.Kanskje det hadde hjulpet på litt om jeg hadde sett filmen The Omen(1976)? Jeg skal spare meg for å ytre sterke meninger(som jeg kan måtte ende med å trekke tilbake senere) denne gangen for boken fortjener en sjanse til, men først skal den få hvile en stund før jeg tar den frem igjen.

Et par morsomme sitater fra boken:

"She managed to come up with the kind of predictions that you can only understand after the thing has happened," said Anathema. "Like 'Do Notte Buye Betamacks.' That was a prediction for 1972."

"You're Hell's Angels. . . What chapter are you from, then?
REVELATIONS . . . CHAPTER SIX."
"The ducks in St James's Park are so used to being fed bread by secret agents meeting clandestinely that they have developed their own Pavlovian reaction. Put a St James's Park duck in a laboratory cage and show it a picture of two men -- one usually wearing a coat with a fur collar, the other something sombre with a scarf -- and it'll look up expectantly."

CSI: Crime scene investigation, CSI NY og CSI Miami.

First things first. Grunnen til at jeg har bilde av to skuespillere fra CSI i begynnelsen av bloggposten min er ikke fordi jeg har noe sykelig forelskelse i noen av skuespillerene ;) Jeg har mang en gang tenkt over at de ganske like, andre som har tenkt over det? De kunne glatt gått for å være brødre. Kan jo nevne at disse guttene faktisk har navn, øverste bildet er av Eric Zmanda som spiller Greg Saunders i CSI:Crime Scene Investigation og det nederste bildet er av Jonathan Togo som spiller Ryan Wolfe i CSI:Miami.

Jonathan Togo har tydeligvis møtt på andre som er av samme oppfatning som meg tidligere:

"I also get mistaken with Eric Szmanda from the regular CSI (CSI: Crime Scene Investigation). People come up to me and say 'You're on CSI. What's George Eads like?' But I've actually never met him."

Jeg er hekta på CSI, det kan jeg gjerne innrømme med en gang. Følger med på CSI: Crime scene investigation, CSI: New York og CSI:Miami. Selv om jeg syntes seriene er underholdene er det noen små ting jeg stusser over/irriterer meg litt over, tingene som Lombelico nevner i sin bloggpost for eksempel. Maken til fancy gadgets skal man lete lenge etter, jeg har også lenge lurt på behovet for å kjøre Hummer når du jobber i crimelab'en?

Skulle hovedrollen i CSI: Miami bli ledig kan hvem som helst steppe inn, man trenger bare å gjennomgå dette lille kurset først:


En ting jeg alltid legger merke til med Horatio Cane i CSI:Miami er hans noe spesielle forholdt til sine kjære solbriller:


En liten parodi helt til slutt: