I en annen verden - En smakebit på søndag

Denne uken har jeg vært helt bortreist, jeg har pendlet mellom ca. 1850 til 1900. Sånt tar tid.

Her er noen av de som finnes i mitt slektstre.

Skjebner og harde liv

Det har seg nemlig sånn at jeg har flere lidenskaper enn litteraturen, og en av disse er slektsgranskning. Når en først tar seg tid til å kikke bakover i slekta er det fort gjort å bli oppslukt, og timene flyr når du forsøker å legge familie-puslespill og leser både folketellinger og kirkebøker til du blir ør i hodet og sår i øynene. I min jakt på egne familie kommer jeg stadig over ny informasjon og ser egen, og andres, families skjebner. En enke på 30 år som fikk barn med sin svigerfar(enkemann) på 65, jeg har vansker for å tro at den unionen kom av kjærlighet, det handlet kanskje om å sikre framtiden sin. Jeg er veldig glad for at kvinner i dag ikke må ta slike valg. En mor som fødte en liten pike, for å så ti dager etterpå skulle miste et annet barn, ei jente på fire år, det er mange tragedier. Et barn som blir født utenfor ekteskap, som aldri blir regnet med i barneflokken når foreldrene senere gifter seg. Kort sagt, det er mange skjebner og helt sikkert mang en tåre som skjuler seg bak disse opplysningene.

Bilde: Gyldendal

Med andre ord har det blitt litt blogging, men jeg har fått tid til å lese litt på sengekanten og lytte på lydbok når jeg har gjort litt husarbeid. På lydbok akkurat nå er jeg vilt begeistret over første bok i I morgen er alt mørkt trilogien til Sigbjørn Mostue. Historien gjør meg urolig, det føles nært og det er utrolig spennende. Jeg forstår godt at denne mannen gang på gang har blitt nominert til Uprisen! Men boken jeg har lyst til å dele litt fra i dag er boka Et hundeliv av Arne Svingen. Her er fortellerstemmen hunden til en narkoman mann et sted i tjueårene. Det er humoristisk på samme tid som det er alvorlig, et godt innblikk inn i en narkomans liv fra et perspektiv som kan gjøre det litt lettere å forstå hvordan noen blir avhengig, hvordan livet kan være når en er narkoman og hvor tøft det kan være å forsøke å slutte med rusmidler. Narko-Kjell og hunden Basse er litt av et par. Kjell får en stor utfordring servert i fanget, han har en lillebror, og han trenger Kjell, men kan eller vil han slutte å ruse seg? Hunden gjør seg mange fine refleksjoner på hvorfor og hvordan vi mennesker kan gjøre som vi gjør. Jeg tror allerede jeg kan si at jeg anbefaler dere å lese boka.

Noen dager gnistrer det i hodet hans, andre dager er lyset skrudd av der inne.
- Jeg må skaffe meg en gønner.
Det er veldig lite belysning der inne i dag.
- Eller flytte ut i skogen.
Litt mer watt, men ikke akkurat flomlys.
- Jo, skaffe meg en diger gønner og flytte ut i skogen.
Jeg legger meg på den haugen som ser mykest ut. Det kan jo hende han finner lysbryteren etter hvert.

Hva leser du denne siste søndagen i januar?
Forresten, for de som ikke vet det, Norges herrelag i håndball spiller om gull mot Frankrike i ettermiddag. Ikke at jeg er glad i sport eller noe sånt altså ;)

Hvordan delta med en smakebit?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.

Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

An InLinkz Link-up

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

Med asperger ute i "den virkelige verden" - Marcelo in the Real World av Francisco X. Stork

Nå er det slutt på spesialklasser og "dilling", det mener foreldrene til Marcelo. Det er på tide at han møter den "virkelige verden".

Marcelo er 17 år, og han har Aspberger syndrom. Hele livet har han gått på spesialskole, han føler seg trygg og trives der, men nå har foreldrene bestemt at Marcelo må prøve seg i, det de kaller, "den virkelige verden". Marcelo får seg sommerjobb i postrommet i farens advokatfirma.

Francisco X. Stork har valgt å fortelle denne historien på, gjennom Marcelos øyne og hans betraktninger av verden. Marcelo ser, lytter og observerer med et blikk som gir fortellingen noe eget, en innsikt inn i hvordan verden og menneskene i den kan fortone seg for en med Asperger.

Mennesker med Aspergers er mennesker med normal intelligens, som i de fleste tilfeller lever normalt liv. Syndromet kan innebærer ekstra utfordringer som problemer med språkforståelse og samhandling, men det finnes også de som i tillegg til utfordringene har fantastiske evner som god hukommelse og en unik evne til å spesialisere seg innenfor et tema h*n brenner for. Det er flott at vi får ungdomsromaner som dekker mangfoldet som finnes hos oss mennesker, det er jeg helt sikker på at vi behøver mer av.

Forfatteren Francisco X. Stork ble født i et kloster i Mexico. Moren var i klosteret fordi ingen måtte vite at hun skulle ha et barn, Franciscos bestefar var redd for familiens rykte. Francisco skulle adopteres bort, men moren ombestemte seg og beholdt Francisco. Les mer om hans historie her. Forfatteren flyttet til USA som barn, der har han arbeidet som advokat fram til han pensjonerte seg i 2015. Marcelo in the Real World er en av seks romaner som forfatteren har skrevet så langt.

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

Hvilke bøker er nominert til Bokbloggerprisen 2016?

I dag er dagen her, endelig! Den dagen vi alle har lengtet etter siden vi gikk hjem fra fjorårets bokbloggerpris. Kortlisten er her, listen over titlene som skal hedres med det vi har å gi våre norske forfattere, ekstra oppmerksomhet viet til konkrete bøker, en i måneden, gjennom hele første halvår i 2017.

I åpen klasse er følgende nominert:

To søstre av Åsne Seierstad (Kagge) - denne har jeg liggende på lydbok
Um sakne springe blome av Catherine Blaavinge Bjørnevog (Samlaget) - jeg er halvveis, har boka på nattbordet
Bøddel av Torgrim Sørnes (Vigmostad & Bjørke) - såvidt påbegynt allerede

I klassen årets roman er følgende nominert:

Arv og miljø av Vigdis Hjorth (Cappelen Damm) - ikke lest
Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm (Tiden) - 40 sider før boken er ferdig lest
Du er så lys av Tore Renberg(Oktober) - ligger klar i eBokBib

Variert utvalg

Ikke et forlag kan skryte på seg å ha flere titler inne på lista til Bokbloggerprisen i år. Det betyr forhåpentligvis at folk ser at vi bokbloggere vektlegger innhold framfor forlag. I år er det to sakprosa bøker som er nominert i åpen klasse, det tror jeg er første gangen. Det må også være første gangen det ikke finnes verken en barnebok eller ungdomsbok representert, det er for meg litt kjedelig siden det ligger mitt hjertet nært. Men sånn er livet, jeg lever godt med å få oppleve disse bøkene som er plukket ut blant mine medbloggere, jeg er da nysgjerrig av meg og vil vite hvorfor de ulike bøkene har blitt så godt mottatt. Jeg liker å tro at jeg så godt som mulig stiller med et åpent sinn til hver av titlene, og gir de den sjansen de fortjener.

Vigdis Hjorth-effekten

I år ser det ut for at det er duket for min aller første første Vigdis-roman. Hun gjorde uutslettelig inntrykk på meg da hun kom på forfatterbesøk på min skole, den gangen jeg var tenåring. For ei dame, det sitter fortsatt god i. Beskrivelsen av da hun hadde fått blomkåløre av å lage hull i ørene selv er ikke til å glemme (hvis det ikke var fra en av bøkene hennes, det kan jeg ikke huske i farte, levende fortalt var det i alle fall). Jeg håper virkelig hun vil stille på Bokbloggerprisen, det hadde vært en fantastisk opplevelse, tror jeg.

Likestilling

Ser vi på hele prisen under ett er det likt fordelt mellom de kvinnelige og de mannlige forfatterne, en perfekt balanse. Det er gledelig å se at diktsjangeren er tilbake igjen, etter å ha vært ute av kortlisten et par års tid. Husker jeg ikke feil har det ikke vært en diktsamling på kortlista siden Ruth Lillegravens Urd. Nå er det jo som kjent slik at vi ikke kan få i både pose og sekk, og mange sjangere kjemper om en plass i åpen klasse. Det er flott med litt variasjon. Kanskje vi kan håpe på en novellesamling på kortlisten for Bokbloggerprisen 2017? Hvis det finnes en norsk forfatter som har skrevet en novelle som vi bokbloggere vil gi merkelappen god nok, that is?!

Joker'n

Personlig savner jeg Leiligheten, 60 kvinner og Hennes løgnaktige ytre på kortlista, men alle tre kan dessverre ikke være med videre. Og må jeg velge så er nok favoritten min 60 kvinner, rett og slett fordi jeg føler den er særs viktig. Hvilken bok MÅ du ha inn som joker?

Er du fornøyd/spent/likegyldig/ekstatisk (sett inn passende ord) med kortlista? Har du gjort deg noen spennende observasjoner med tanke på hva vi har nominert?

Jeg har, som dere ser, tusen spørsmål til alle oss som blogger om bøker. Måtte kortlisten by på god litteratur for oss alle!

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

En fantastiske uke for blogging - En smakebit på søndag

I 2017 har jeg fått en pangstart både på lesing og på bloggingen. Denne søndagen har jeg lyst til å gi deg en liten smakebit fra min blogguke.

Denne uka har jeg virkelig vært en produktiv bokblogger. Jeg har omtalt en illustrert sakprosa, en novelle, en roman, et skuespill, en nyhetsskak og en litteraturpris. To av bøkene jeg har lest er langlistet til Bokbloggerprisen 2016, det er jeg fornøyd med. Det eneste som kunne toppet det hele var vel om jeg hadde klart å få skvist inn ei barnebok, ei diktsamling og en ungdomsroman - kanskje? Men jeg skal faktisk ha tid til å være sammen med familien og til å gå på jobb så jeg sier meg mer enn fornøyd med uka som har vært.

Innleggene mine finner du her:
Hennes løgnaktige ytre
60 damer du skulle ha møtt
Ubok og Uprisen - sorg og spenning
Hungry Daughters of Starving Mothers
Vesla. Skuespil i fem billeder

Hva Bokbloggerprisen angår så er jeg i gang to bøker til. Innerst inne har jeg et lite håp om å rekke begge før mandag, men det er muligens en urealistisk drøm. Bøkene jeg holder på med nå er fantasyen Blodskraft av Lise Grimnes og romanen Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm. Det er den sistnevnte boken du nå skal få en smakebit fra, grunnen til at jeg velger en smakebit fra akkurat den boka er rett og slett fordi den ligger lett tilgjengelig ved siden av meg (i eBokBib-appen på telefonen min).

Hun vred seg mot høyre for å se hvordan vandrestøvlene og jaktbuksene så ut i profil. Hun så ut som den første kvinnen til å sykle til Nepal for deretter å bestige Everest uten oksygenflasker. Opprømtheten ble sterkere da hun dro Visa-kortet. Dette ga en annen følelse enn å drive på en flod av alkohol.

Er du fornøyd med blogguka som har gått?

Hvordan delta med en smakebit?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.

Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

An InLinkz Link-up

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

Vesla. Skuespil i fem billeder av Anna Munch

Selma Lønning Aarøs roman Hennes løgnaktige ytre inspirerte meg til å lete fram noe Anna Munch selv hadde skrevet.

Anna Munch tok voksenkurs og eksamen på Hartvig Nissens skole.
Kanskje fikk hun med seg noen gode verktøyer for sitt forfatterskap derfra?
Foto:Ole Tobias Olsen. Oslo museum. Lisens CC BY-SA 4.0

Heldige er vi her i Norge som har tilgang på masser av gratis litteratur, faktisk over 185 000 titler, på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. Det var derfor kort vei fra tanke til handling for meg, kun få minutter og noen tastetrykk senere hadde jeg det meste av Munchs forfatterskap foran meg på en skjerm.

Hva skulle jeg velge?

Det mest naturlige ville vært å lese romanen To mennesker, da denne romanen ble nevnt ved flere anledninger i Aarøs roman og de to bøkenes historier er tett sammenvevet. Nettopp det er også årsaken til at jeg ville velge noe annet. Mitt valg falt på skuespillet Vesla, det jeg vil kalle en realistisk tragedie fra sin samtid.

I skuespillet observerer vi den unge piken Vesla gjennom andre menneskers dialog i forskjellige scener. Det står klart fram at Vesla er et av disse menneskene som er tvers igjennom gode, ei jente de aller fleste bare blir glad i. Allerede som 15 åring møtte Vesla han som skal bli hennes ektemann, den fem år eldre Sven. Sven er en fattige dreng som arbeider hos hennes far, mens han spinker og sparer for å kunne realisere sin drøm om å bli arkitekt. Han proklamerer for Vesla at bare vent, han skal tegne og bygge en villa til dem.

Vi hopper framover i tid, Vesla har tilsynelatende fått sin Sven, men de er ikke gift enda. Det kommer nok, sier Vesla, bare vi får spart oss opp nok med penger. Men samfunnet og tidene er i endring, og Vesla er godmodig og nesten uten livserfaring. Det er som om Vesla står lammet på jernbanesporet, mens et toget nærmer seg i vill fart, men Vesla har klokkertro på at noen trekker i nødbremsen og forhindrer en katastrofe.

Nei, du som er sort eller gylden, guld eller aske . . . Du, som svinger i stemninger fra minut til minut, du forstaar ikke hendes natur. Det er saa rimeligt det.

Med den smakebiten avrunder jeg mitt innlegg om stykket, for jeg tenker nok at du kan få ha gleden av å oppleve innholdet selv. Sven minner meg i grunnen litt om Knut Hamsun, av det lille jeg har lest om ham er mitt inntrykk av at han tenkte mer på seg selv enn de kvinnene som var i hans liv. Nå har jeg kanskje blitt litt besatt av den ulykkelige historien om Munch og Hamsun, og derfor føler jeg en viss trang til å projisere de to inn i karakterer i dette skuespillet.

Jeg tror dette er et skuespill som sier mye om sin samtid, og forholdet mellom menn og kvinner, fattig og rik. Selve historien kan minne om andre og mer kjente tragedier, likevel ble jeg berørt og levde meg inn i skuespillet og vil gjerne få anbefale det videre til andre som vil lese noe av Anna Munch.

Som bokblogger er jeg langt fra alene om å la meg inspirere til å lete opp Anna Munchs verker:

Les Tines omtale av To mennesker

Randi har lest den selvbiografiske romanen Glæde og To mennesker

Det er ganske fantastisk at en roman kan inspirere til renessansen av en annen. Litt trist er det at det ikke finnes direkte etterkommere som kan glede seg over at Anna Munch til en viss grad opplever en slags gjenreising av sitt ettermæle i disse dager.

Har du lest noe av Anna Munch?

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Vinner av Nebulaprisen i klassen årets novelle: Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong

Siden 1965 har den amerikanske foreningen for forfattere som skriver fantasy og science fiction, SFWA, delt ut Nebulaprisen i flere klasser. Vinneren av klassen årets novelle 2015 var Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong, den har jeg lest.

Den sultne datteren fra tittelen er Meimei, historiens hovedperson og en kvinne med et kosthold som er alt annet enn vanlig. Hun tørster etter det grusomme i andre mennesker.

The leather seats smell buttery and sweet, and as I slide in and make myself comfortable, the rankness of his thoughts leaves a stain in the air.

Meimei er som du kanskje skjønner en av de vi vanligvis ville betraktet som en av de onde karakterene, men her formidles Meimei sin historie ved bruk av en førstepersonforteller, jeg-person. Dette virkemidlet lar meg som leser komme tett på hennes følelser og tanker. Hadde historien blitt fortalt fra en tredjeparts ståsted vil hun kanskje virke skremmende, grusom og kald, men slik historien står gir det leseren innsikt og forståelse for Meimeis valg.

Behind her kind eyes, a gnarled mess of ancient, ugly thoughts writhes like the tails of a rat king. I’ve never seen so many in one place. They crawl from her mouth and ears, creeping through the air on deep-scaled legs, their voices like the drone of descending locusts.

 Jeg sett at historien blir kategorisert som skrekk, men det forstår jeg ikke helt. Historien viser mørket som bor i enkelte mennesker, men jeg kan ikke si at frykten tok tak i meg under lesningen, noe som ligger i min forventning til merkelappen "skrekk". Uansett, det har vært interessant å stifte bekjentskap med en novelle fra en hittil ukjent forfatter for meg.

Hvorfor vant akkurat denne novellen Nebulaprisen?

Kanskje burde jeg ha lest de andre nominerte for å finne ut av det. Det finnes nemlig ingen jurybegrunnelse som kan gjøre meg klokere, vinneren blir kåret ved hjelp av stemmegivning blant SFWAs medlemmer. Du kan selv lese novellen gratis på nett, du finner den her.

Les mer om forfatteren:
Alyssa Wongs hjemmeside

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Ubok og Uprisen - Sorg og spenning

Jeg gleder meg alltid som en liten unge til den dagen juryen offentliggjør hvilke bøker som er nominert til Uprisen. I dag ble den nyheten overskygget av en langt mindre hyggelig nyhet, ja, en direkte trist nyhet som nesten fikk meg til å ty til tårene. Det har seg nemlig slik at det fantastiske prosjektet Ubok trappes ned.

NBU-leder Bjørn Ingvaldsen sier det som det er til Bok 365 i dag(les gjerne hele artikkelen), og jeg vil gjerne få sitere ham:

Vi skal være glade for det ubok har vært. Og vi skal være eitrende forbanna på at dette viktige nettstedet nå blir borte. Feil voksen har blitt satt til å avgjøre hva som er viktig og hva som ikke er viktig her i landet. En voksenperson som bestemmer over kulturbevillingene har grunn til å skamme seg.

Unik kompetanse forsvinner

Tenk så mye ekspertise om ungdomsbøker kulturnorge nå mister med de som har drevet med Ubok på fast basis. Nå blir det ingen omreisende formidling i biblioteker, i skoleklasser og ingen muligheter for flere prosjekter slik som prosjektet mot mobbing eller leksjoner på hvordan en kan lage boktrailere som mange lærere har benyttet seg av i undervisning. Ingen vil støtte dette viktige prosjektet økonomisk. Leseglede hos ungdom er så viktig, det er så mye nyttig litteraturen kan gi et menneske, det er faktisk ufattelig at ingen vil hjelpe til. Selv bidrar jeg på den eneste måten jeg kan, som betalende støttemedlem, og det vil jeg oppfordre alle dere som er opptatt av ungdomslitteratur til å være med på. Det alene er ikke nok til at Nina Aalstad og Siri Morland kan fortsette som ansatte i prosjektet, men siden skal få leve videre som blogg med Morland som frivillig redaktør.

For ordens skyld, Ubok-foreningen står bak både Ubok og NUBB, som jeg er redaktør for. Når det er sagt har jeg ingen personlig gevinst av å heie fram Ubok, jeg mener bare rett og slett at det er et prosjekt som er verdt at noen satser på det.

Bli en Ubok-supporter du også!

Les:
Uboks pressemelding

Før vi graver oss aldeles ned i kjelleren, så får jeg skrive litt om noe positivt også. Noe positivt slik som Foreningen !les og ungdommens helt egen litteraturpris, Uprisen. I dag har juryen talt, og ungdommens favoritter fra 2016 er som følger:

Galderstjerna av Asbjørn Rydland

Forlaget om boka:

Etter at Eirik og mora held på å køyre på ein sølvrev på veg heim til det nye huset sitt, står merkelege hendingar i kø: Ein framand mann slår Eirik i svime, og han vaknar opp med eit mystisk runesymbol på brystet. Korleis har dette skjedd, og kvifor finn Eirik det same symbolet i dataspelet han og kompisen Khalid speler?

Asbjørn Rydlands Galderstjerna som er første bok i fantasyserien Vegandi. Vil du vite litt mer om boka så anbefaler jeg Bjørn Veens, bibliotekar og blogger for Gjesdal folkebibliotek, flotte anmeldelse av boka, du finner den her. Du skal få med deg en smakebit fra innlegget til Bjørn på veien:

Her blir det sitrende spenning der de sniker seg i tussregnet gjennom byen og prøver å finne målet sitt. Det ender med heidundrende handling når de finner målet, eller målet finner dem. Det tar av! Det er fabelaktig!

Fangarmer av Tore Aurstad

Forlaget om boka:

I 1928 skrev den amerikanske grøsserforfatteren H. P. Lovecraft grøsserfortellingen «The Call of Cthulhu», som skildrer skrekkoppplevelsene til den norske sjømannen Gustaf Johansen i Sørishavet. I Tore Aurstads Fangarmer fortsetter historien. Vi møter Johansens unge naboer i Oslo og får høre hva som skjedde videre der Lovecrafts historie slutter.

Bli med på en eventyrlig og farlig ferd ned til sydishavet hvor barske hvalfangere jobber til livets opphold, og mystiske fiskelignende vesener jager bak. Bli kjent med sunkne øyer, spøkelsesskip, sjøuhyrer, en kjent norsk oppdager, en gjenstand med magiske krefter, og bli med på en farlig ekspedisjon der den unge Amund Nordfjord og reisefellene hans jages av ei mystisk skute med et mannskap fra en annen verden.

Bibliotekar og bokblogger Nina hadde Fangarmer på sin liste over de beste norske ungdomsbøkene fra 2016. Bibliotekarene vet hva de snakker om, og hun lover deg "gåsehudøyeblikk" når du leser denne boka.

Jakten (world of spycraft 2) av Tom Kristensen

Forlaget om boka:

Elever og lærere på ungdomsskolen er i sjokk da de får høre at Lives beste venninne har begått selvmord. Live finner venninnens dagbok. Der skriver hun at en falsk profil på Facebook presser henne til å sende flere nakenbilder av seg selv, ellers truer han med å legge det ut på nettet. Eric og Live starter jakten på overgriperen, men havner snart i en felle. Eric blir anklaget for å være utpresseren, og en lokal motorsykkelgjeng viser seg å være mer enn nådeløst interessert i å ta ham.

Nora på Ubok skriver at "Å lese boka er derfor ikke bare en spennende jakt etter sannheten, men også en påminnelse om at man skal være forsiktig på nettet." Boka er med andre ord høyst aktuell i sin tematikk i tillegg til å gi leseren spenning.

De4: Hyper av Vera Voss

Forlaget om bok:

Lilly har store ambisjoner om å bli advokat, og jubler når hun kommer inn på en eksklusiv privatskole. Men presset er stort og etter tre prøver som går dårlig, bestemmer Lilly seg for at noe må gjøres. Hun blir med den fascinerende og mystiske jenta Thea hjem. Etter besøket blir ingenting som før. Hadde Lilly visst at det fantes noe som het eksamensdop tidligere, hadde ting vært veldig mye enklere … eller?

Da det viser seg at Thea er datteren til en innflytelsesrik politiker, er det for sent. Lilly har uvitende viklet seg selv og De4 inn i en sak som er mye større enn hun trodde.

Selv om Hyper er fjerde bok i serien De4, er dette den første av bøkene i serien som har blitt nominert til Uprisen. Skal vi nå endelig få vite hvilke forfattere som skjuler seg bak pseudonymet Vera Voss? Fram til nå har det nemlig vært temmelig hemmelig hvem det er.

På Uprisen sin hjemmeside skriver anmelder Marte følgende om boka:

Boka var kjempespennende. den hadde flere spenningstopper, og slutten var overraskende, men veldig bra.

I morgen er alt mørkt – når historien slutter av Sigbjørn Mostue

Forlaget om boka:

Parasitten MTG gjør mennesker til drapsmaskiner, når epidemien når Norge er sammenbruddet et faktum. Dette er slutten på alt. Men ungdommene nekter å gi seg, og det går rykter om at sivilisasjonen og orden gjenopprettes i hovedstaden Oslo. Bak en mur som ikke alle slipper gjennom. Rystende aktuelt.

Gratulerer så mye til Sigbjørn Mostue, uansett hvordan dette går er det liten tvil om at han er den ubestridte kongen av Uprisen! Det betyr at alle tre bøkene i I morgen er alt mørkt-trilogien har vært nominert til prisen, i 2015 vant Mostue Uprisen for første boka i trilogien. Totalt er det fjerde gangen forfatteren har en bok nominert til prisen, første gang Mostue var nominert var i 2011 med boka Den siste magiker. Det er uten tvil en forfatter som skriver historier som passer perfekt for unge leserhjerter.

Selv har jeg ikke lest trilogien enda, men at den er god tviler jeg ikke på. Vil du lese en omtale av boka så anbefaler jeg Lesejenta sitt innlegg. Tidligere i januar ble jeg anbefalt bøkene samme blogger, som skrev følgende i kommentarfeltet sitt til meg:

Jeg anbefaler heller denne serien enn Hunger games :)

En sterk anbefaling der altså.

Jeg anbefaler alle å ta en titt på norske ungdommers egne anmeldelser av de nominerte bøkene. Du finner det på hjemmesiden til Uprisen.

Gratulerer så mye til alle de nominerte, alle de dyktige anmelderne og juryen for arbeidet så langt! Hvem som stikker av med prisen får vi først greie på i mai, prisen utdeles under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

Har du lest noen av disse ungdomsromanene?
Hvis ja, hvordan likte du den/de av bøkene som du har lest?

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

60 damer du skulle ha møtt av Marta Breen og Jenny Jordahl

Ut på tur med "60 damer". 

Et bilde publisert av Mari (@escapeina_book) lørdag 14. Jan.. 2017 PST

Langlistet til Bokbloggerprisen 2016
Visste du at 8 av 10 norske biografier handler om menn? Eller at det i enkelte skolebøker nevnes flere nazister enn kvinner? Det er mildt sagt tragisk hvor lite plass kvinnene har fått i historien. Kanskje er det spesielt ille hva moderne lærebøker angår i en tid hvor dette kunne vært endret på for lengst. Få denne boka inn i skolepensum, takk!

Inspirerende 

Dette var herlig tilgjengelig sakprosa, et flott springbrett som kan inspirere til fordypning i historien til en eller flere av disse modige kvinnene. Eller kanskje vil du la deg inspirere til å jakte på flere kvinner som fortjener oppmerksomheten vår. 60 damer mener jeg fortjener å være nominert fordi den er så viktig, fordi den tetter noen huller i vår felles manglende almendannelse om norsk kvinnehistorie. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull, de fleste av dem var forfattere (selvsagt er det vel og bra, men det finnes så mange flere).

Dette kan du ikke gjøre, du tandre kvinne

I denne boka er det kvinnelige forfattere, malere, musikere, idrettsutøvere, lærere, professorer med mer i skjønn forening. Leseren får en rask innføring i livet og laden til disse sterke kvinnene. Mange av disse fikk aldri den anerkjennelsen de fortjente, rett og slett fordi sto på barrikadene for saker, menn hadde bestemt at, ikke sømmet seg for kvinner. Spesielt overrasket ble jeg over å lese om en rekke ting kvinner i Norge ikke kunne være en del av før godt inn i 1970-tallet. Jeg er akkurat for ung til å ha noe forhold til kvinnekampen som foregikk på den tiden.

Jeg håper på en oppfølger, for jeg vil vite om flere av kvinnene som kom før oss, med vilje av stål og et mot mange av oss bare kan drømme om.

Er du bokblogger? Da anbefaler jeg deg å forsøke å få med deg denne sakprosa tegneserien før fristen til å sende inn en joker til Bokbloggerprisen går ut. For noen blir det kanskje å stifte bekjentskap med en helt uprøvd sjanger og for mange blir det å lese litt om kvinner en aldri tidligere har hørt om. Du kan rekke å lese 60 damer du skulle ha møtt  av Marta Breen og Jenny Jordahl lenge før BBP fristen.

Og du? Boka har jeg kjøpt for penger jeg selv har tjent, i min egen jobb!

PS. Det dukker opp en kvinne i denne boka som mange lesere har blitt litt bedre kjent med i 2016/2017.

Om boken hos andre bokbloggere:
Lukten av trykksverte
My first, my last, my everything 
Sukkerrør

Om boken i tradisjonelle medier av kritikere/profesjonelle: 
Barnebokkritikk
Salongen

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Anna Munchs ettermæle er i stor grad påvirket av det som har blitt beskrevet som hennes sykelig besettelse av Knut Hamsun. I kunstnerromanen Hennes løgnaktige ytre har Selma Lønning Aarø skrevet et mer nyansert bilde av Munch enn det som har kommet fram i biografiene til Hamsun.

Fanget av samtiden

Anna Munch passer ikke helt inn i bildet av sin samtid, i hvert fall ikke om vi skal tro framstilling som trer ut av sidene i denne romanen. Her er Munch langt på vei en moderne kvinne fanget i en tid hvor det var forventet at en hustru hadde å adlyde sin mann. Alt hun vil er å skrive, noe som vekker et veldig sinne i hennes mann. Hos Knut Hamsun ser hun et fellesskap, de har en felles interesse, ja de er sågar født på samme dag. Hans skrivekunst og talegaver trollbinder henne på et vis, han har den friheten Anna ønsker seg. Hamsun reiser, Anna reiser etter. Kanskje er det upassende, men Anna føler at hun ikke har noe valg. De to var en kort stund venner, men det hele ender opp i en fryktelig sak om upassende brev fulle av ondsinnede rykter. Leseren blir vitne til to mennesker med tendenser til paranoid trekk, og en kvinne som sliter psykisk.

Romanen veksler mellom to fortellere, det ene formidler Annas historie i tredjeperson og den andre er fortalt i førsteperson gjennom Annas datter Signe Munch Siebke. Leseren kommer tett på begge kvinnene, men får kanskje særlig sypmati for Signe, hun som en gang var det uskyldige barnet i hele den vanskelige situasjonen. Anna Munch følte seg kanskje sviktet i sitt liv, men hun sviktet samtidig selv den som trengete henne mest. Det å gripe muligheten til å være en fri kvinne sent på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet hadde sin pris.

Slik det kan ha vært

Romanen er i store trekk basert på kilder, det kan vel sies å både være en biografisk- og en kunstnerroman. Forfatteren forklarer at hun har lagt inn ting som hun mener trolig har skjedd, i de tilfellene hvor det fantes huller i den virkelige historien om Anna. Resultatet er en medrivende roman, som gir litt magevondt for alle som vet hvordan historien faktisk endte. Roman om en del av vår kvinnehistorie og litteraturhistorie om hverandre, det er historien om særs vanskelige kår for norske, kvinnelige kunstnere. Tilsist er det også en roman om bedrag, psykisk helse og misforståelser. For kanskje kan du bli syk av å jage en uoppnåelig drøm.

Kanskje får vi aldri vite sannheten om dette turbulente "forholdet" mellom de to menneskene, de to forfatterne. En ting er sikkert en historie blir aldri mer sann av at vi hører den ene sidens versjon av saken ti ganger, endelig har Anna Munch fått en stemme.

Romanens forteller går forresten ikke ad veien for å formidle et par stikk inn i vår samtids debatt om bruken av nære personer som inspirasjon i litteraturen.

Hvis du ikke kjenner til Anna Munch, og kanskje lurer på hva slags tilknytning hun har til maleren Edvard Munch kan jeg avsløre at hun var gift med hans fetter.

Tilslutt så undrer jeg meg litt om hvorfor det står så lite om Anna Munch hos Store norske leksikon? Etter at jeg har lest ferdig denne romanen fremstår det som et lite tap for oss alle. 

Mitt eksemplar av boken er lånt på biblioteket.

Les også:
Vesla. Skuespil i fem billeder av Anna Munch

Om boken hos andre bokbloggere:
Artemisias verden
Bokelskerinnen
Groskro's verden
Min bok- og maleblogg
Rose-Maries film- og litteraturblogg
Tine sin blogg
Tones bokmerke


Om boken i tradisjonelle medier av kritikere/profesjonelle:
Merete Røsvik Granlund
NRK
VG
VL

Les også:
Forfatteren i bokprat med forlaget
Kritikkintervju av Silje Stavrum Norevik i BT

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

En smakebit på søndag - Sitater jeg har samlet på

Enkelte ganger når jeg leser så skriver jeg ned sitater i en bloggpost. Nå hadde jeg noen liggende som jeg gjerne vil dele med dere. Et par alvorlige sitater og et ganske så humoristisk et.

Selv om boken Burial Rites er inspirert av en faktisk hendelse i islandsk historie, så er der noe mer og universelt sant som Hanna Kent skriver om. For meg handler det om hvordan vi behandler andre mennesker. Noen ganger er det "uskyldig prat", men for den det gjelder kan det få varige konsekvenser:

Everything I said was taken from me and altered until the story wasn’t my own. 

It was only later that I suffocated under the weight of his arguments, and his darker thoughts articulated. It was only later that our tongues produced landslides, that we became caught in the cracks between what we said and what we meant, until we could not find each other, did not trust the words in our own mouths.

Det neste sitatet, eller kanskje jeg går over en grense her nå og dette er et utdrag, er fra Are Kalvøs Ny grunnlov. Ei bok jeg virkelig vil anbefale til alle som er over nivået uinteressert i politikk og samfunn og som generelt er glad i en god latter. Vær så god:

Hvis det lar seg gjere å finne ein vanvittig bra diktator som alle likar, som er folkekjær og klok og hev sunne meningar. Hadde det ikkje då vært greit å prøve diktatur? Iallefall i ein periode, og iallefall hvis vi hadde ein vei ut. Hvis vi angre kunne vi avsette diktatoren etter fire år og gå tilbake til det gamle systemet. Då kan det kanskje ikkje kallast diktatur, men de forstår ka eg meinar. Folk sier gjerne at dei ønskar seg ærlege og handlekraftige politikarer som gir konkrete løfter  og gjennomfører det dei lovar.  Men i eit demokratisk system så må du jo alltid forhalde deg til kva alle andre meinar. Derfor er det jo ikke slik at du berre kan bestemme deg for å gjennomføre alt du lova. Ein god diktator derimot kan det. Det ville selvfølgelig vere vanskelig å finne ein slik diktator, men om me hadde finni ein slik hadde det vore litt interessant å prøve. Dei fleste av oss hev jo aldri prøvd diktatur. Litt eventyrlysten bør man være. Eg har har høyrd at man bør prøve alt i livet ein gong untatt incest og folkedans. Eller la meg spørre på ein annan måte, kor demokratisk er du? Kan det bli for mykje demokrati?

Hender det at du sparer på gode sitater? 

Hvordan delta med en smakebit?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.

Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

An InLinkz Link-up

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

The Lost Thing (no. Den bortkomne tingen) av Shaun Tan

Hva gjør du når du finner en ensom Ting på stranda? En Ting som er snill og leken, men så uendelig annerledes enn alt her i vår verden.

Enda en flott bok jeg fikk stifte bekjentskap til takket være studier hos Norsk barnebokinstitutt.

Gutten/mannen(ja, hva er han egentlig?) i denne historien tar selvsagt med seg tingen hjem, men det er ingen varig løsning. En kveld hører han om departementet for "odds and ends", kanskje Ting bør leveres inn der? Mannen og Ting får hjelp fra uventet hold, og det viser seg at det kanskje kan finnes et perfekt sted for ting som ikke passer helt inn.

The Lost Thing får meg til å tenke på UNICEF sin Den Ene-kampanje, den handler om viktigheten av at voksenpersoner evner å se barn, bry seg om barn og være tilstede for de som trenger det. Mannen i denne historien ser "Tingen", ser at den ikke har det så bra, at den er ensom. Samfunnet rundt de to hovedpersonener blekt, innbyggerne har like klær, kjører i like busser og mange har de samme jobbene. Det er kun "Tingen" som skiller seg ut som den fargerike i en trist verden. Kanskje forsøker forfatteren med dette grepet å vise oss hvordan verden ville vært om vi hadde gjemt unna alt og alle som noen av en eller annen grunn mener at ikke passer inne?

Se gjerne også animasjonsfilmen som er laget av boka, den tilfører historien en ny dimensjon. Anbefales sterkt! Jeg ser forresten at forlaget beskriver boka som humoristisk, for meg var den mer rørende og tankevekkende en morsom. En bildebok jeg tenker nok fenger voksne mer enn barn.

Minner om En fisk til Luna av Lisa Aisato.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

En bror for mye av Linde Hagerup - et troverdig barneperspektiv

Sara er 9 år da verden slik hun kjenner den går i oppløsning. Hun har fått en bror, en ekstra bror, en fem år gammel plagsom og ekkel bror.

Det er utfordrende for både liten og stor den dagen familien tar til seg Steinar, etter at moren hans døde. I familien er det allerede to barn, Emilie på 14 og Sara på 9 år. Som utenforstående forstår leseren at denne situasjonen kan by på problemer, spesielt siden vi får vite at Sara aldri har likt Steinar. Det er vanskelig og vondt for Sara. Heldigvis er hun oppfinnsom, hun finner en måte å takle den nye utfordringen på. Metoden er kanskje ikke helt slik resten av familien hadde håpet på.

Linde Hagerup skriver barneperspektivet med et utrolig godt øye for hvordan en dramatisk omveltning kan føles og oppfattes for barn. Alvorlige tema skrives om på en måte som er forståelig for en barneleser, som for eksempel sorg og sjalusi. Forfatteren får også fram på en god måte at vi voksne noen ganger kan ramle ned i fellen ved å si ting til barn som er vanskelig for dem å tolke (se eksempel lenger ned). Det kan være viktig med en påminnelse om det en gang i blant. Hagerup lar hovedpersonen eksperimentere med med identitet og kjønn på en fin måte, her minner faktisk boken meg om Maria Gripes Skyggen over steinbenken og karakteren Carolin som også gjør dette.

En bror for mye er skrevet med humor, men det er også en sår historie om følge seg invadert og oversett. Heldigvis er det mange gode klemmer å få, og mens hovedpersonen tar tiden til hjelp vokser hun med situasjonen familien har havnet i. Fine fargerike illustrasjoner er spredt boken igjennom. De viser situasjonene stort sett slik som beskrevet i teksten, og fungerer kanskje derfor best som en liten pustepause for yngre lesere. Boken anbefales, både for stor og liten. Har du noen du kan lese høyt med så tror jeg det yngre publikumet vil la seg begeistre av det, og det kan være fint å snakke sammen om det som skjer i fortellingen.

Her er en liten smakebit til deg:

Hvis du lurer, så ja, Linde Hagerup er i slekt med, de som fra 2016 er kjent som, Snøfall-Hagerupene ;) Hvis jeg ikke tar veldig feil så er Klaus Hagerup Lindes onkel.

Boken lånte jeg på eBokBib, hvor den ble ferdiglest på 1,2, 3. Hadde jeg rukket boken før 7.januar ville jeg nominert boken i åpen klasse til Bokbloggerprisen.

Om boken hos andre bokbloggere:

Beathes bokhjerte
Les mye

Solgunn sitt

Om boken i tradisjonelle medier/av kritikere/profesjonelle: 

Barnebokkritikk 

Mine rablerier om: Nordnorsk julesalme av Hild Haaheim

Nordnorsk julesalme er en reise nordover i landet og bakover i slekten til forfatter Hild Haaheim.

Selvbiografiske romaner hvor hovedpersonen, eller forfatteren, reiser bakover i eget liv og/eller i slekta har vært og er fortsatt populært. Tenk for eksempel Edvard Hoem, Rolf Jacobsen og Knausgård i litteraturens verden og på tv har du for eksempel et program som er i samme gata, nemlig NRK-serien Hvem tror du at du er (anbefales). Nordnorsk julesalme føyer seg fint inn i denne tradisjonen trenden.

I romanen observeres fortiden av en forteller med et blikk som vet hvordan historien endte. Jeg tenker at denne romanen, og Leiligheten av Nora Szentiványis som jeg også nylig har lest, delvis kan sees på som en form for reaksjon på det som skjer i Europa i disse dager. Ikke spesielt rart, både fordi det er aktuelt og fordi fortid, nåtid og framtid henger uløselig sammen. En kald bølge skyller over vår verden, kanskje er det mange som har glemt at for 70 år siden følte mange her på lignende redsler og lidelser som de som nå flykter til Europa. En reise i vår hjemlige historie minner oss om dette.

Hild Haaheims Nordnorsk julesalme sammenlignet jeg stadig med Leiligheten (les min omtale fra forrige uke her), som jeg likte så inderlig godt. Begge romanene er skrevet av kvinner som går tilbake i familiens fotspor, det er krig, ufred og dårlige kår. rlige kår og.  Romanen begynner med Haaheims oldefar som reiste fra Vadsø til Kirkenes for å skape et bedre liv for seg og familien, mens forfatterens mormoren er fortellingens utløsende faktor. Romanen gir et interessant innblikk i hvordan livet nord var både før og etter krigen. Det er en viktig del av landets historie, hvordan livet ble levd i nord og kanskje spesielt de ufattelige ødeleggelsene under 2.verdenskrig.

En av de tingene jeg likte godt ved at Hilde Haaheim hadde en fantastisk evne til å oppsummere et helt liv bare ved hjelp av få setninger:

Boka er en reise i Sør-Varanger og Kirkenes fortid, det er natur, mennesker, sykdom, krig slit, sorg og glede. Det er en historie om sterke kvinner, hvor det er tydelige linjer som viser norske kvinners vei fram mot i dag. Et stykke norsk historie i romanformat, anbefales.

Bloggere om boka:

Karis bokprat

Solgunn sin (hun har også anmeldt boka for Altaposten)

Boka i tradisjonelle medier:

Her fant jeg dessverre ingen anmeldelser.

Kattekrigerne: Tilbake til villmarken av Erin Hunter - Den beste boka jeg noen gang har lest

"Kris" er 11,5 år og min sønn. I dag er han på besøk på bloggen for å fortelle dere litt om den første boka han har lest i 2017.

Tilbake til villmarken er en actionbok i en serie på seks bøker, totalt er det seks serier på like mange bøker satt til samme univers. Hovedkarakteren i denne boka er Ildpote, lærlingen til klanlederen Blåstjerne i Tordenklanen. Boken handler om forskjellige katteklaner, Tordenklanen, Skyggeklanen, Vindklanen og Elveklanen.   Det er uro mellom klanene.

Boka starter spennende, og det er kjempevanskelig å legge fra seg boka når et kapittel er slutt. Jeg syns det var veldig overraskende at de ikke hoppet over ting som skjedde, alt fortsatte fra der det slapp i forrige kapittel. Slutten er sånn passe brå, men har du den andre boka klar så er det perfekt. Det hadde jeg.  Alt var spennende! Jeg vil veldig gjerne beholde bøkene så jeg en dag kan lese dem for mine egne barn.

Det var kun en ting som irriterte meg, det var skrivefeil på navn og andre skrivefeil. Med feil på navn mener jeg at det av og til har blitt byttet om på navn på for eksempel kattene som het Spraglepels og Spraglefjes. Jeg skjønte det fordi jeg hadde blitt kjent med figurene, men det var veldig irriterende.

Bør andre lese denne boka? 

Jeg syntes alle burde lese boka så mitt svar er ja!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! I❤ this book

Langlista - Bokbloggerprisen 2016

Under 48 timer har det gått siden vi sendte inn våre nominasjoner, likevel har vi rukket å vente spente i en hel evighet på langlista til Bokbloggerprisen 2016.

I år har jeg vært ekstra spent på langlista, i fjor studerte jeg og fikk ikke lest så mange bøker eller blogger som jeg ønsket. Derfor hadde jeg ikke så mye oversikt over hvilke favoritter de andre bokbloggerne har fra 2016.

De nominerte i klassen årets roman er:

• Leiligheten av Nora Szentiványi
• Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm
• Du er så lys av Tore Renberg
• Hviskeren av Karin Fossum
• Hennes løgnaktige yter av Selma Lønning Aarø
• Arv og Miljø av Vigdis Hjort

De nominerte i åpen klasse er:
• Bøddel av Torgrim Sørnes
• 60 damer du skulle ha møtt av Jenny Jordahl og Marta Breen
• Um sakne springe blome av Cathrine Blaavinge Bjørnevog
• To Søstre av Åsne Seierstad
• Blodskraft av Lise Grimnes
• Lars er LOL av Iben Akerlie


Jeg har lest 2,5 bok av de nominerte, Lars er LOL, Blodskraft og Leiligheten (jeg er så inderlig glad for at denne er på lista), så nå er det bare å brette opp armene og finne ut av hva det er de andre bloggerne har latt seg begeistre av. Kanskje finnes det noen nye favoritter blant de nominerte?

And then, this happened :O Og resten er enten reservert eller lånt på eBokBib. Så får vi se hvordan det går da. Alt må jo ikke leses nå, men det å ha muligheten er jo alltid fint.

Finner du noen overraskelser eller kanskje totalt ukjente titler på lista?

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Lyrikk på en søndag - En smakebit

Bokåret 2017 har fått en flying start. Fem bøker har det blitt, fire av disse var siste innspurt før gårsdagens nominasjon til den norske Bokbloggerprisen 2016.

De to siste titlene jeg rakk å få med meg var diktsamlinger, begge berørte meg på hver sin måte. Ingvild Lothes diktsamling Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt ramlet jeg over på Instagram dan Hvaskaldulese la ut et bilde av den.

Det som først pirrret nysgjerrigheten min var det originale og flotte bokomslaget. Det et omslag som sikkert vil vekke både interesse og kanskje avsky hos enkelte. Dikter-jeget vokser fra diktets start til slutt, noe som også gjenspeiles i utviklingen på omslagsillustrasjonene.

Den andre diktsamlingen jeg leste var Syv somre og femten vintre av Ylva Ambrosia Wærenskjold. Ubehagelige dikt, men viktige, dikt som helt tydelig handler barn, eller dikter-jeget, som har opplevd fysiske overgrep og omsorgssvikt i barndommen. Dette kommer blant annet fram av offentlige dokumenter som er en del av enkelte av diktene.

Diktene viser hvordan et menneske og de rundt kan bli påvirket av en barndom preget av vold. Det er intenst og smertefullt. Litt varierende kvalitet på diktene, men jeg likte det meste av det jeg leste veldig godt. Min kunnskap om dikt er veldig begrenset, så jeg kan ikke uttale meg om så mye annet enn hvordan dikt får meg til å føle noe.

Det var et par smakebiter fra bøkene jeg har lest de siste dagene.

Hvordan har leseåret ditt begynt?

An InLinkz Link-up

Hvordan delta med en smakebit?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.

Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.